Bachelor i medisin

[AnonymBruker]

Tenker ikke på sånn tullebachelor, men leser at regjeringen ønsker å dele opp medisinutdanningen i norge slik at man ikke mister alt om man ikke gjennomfører.

Utviklingen internasjonalt går mot inndeling av medisinutdanningen i bachelor- og mastergrad, blant annet som følge av Bologna-prosessen. Danmark har innført en slik modell, med treårig mastergrad slik at samlet studielengde fortsatt blir seks år. I Norge ønsker Universitetet i Bergen å gjøre det samme, og det pågår diskusjoner også ved de andre universitetene som tilbyr medisinutdanning. Det er viktig at en bachelorgrad i medisin blir en selvstendig yrkeskvalifikasjon. På linje med bachelorgrad i psykologi vil den kunne gi relevant kompetanse for eksempel for helseadministrativt arbeid, gjerne i kombinasjon med tilleggsutdanning i for eksempel økonomi og ledelse eller jus. Det vil være positivt at studenter som finner ut underveis i medisinstudiene at de ikke ønsker å bli lege, har mulighet til å avslutte studiet med en fullført grad som kan brukes i arbeidslivet. Fullført og bestått seksårig medisinutdanning vil fortsatt være kravet for å kunne arbeide som lege.

Regjeringen vil:

• 
  Gå i dialog med universitetene om endringer i grunnutdanningen i medisin i lys av endrede behov i yrkesfeltet.
  
• 
  Åpne for at medisinstudiet kan organiseres i en treårig bachelorgrad fulgt av en treårig mastergrad, forutsatt at bachelorgraden fungerer som en selvstendig yrkeskvalifikasjon.
  

http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/dok/regpubl/stmeld/2011-2012/meld-st-13-20112012/9/7.html?id=672925

Noen som vet noe mer om dette og om det kanskje går igjennom? Ser ikke helt argumentene mot ordningen. Det koster ingenting, og kravet om "selvstendig yrkeskvalifikasjon" har man jo tøyd ganske mye med andre bachelorgrader.

Anonym poster: 40129ea6c9ed90508da09103717776ce

[AnonymBruker]

Selvfølgelig koster det penger å gjøre om på dette. For det første må man da utvikle nye studieplaner og få disse igangsatt - for å få satt sammen fag som kvalifiserer til å stå som en selvstendig grad så regner jeg med at man må endre rekkefølge på faginnholdet i forhold til sånn som det er lagt opp på medisinstudiet nå. Og en bachelorgrad krever at man har skrevet en ganske stor bacheloroppgave og at denne har blitt både veiledet og sensurert av høyt kvalifiserte fagfolk. Tror du det er gratis?

I Tromsø har de nå første kull med den nye studieplanen for medisin, en studieplan som ikke har blitt revidert i så stor grad siden de begynte å utdanne leger der oppe. Prosessen med ny studieplan har vært både tid- og ressurskrevende, og de kommer neppe til å ville gjøre noen drastiske endringer med den på mange år fremover!

Har man fullført tre år på dagens medisinstudium så kan det absolutt brukes som god CV-mat. Sett bort fra bacheloroppgave og bachelorvitnemål fremfor karakterutskrift - hva er fordelen med å ha det som en bachelor? Hvis fagene er de samme?

Bachelorgraden i psykologi inneholder forresten helt andre ting enn de tre første årene på psykologi profesjonsstudium. Noen fag har de felles, ja, men bachelorgraden i psykologi er ikke en klinisk grad. Om det skal være noe tilsvarende på medisin med bachelor + master, så representerer det rett og slett et stort tilbakeskritt dersom pasientkontakt kun skal foregå i de siste tre årene. Men da skjønner man jo hvorfor Bergen ønsker å kaste seg på, deres medisinstudium er jo utdatert som fy sammenlignet med NTNU, UiO og UiT.

Ønsker man å jobbe med helseadministrativt arbeid, så finnes det gode alternativer med feks. medisin årsstudium pluss relevant utdanning (ledelse, økonomi, administrasjon) eller sykepleie + master i for eksempel helseledelse. En endring fra 6-årig profesjonsstudium til treårig bachelor og treårig "master" er en unødvendig endring.

