Frivillig barnløse: Hvorfor vil dere ikke ha barn?

[AnonymBruker]

Ja, hvorfor?

Anonym poster: 59322bf90cd31f6e44c5b662be2384b5

[AnonymBruker]

Fordi jeg er lykkelig uten og ønsker ikke ansvaret og bekymringene.

<br /><br /> Anonym poster: e05ea1997852e8e3f240ed5c738af3cd

[AnonymBruker]

Nå vil jeg ha barn, men i mange år var jeg veldig usikker. Grunnen til at jeg lente mot å ikke ville, var egentlig ganske diffuse, men jeg tror en stor del av grunnen var at jeg i mange år har slitt med depresjoner, og i de verste periodene hadde jeg mer enn nok med meg selv. Dette toppa seg da søsteren min tok livet sitt, og jeg begynte også å tenke på om det var noe jeg kunne finne på å gjøre (det var aldri noe tegn til at hun slet, så da tenkte jeg at jeg som jo faktisk sliter innimellom må jo ihvertfall være i faresonen), og jeg ville overhodet ikke sette barn og barnefar i den situasjonen som søsteren min sine nærmeste kom i.

Også var det nok litt egoisme involvert, jeg ville ikke ofre den fleksibiliteten jeg hadde, muligheten til å tenke bare på meg selv...

Anonym poster: b69e6b8b677f23a9b5b9537e787b8ec1

[Heart7086]

Gubben har barn fra før, jeg selv har aldri likt barn.

Jeg ønsker heller ikke barn gr. min familie, det er mye som går i arv(alt fra kreft til hjerte, lunge, osv) og jeg ønsker ikke gi dette videre.

Jeg har "forsont" meg med at jeg sannsynligvis en gang også kommer til å få kreft, og vil ikke at mine barn skal oppleve den smerten jeg hadde da jeg mistet min mor til kreften i slutten av 2009(for ikke å glemme tante og bestemor noen år tidligere.)

[Thalamus]

Først må jeg gå rundt med et levende vesen inni meg i ni måneder, før jeg må dytte det ut. Så bæsjer det og gråter og skriker og snørrer og jeg får ikke sove og blir sliten og grinete.

Så begynner det i barnehagen med mer snørring, sykdommer, utflukter, klær og utstyr som er livsviktig.

Og så kommer skolen med enda flere utflukter, bursdager, lekser, foreldremøter, konferansetimer, karakterer, oppvisninger, kakesalg og gud vet hva.

Ingen fritid, ingen spontanturer til Kina eller London. Vi må dra på barnevennlige hotell, med bamseklubb og underholdning. I tillegg har jeg ansvar for at den ungen blir en fungerende del av samfunnet, og så ansvarsfull er jeg ikke.

[AnonymBruker]

Gubben har barn fra før, jeg selv har aldri likt barn.

Jeg ønsker heller ikke barn gr. min familie, det er mye som går i arv(alt fra kreft til hjerte, lunge, osv) og jeg ønsker ikke gi dette videre.

Jeg har "forsont" meg med at jeg sannsynligvis en gang også kommer til å få kreft, og vil ikke at mine barn skal oppleve den smerten jeg hadde da jeg mistet min mor til kreften i slutten av 2009(for ikke å glemme tante og bestemor noen år tidligere.)

Antar det er bryst og/eller eggstokkreft du er arvelig disponert for. Har du tatt gentesten, og om du har gjort det og fått påvist genfeil, noen grunn til at du ikke gjennomfører forebyggende brystoperasjon så du slipper å ha det loddet hengende over skuldrene dine?

Anonym poster: b07e6e1ba14650620c8fa228db9acd5f

[Gjest Gjest]

vurderte selv lenge å ikke få barn. syns barn var klissete plagsom og tok all opmersomheten fra vennene mine. ja jeg forstod rett ogslett ikke verdien i å hverken få barn eller fostre barn. men så tikket den biologiske klokken og jeg fikk 3 barn (tvillinget tilogmed) du verden for en gave! men fyttigrisen for ett slit.

dem som velger å ikke få barn kan jo se seg litt rundt,ettter å ha reist verden rundt som dem vill opplev mye. det er jo ingen å fortelle det til !! jo dere kan fortelle det til mine barn,men det blir ikke det samme..og hvem skal besøke deg når du blir syk,hvem skal overta minnene om deg?

jo jeg er glad jeg fikk barn,og at jeg fikk barn sent.. for jeg har vert på livet uten barn og opplevd mye flott !!

[AnonymBruker]

Jeg har to vennepar som ikke skal ha barn. Pga sykdommer. I det ene paret er damen plaget av tinnitus i sterk grad, det er så ille at det er uaktuelt med barn som gråter, roper, bråker eller lager plutselige høye lyder i tide og utide. Når hun er på besøk hos oss som har barn, må hun ha øreklokker for å stenge lyden ute, og ikke få hodepine.

