Evig singel?

[AnonymBruker]

Finnes det mennesker som er singel hele livet? Og hva er det i så fall som gjør at disse menneskene er alene?

Jeg er 27 år og sigel, kun hatt noen veldig korte forhold. Dette er ikke frivillig. Er det mulig noen mennesker bare ikke har kjemi med andre mennesker?

Skal nevnes jeg har mange venner, er rimelig oppegående og har ett greit utsenede. Men når det kommer til kjærlighet fungerer det bare ikke.

Anonym poster: c2f39e29ae1717a947633247b6e724b9

[AnonymBruker]

Skulle til å lage samme tråd selv. Nå er jeg 24 og har ikke så mange venner, men jeg er ganske sosial. Er student og fokuserer kanskje mer på det sosiale enn pensum:-) Men jeg får ikke kjemi med noen jenter, har prøvd ganske forskjellige strategier. Både å tilbringe tid med de oversosiale og de sjenerte. Synes selv jeg er over middels i utseende og folk liker jo å tilbringe tid med meg,

Anonym poster: ebfc032de3f78f838f6b7cb47197ac53

[AnonymBruker]

synes egentlig det er ganske trist, men kjenner folk godt opp i 30 årene som fortsatt er alene.... håper jeg ikke er en av de..

Anonym poster: c2f39e29ae1717a947633247b6e724b9

[Steinar40]

Det finnes alltid en viss andel av befolkningen som går igjennom hele livet som single.

Sikkert diverse ulike og individuell årsaker til at det blir sånn.

[AnonymBruker]

synes egentlig det er ganske trist, men kjenner folk godt opp i 30 årene som fortsatt er alene.... håper jeg ikke er en av de..

Anonym poster: c2f39e29ae1717a947633247b6e724b9

Faktisk noe av det jeg frykter mest. Kanskje fordi jeg har det for godt.. Men jeg er et sosialt dyr, liker å tulle og tøyse og diskutere. Som student fungerer jo ting ganske greit, som voksken tror jeg det blir verre.

Anonym poster: ebfc032de3f78f838f6b7cb47197ac53

[maja8522]

Det finnes alltid en viss andel av befolkningen som går igjennom hele livet som single.

Sikkert diverse ulike og individuell årsaker til at det blir sånn.

Regner med du er en av dem Steinar?

[maja8522]

Det finnes alltid en viss andel av befolkningen som går igjennom hele livet som single.

Sikkert diverse ulike og individuell årsaker til at det blir sånn.

Regner med du Steinar er blant dem?

[per78]

Dere i 20-årene har jo "god tid".. Det er verre med folk som er i 30-årene, da samfunnet forventer at man skal ha funnet seg noen. .

[maja8522]

Hehe hørt det før, men god og god.... Og når man ikke har møtt noen på 27 år sier det vel litt om personen... altså at det er vanskelig å finne folk man har kjemi med??

[mammamora90]

Hehe hørt det før, men god og god.... Og når man ikke har møtt noen på 27 år sier det vel litt om personen... altså at det er vanskelig å finne folk man har kjemi med??

Jeg føler egentlig kjemi på mange måter blir litt missvisendes. Noen tror at om man har kjemi med noen oppdager man med en gang, men jeg føler at det har veldig mye med hvor åpne personene er.

Dater man noen som er ekstremt sjenert/introvert, så tror jeg man i mange tilfeller trenger lengre tid på å finne ut om man passer sammen, rett og slett for at noen mennesker trenger lengre tid på å bli trygge på andre personer til å "by" på seg selv i tilstrekkelig grad til å finne ut av noe. Slik er jeg selv, jeg trenger lang tid til å bli kjent med andre personer før jeg klarer å være meg selv 100%. Selvfølgelig varierer tiden litt, noen ganger kan det ta år (ja, faktisk år) mens andre ganger ei uke. Dette kommer jo veldig mye ann på hvor ofte man treffer hverandre og hvordan den andre personen er, jeg selv syns det går fortere om den andre personen er utadvendt.

Men det er ikke alltid, slik min erfaring er, at de man blir fortest tryggest på og derfor klarer å være seg selv med raskest, er de man nødvendigvis passer best sammen med. Jeg ser på "kjemi" som noe mer komplisert enn som så, men nå er jeg egentlig litt skeptisk til det med kjemi sånn generelt.

Endret 10. september 2012 av mammamora90

[Steinar40]

Jeg føler egentlig kjemi på mange måter blir litt missvisendes. Noen tror at om man har kjemi med noen oppdager man med en gang, men jeg føler at det har veldig mye med hvor åpne personene er.

Dater man noen som er ekstremt sjenert/introvert, så tror jeg man i mange tilfeller trenger lengre tid på å finne ut om man passer sammen, rett og slett for at noen mennesker trenger lengre tid på å bli trygge på andre personer til å "by" på seg selv i tilstrekkelig grad til å finne ut av noe. Slik er jeg selv, jeg trenger lang tid til å bli kjent med andre personer før jeg klarer å være meg selv 100%. Selvfølgelig varierer tiden litt, noen ganger kan det ta år (ja, faktisk år) mens andre ganger ei uke. Dette kommer jo veldig mye ann på hvor ofte man treffer hverandre og hvordan den andre personen er, jeg selv syns det går fortere om den andre personen er utadvendt.

Men det er ikke alltid, slik min erfaring er, at de man blir fortest tryggest på og derfor klarer å være seg selv med raskest, er de man nødvendigvis passer best sammen med. Jeg ser på "kjemi" som noe mer komplisert enn som så, men nå er jeg egentlig litt skeptisk til det med kjemi sånn generelt.

Ja, det å ha såkalt "kjemi" betyr dessverre ikke at man passer i sammen.