Hvordan vet man at forholdet er helt dødt? Og ikke i en bølgedal?

[AnonymBruker]

Når man bor sammen, og har bodd sammen en stund, så vet man at forhold går opp og ned. Man irriterer seg kanskje over "alt" partneren gjør en periode, og man krangler mer enn man kanskje bør. Så kommer de gode periodene igjen, og man er som "nyforelsket". Det er klart at når man har bodd sammen i flere år, og kanskje har barn, så kan man ikke sveve rundt på en rosa sky hele tiden. Hverdager er det det er flest av.

Men hvor lenge er det vanlig at disse dårlige periodene varer? Hva når en periode har vart i årevis, og man har prøvd å gjøre det bedre, uten hell, og man føler at man ikke elsker partneren lenger.

Hvor går grensa for hva som er "en dårlig periode" og når man bør innse at det ikke er mer å fikse? Når vet man helt sikkert at man ikke elsker noen lenger, og ikke bare er midlertidig "blindet" pga "en dårlig periode"? Når vet man at alt er dødt og ikke kan vekkes til live igjen?

Det ble kanskje litt vel filosofisk og kanskje det ikke finnes noen klare svar, men håper noen kan dele noen tanker.

Anonym poster: cddba6b700c7cbad3a5a37ae538ca907

[Gjest Gjest]

Vanskelig å si, men kanskje når du ikke tenker over det når den andre er borte, ikke savner h'n lenger. Du synes du klarer deg like godt alene og har mistet den parfølelsen?

Når du på alvor begynner å se deg om etter andre.

[Gjest Purple Haze]

Jeg vil si at når de dårlige dagene blir fler enn de gode over lang tid, er det ikke lenger snakk om en bølgedal. En bølgedal er mer kortvarig, og man er innstilt på å fikse problemene og finne tilbake til hverandre. Man har rett og slett lyst til å bli kjærester igjen og legge det vanskelige bak seg. Har man ikke noe ønske om det, er det mer enn bare en bølgedal.

[Mrs. Jones]

Likegyldighet er det motsatte av kjærlighet. Når du vil at partneren din skal ha det bra, bare ikke i nærheten av deg, og når det vil glede deg at partneren fant seg en ny kjæreste, da er du ferdig med forholdet og du elsker han ikke lenger.

[AnonymBruker]

Når det ikke plager deg når du tenker eller gjør ting du veit ville gjøre partneren utrolig vondt fks utroskap eller annet svik.

Anonym poster: 765f8dd82454dcb0e9104dc031a64cbe

[AnonymBruker]

Drar opp denne gamle tråden fordi jeg lurer på om noen flere har tanker om dette?

Anonymous poster hash: 4073a...cfa

[Amarinda]

Jeg tenker at hvis tanken på å være uten eller miste den andre ikke plager deg, da er forholdet dødt.

[Gjest Gjest]

Henger meg på denne jeg og.

Når er ett forhold dødt, er det nå følgende slår til :

-ikke nærhet

-ikke kjærlighet

-ikke sex

-ikke felles venner, eller begrenset

-ikke få lov til å ha familie på besøk

-ikke få lov å ha venner på besøk

-mange og lange krangler

-hun er utro

-lyver om meg og ungene

Forøvrig ifølge stjernetegnene våres skulle vi passe sammen.

Så det er vell mange punkter der som slår inn.

[AnonymBruker]

Henger meg på denne jeg og.

Når er ett forhold dødt, er det nå følgende slår til :

-ikke nærhet

-ikke kjærlighet

-ikke sex

-ikke felles venner, eller begrenset

-ikke få lov til å ha familie på besøk

-ikke få lov å ha venner på besøk

-mange og lange krangler

-hun er utro

-lyver om meg og ungene

Forøvrig ifølge stjernetegnene våres skulle vi passe sammen.

Så det er vell mange punkter der som slår inn.

Jeg er på det stadiet der jeg lurer på om mitt forhold bare er dødt, at det ikke er noen vei tilbake.

Vi har lite sex, omtrent ingen nærhet, han sovnet ofte på sofaen, krangler mye om småting og store ting. Når jeg tenker på å ligge med en annen mann så er det ikke lenger så utenkelig. Når jeg tenker på han utro så er det ikke særlig vondt lenger.

Når jeg tenker på brudd så er kun det som blir vanskelig av praktiske årsaker det som stopper meg.

Anonymous poster hash: 70dd9...8ad

[Gjest Funky Punk]

Om man blir i forholdet kun pga det praktiske/økonomiske, ja da mener jeg at forholdet er dødt og man burde avslutte det.

Dersom det fortsatt er følelser igjen, men at man har kjørt seg fast i feil spor, da burde man jobbe for å løse problemet og komme tilbake til der hvor man en gang var.

[Gjest Gjest]

Om man blir i forholdet kun pga det praktiske/økonomiske, ja da mener jeg at forholdet er dødt og man burde avslutte det.