Anonym poster: dcc2c7815c9548f87a387331846478c3

[AnonymBruker]

Selvfølgelig koster det penger å gjøre om på dette. For det første må man da utvikle nye studieplaner og få disse igangsatt - for å få satt sammen fag som kvalifiserer til å stå som en selvstendig grad så regner jeg med at man må endre rekkefølge på faginnholdet i forhold til sånn som det er lagt opp på medisinstudiet nå. Og en bachelorgrad krever at man har skrevet en ganske stor bacheloroppgave og at denne har blitt både veiledet og sensurert av høyt kvalifiserte fagfolk. Tror du det er gratis?

Anonym poster: dcc2c7815c9548f87a387331846478c3

Nei, det er ikke noe krav om bacheloroppgave og kravene for hva som kan regnes som en selstendig grad setter man omtrent selv(må ha 180 studiepoeng, en viss andel av emnene på være innenfor samme fag og alle fagene kan ikke være innføringsemner). Tror ikke man vil legge om studiet, det må i såfall være svært lite, neppe noen medisinprofessorer som går med på å prioritere best mulig bachelorgrad fremfor best mulig legeutdanning.

Har man fullført tre år på dagens medisinstudium så kan det absolutt brukes som god CV-mat. Sett bort fra bacheloroppgave og bachelorvitnemål fremfor karakterutskrift - hva er fordelen med å ha det som en bachelor? Hvis fagene er de samme?

Fordelen er jo nettopp papirene Man får vel ikke noe som helst om man dropper ut av studiet nå, og det er jo greit å ha noe å vise til arbeidsgiveren. I tillegg er det krav om bachelorgrad ved opptak til master.

Men da skjønner man jo hvorfor Bergen ønsker å kaste seg på, deres medisinstudium er jo utdatert som fy sammenlignet med NTNU, UiO og UiT

Hva mener du med utdatert? det er vel bare annerledes. Jeg har ikke studert medisin og skal ikke skryte på meg at jeg kan si noe vettugt, men hvor utdatert kan det være å vente med pasietkontakt til de siste fire årene som bergen når man gjør det på de beste universitetene i verden(USA). Men nå har jeg sagt at man ikke må legge om utdanningen og jeg tviler på at de vil det, utdanningen av leger vil bli prioritert.

Anonym poster: 40129ea6c9ed90508da09103717776ce

[jos]

Jeg håper de gjør det. Har selv gått 3,5 år på medisinstudiet i Norge før jeg valgte å droppe ut og begynne med noe annet. Hadde jeg kunnet fått det godkjent som bachelor hadde det vært supert. Jeg skulle ønske at vi som liker og er god på det teoretiske, men som ikke mestrer legerollen og ikke trives med pasientkontakt kunne hopper på en mere teoretisk mastergrad i medisin, tror de har noe slikt i Trondheim. Det er stort behov for folk som har medisinsk kompetanse i offentlig forvaltning, hvor man driver med utredning av helseproblemstillinger eller driver med saksbehandling av spørsmål som er av medisinsk karakter, eks lese og forstå spesialisterklæringer etc

[AnonymBruker]

Har man fullført tre år på dagens medisinstudium så kan det absolutt brukes som god CV-mat. Sett bort fra bacheloroppgave og bachelorvitnemål fremfor karakterutskrift - hva er fordelen med å ha det som en bachelor? Hvis fagene er de samme?

Anonym poster: dcc2c7815c9548f87a387331846478c3

Man kan ikke fortsette på en master, og sitter ikke igjen med en grad man kan bruke til noe spesielt med mindre man tar enda en bachelor.