Det andre par velger bort barn pga angstproblemer, og en redsel for å føre dette videre.<br /><br /> Anonym poster: 45df7dcf992be05e7ab105c8e13be901

[AnonymBruker]

Jeg skal ikke ha barn, har bestandig visst det (og nå er det for sent), og jeg har ingen begrunnelse overhodet for det.

Hvorfor så voldsomt fokus på rasjonaliserende motiver? Jeg tror ikke folk har formulerbare grunner til å få barn heller, de bare konstruerer noen for seg selv (men så tilhører de flertallet og normaliteten, da, så de blir sjelden avkrevd grunnen, slik vi andre blir uavlatelig).

Anonym poster: ade8dd7fea18370a07adf716ebdb67ee

[Gjest Wolfmoon]

Jeg har rett og slett ikke kjent på dette ønske om å få barn. Så hvorfor skal jeg det da?

[Bonito]

Jeg er åpen for at ting kan endre seg etterhvert, selv om jeg nå er 31 og fortsatt ikke vil ha barn. Grunnene er enkelt og greit at jeg aldri har likt barn noe særlig, jeg syntes det er nok ansvar med pelsen jeg har og jeg er alt for glad i friheten min. Det å få barn virker (for meg) veldig innskrenkende, hemmende og skummelt. Som sagt er jeg åpen for at ting kan være annerledes om noen år, men jeg har enda ikke kjent noen rykninger i eggstokkene.

[MalloryK]

[Cata]

Jeg liker ikke barn, eller rettere sagt, jeg liker ikke små barn for de gjør meg usikre, og jeg er ikke noen naturlig omsorgsperson. Og for å få større barn (de er OK når de kommer opp i 7-8 års alderen så man kan snakke med dem på skikkelig vis), så må man nødvendigvis gjennom 7-8 år med små barn først...

Dermed besluttet jeg på et ganske tidlig stadium i livet at det var sikkert best for både meg og barna at jeg aldri fikk dem .

Så langt har jeg ikke angret på den beslutningen, selv om jeg av og til ser litt småmisunnelig på mine venninner som nå har barn i tenårene.

Edit: Tastefeil

Endret 10. september 2012 av Cata

[Rosalie]

Fordi jeg ikke har lyst på.

[AnonymBruker]

Hvorfor tror alle at hvis man ikke vil ha barn så er det fordi man vil reise jorda rundt? De to tingene har ingenting med hverandre å gjøre.

Jeg vil ikke ha barn fordi jeg ikke vil ha barn. Hvis jeg hadde villet ha barn ville jeg da reist mye bare barna ble store nok. Man har lov å ha med barn på fly (uheldigvis kan man si noen ganger).

Anonym poster: 329b31a688a864b4149f1d786fdcc23f

[Envy]

Fordi det er slitsomt og tidkrevende. Dessuten koster det penger og ressursser jeg ikke har for øyeblikket.

[Gjest gjest]

Unger er ok, men ikke noe jeg vil ha. Jeg er bare ikke så interessert i barn at jeg ønsker egne, selv om jeg har passet barn og omgås barna til søsken/ venner. Jeg er også for gammel så her blir det ingen :-)

Synes forøvrig at det er valget om å skaffe seg barn som krever en begrunnelse, og ikke motsatt. Har flere kolleger som har barn,uten å ha ønsket seg det. Stakkars barn, det virker som en kamp å unnslippe å "passe" egne barn.

[AnonymBruker]

Aldri hatt lyst på. De som har barn kan snakke så pent de bare vil om hvor rik tilværelsen er etter barn, men jeg hører historiene de forteller om hvordan det påvirker forholdet. Null sex, svigermor, ingen romantikk, kjeft og mas, og til slutt går de fra hverandre.

Anonym poster: 3f68849a7aff16813743a662139a4da0

[Envy]

Aldri hatt lyst på. De som har barn kan snakke så pent de bare vil om hvor rik tilværelsen er etter barn, men jeg hører historiene de forteller om hvordan det påvirker forholdet. Null sex, svigermor, ingen romantikk, kjeft og mas, og til slutt går de fra hverandre.

Anonym poster: 3f68849a7aff16813743a662139a4da0

For ikke å snakke om å holde barnebursdager, henting i barnehage, ingen tid til seg selv, leksehjelp, barn som blir mobbet, syke barn etc etc.

[Stinelin]

Jeg har barn, men forstår veldig godt dem som velger å ikke ha det. Er veldig glad i sønnen min, men ser ikke for meg at livet hadde vært fattig uten barn heller. Har aldri hatt særlig mye til overs for barn, og nå kjenner jeg at både livsstilen og ansvaret tynger. Er vant til frihet og spontanitet, det er nå fremmedord i heimen. Trøsten er at vi er i startfasen, og jeg vil tro det tar tid å komme inn i det. Det blir sikkert bedre om noen år.