Dersom det fortsatt er følelser igjen, men at man har kjørt seg fast i feil spor, da burde man jobbe for å løse problemet og komme tilbake til der hvor man en gang var.

Støttes !. Kloke ord der.

Men i dagens samfunn klarer man seg ikke alene økonomisk. Prisene er for høye rundt omkring om en da ikke flytter til fjells.

Da mister en kontakt med ungene.

Jeg var innstillt på å prøve på nytt, men det viser seg at hun ikke gidder noe.

Har prøvd alt ifra min side som hun har befalt. Jeg er gjest #8.

[ainna]

Tenker det handler like mye om å ta et valg, og innstille seg på noe, enten den ene eller den andre veien. Tror ikke det bare "skjer" at følelsene går over. Vi kan styre ganske mye selv.

Hvordan komme seg ut av det?

Hvordan finne tilbake?

Hvordan komme seg på igjen eller opp igjen etter en nedeperiode?

- tenker det er like relevante spørsmål...

[Gjest navnelapp]

Eg tenker at viss ein kan snakke saman, både om enkle og vanskelege ting utan at det blir ein krangel, då er det håp. Viss ein er villig til å prøve terapi, samlivskurs eller liknande, kan det gå seg til. Viss ein kan dele ei flaske vin, spørje kvarandre korleis dagen ha vore, planlegge ferie eller neste familiefest, så har ein det bra. Viss ein kan stole på at avtalar vert holdt, at ein får svar og at ein er open om kvar ein skal, så er det håp.

Viss ein kan ligge tett inntil kvarandre når ein legg seg om kvelden, sjølv om det ikkje er sex inne i bildet, viss det kjennest naturleg med hud mot hud, viss ein klemmer og gir kvarandre kyss når ein reiser bort, då er det håp. Viss alt dette er borte derimot, skal det mykje til for at forholdet skal kunne reddast.

[Gjest navnelapp]

Henger meg på denne jeg og.

Når er ett forhold dødt, er det nå følgende slår til :

-ikke nærhet

-ikke kjærlighet

-ikke sex

-ikke felles venner, eller begrenset

-ikke få lov til å ha familie på besøk

-ikke få lov å ha venner på besøk

-mange og lange krangler

-hun er utro

-lyver om meg og ungene

Forøvrig ifølge stjernetegnene våres skulle vi passe sammen.

Så det er vell mange punkter der som slår inn.

Her er det ei lang, lang rekke med punkt som hadde fått meg til å flytte ut prompte. Drit i stjernene.

[pusekatta]

Når du heller vil gå å vaske doen, enn å ha sex eller kose med ham. Og, som nevnt over her; likegyldighet. Hvis han hadde vært utro, så hadde du ikke blitt lei deg. DA er du ferdig.

[bebisss]

Kanskje en god ide å reise vekk for en periode, la han passe barna mens du er vekke eller ta sommerferien alene ett sted og finne ut hva du føler, om det er savn eller om du koser deg mest alene.

Det var en tid jeg var ganske lei alt sammen, og mannen min også, jeg reiste vekk til mine foreldre en periode, og jeg merket hvordan jeg savnet han mer og mer, og han savnet meg mer og mer helt til han nesten tryglet meg om å komme hjem igjen. Da jeg kom tilbake var ting mye bedre.

Man er ikke nyforelska hele forholdet. Jeg får ikke sommerfugler i magen når jeg ser han, jeg har tiden jeg koser meg mest i mitt eget selskap, men jeg elsker å være sammen med han fordeom, og jeg elsker han og blir kvalm av å tenkte på livet uten han.

Det beste jeg gjorde i vårt forhold var å reise vekk en liten stund, det tok oss 2 uker før jeg reiste hjem igjen, hadde jeg ikke dratt hadde vi kanskje ikke vært sammen idag. Jeg tar meg hvertfall en slik reise i året, det er godt for oss begge to.

[bebisss]

I mitt andre forhold gikk det så langt at jeg ble kvalm, bokstaveligtalt av å se trynet på fyren. Når han kysset meg kastet jeg opp, det var siste gang han kysset meg.

[AnonymBruker]

Parterapi

Anonymous poster hash: 58c81...026

[Gjest Kv84]

Flere bølgedaler enn glade dager så sier det seg kanskje... Og når man ikke klarer å diskutere vennlig med hverandre lengre...

[Gjest Gjest]

Jeg hadde et krav om familieterapi,Jeg sa til han enten vi drar til en familieterapi eller snakke med dine foreldre for å få dette forholdet til å funke(jeg følte at det ikke hjalp at vi snakket med hverandre selv ,jeg hadde behov for en tredje person som kan høre på oss,og gi oss noen tips)han VILLE ikke.Og vet du hva jeg sa ok bye,jeg orker ikke mer:-)