Anonym poster: ac86bdb2a204d46e4ca07bbf9afb032c

[AnonymBruker]

(Bare en kommentar til tidligere "taler": Jeg har studert medisin i Bergen, og kan garantere at studiet ikke er utdatert Man har bare en annen modell her med 2 år preklinikk og 4 år klinikk, som tilsvarer modellen de bruker de fleste steder i verden. Fordelene med det er at du er gjennom all basalkunnskap - all anatomi, fysiologi og biokjemi/kjemi/cellebiologi - i den friske kroppen før man begynner å lære hvordan den syke kroppen er og hvordan den skal behandles. I tillegg har man mange flere eksamener - gjerne opp mot 10 på et år, i stedet for en avsluttende eksamen hvert år som man har mange andre steder. Jeg var også skeptisk til denne modellen før jeg begynte siden jeg hadde hørt så mye negativt om den, men nå ser jeg bare fordeler. Fordelen med å studere f.eks. i Oslo er at man ser pasienter fra nærmest første uke på studiet, men når man ikke har noen kunnskap er det begrenset hvor mye man får ut av det. Jeg har også blitt litt overrasket over å snakke med studenter på 4.-5. år fra Oslo som ikke kan f.eks. bekken-anatomi, fordi de ikke lærer det før de har gynekologi sent i studiet. Så det er fordeler og ulemper med alle modeller.)

Nå skal de jo gjøre om på studiemodellen i Bergen, men jeg håper de beholder et visst skille mellom preklinikk og klinikk.

Fordelen med en bachelor+master-grad er jo at man sitter igjen med en grad som kan brukes til noe hvis man finner på å slutte studiet etter 3 år. Jeg vet om noen som har hoppet av studiet etter 3-4 år, og de har jo ingen papirer på de årene de faktisk har brukt på studiet. Andre fordeler ser jeg egentlig ikke, for jeg regner med at de fleste plassene uansett vil bli satt av studenter som ønsker full legeutdanning, så noen reell sjanse til å ta bare en bachelor i medisin hvis man ikke har toppkarakterer vil det vel ikke bli?

Anonym poster: 722c97be00b541ed29023cd8b23d3285

[Gjest alille]

Det er jo utrolig dyrt å IKKE dele det opp i en bachelor + master også. Med dagens ordning må studenter som har noen år på medisin begynne på bar bakke (ny bachelor) for å kunne ta seg en master. Det er dyrt, svært dyrt, å utdanne unge mennesker om igjen og om igjen fordi de 3 første er ubrukelige (i forhold til videre studier). Samfunnet kan spare mye penger på å tillate medisinstudenter med 3 år bak seg å søke på en master, i stedetfor å kreve at de starter på ny.

Så at det er dyrt å innføre bachelor er rett og slett et svakt argument.

[Pankreas]

De jeg kjenner eller vet om som har sluttet på medisin, har begynt på juss, sivilingeniør, psykologi osv., altså yrker hvor en bachelor ikke ville hjulpet noe som helst siden dette også er lange, "integrerte" mastere/profesjonsstudier. Man får jo dessuten karakterutskrift, så man har selvfølgelig papirer på at man har fullført x antall år på medisin, selv om man ikke har et bachelorvitnemål.

[jos]

Jo men det er vel fordi valgmuligheten ikke er der, tok selv juss isteden etter 3,5 år på medisin, men hadde man kunne tatt en mastergrad i medisin som var mer teoretisk rettet enn profesjonsstudiet hadde jeg hoppet rett på. Vi som slutter på medisin velger ofte utdanninger som gir sikre yrke siden vi allerede har knølet bort noen år på medisin. Jeg kunne tenkt meg at medisin var inndelt slik som psykologi. Et masterstudium og er profesjonsstudium. Oss som ikke vil jobbe med pasienter kunne da slippe all klinikken som de har på profesjonsstudiet.

[jos]

Jo men det er vel fordi valgmuligheten ikke er der, tok selv juss isteden etter 3,5 år på medisin, men hadde man kunne tatt en mastergrad i medisin som var mer teoretisk rettet enn profesjonsstudiet hadde jeg hoppet rett på. Vi som slutter på medisin velger ofte utdanninger som gir sikre yrke siden vi allerede har knølet bort noen år på medisin. Jeg kunne tenkt meg at medisin var inndelt slik som psykologi. Et masterstudium og er profesjonsstudium. Oss som ikke vil jobbe med pasienter kunne da slippe all klinikken som de har på profesjonsstudiet.