AnonymBruker Skrevet 10. september 2012 #1 Skrevet 10. september 2012 Jeg har vært singel i snart 3/4 år etter et langt og til tider turbulent og vanskelig forhold, og trives godt med det. Men jeg håper at jeg skal treffe en jeg kan ha det fint og relativt ukomplisert med etter hvert, kanskje til og med få barn med. Tror jeg tidligere har spurt her inne hvorvidt folk trivdes som single - og som sagt takler jeg tilværelsen bra, mye som er enklere og friere når en er alene. Samtidig tenker jeg vel at mange (de fleste, nesten alle?) innerst inne ikke ønsker å være alene for bestandig, men stemmer dette? Anonym poster: f772bf05bdf3e5e1ec50d72d093a4885
missj85 Skrevet 10. september 2012 #2 Skrevet 10. september 2012 Jeg har vært singel i ett år og skal være det i minst ett år til. Fordi jeg er overvektig og venter på operasjon (pga kronisk sykdom som gjør at jeg ikke forbrenner noe) og jeg vil ikke ha noe forhold med noen når jeg hater kroppen min) Så jeg er firvillig og bestemt singel Savner noen av og til. Savner de små tingene. En å prate med, sove med, le litt med, finne på ting med og slike ting
Idril_M Skrevet 10. september 2012 #3 Skrevet 10. september 2012 Er man langtidssingel når man bare har vært singel i ett år? Jeg har vært singel i litt over ett år og har ikke vært klart for noe nytt før de siste ukene, så det har ikke akkurat vært spesielt bevisstt. Jeg håper ikke jeg kommer til å være singel for alltid, men tar det ikke for gitt at jeg finner noen igjen. Derfor fokuserer jeg på å ha det så bra jeg bare kan alene, så får en eventuell ny mann være en bonus.
AnonymBruker Skrevet 10. september 2012 #4 Skrevet 10. september 2012 Er man langtidssingle etter 1år?! Jeg går på 10`ende året som singel. Tok 2-3 år etter samboerforholdet på 15 år røk før jeg begynte å føle meg klar for å møte andre. Men møtte ikke den spesielle på alle mine dater i de neste årene etter det. Tenker ikke på kjærligheten i hverdagen, det ville bare vært deprimerende. så jeg har det fint med meg selv, er i balanse og harmoni og klager ikke på noe måte. Men det er klart at jeg håper å møte en å tilbringe livet sammen med en vakker dag Anonym poster: 04c2a1ec8d487386673006a3d8958313 1
fjærestein Skrevet 10. september 2012 #5 Skrevet 10. september 2012 Jeg tror jeg har vært singel i ca 6 år. Og akkurat nå ville jeg ikke hatt en partner for alt i verden og føler nå at jeg godt kan være singel, og lykkelig med det, livet ut. Jeg kan jo ikke garantere at jeg skifter mening. Det er derfor jeg skriver : "akkurat nå og nå". Jeg syns det er så uendelig deilig å være alene. Det forutsetter, antar jeg, at jeg har kontakt med gode venner. Dette er noe jeg må være bevisst på å få til og følge opp, fordi jeg trives så godt helt alene. 1
AnonymBruker Skrevet 10. september 2012 #6 Skrevet 10. september 2012 TS her - jeg fikk kanskje ikke klart nok fram hva jeg mente med langtidssingel - jeg synes jo ikke jeg selv har vært alene lenge, og tenker vel mest på det å ikke ønske seg kjæreste "i det hele tatt" for (u)overskuelig framtid? At man for eksempel har vært alene i 5-10 år og/eller ser for seg å fortsette sånn i minst 5-10 år til, og synes det er helt, eller mest, ok. Anonym poster: 300579796365f755cc6eb817293f801d
fjærestein Skrevet 10. september 2012 #7 Skrevet 10. september 2012 Syns vel jeg faller inn under den definisjonen.
missj85 Skrevet 10. september 2012 #8 Skrevet 10. september 2012 Jeg syntes at hva man velger selv er ens egen sak og evt "problem"
Mann1983 Skrevet 11. september 2012 #9 Skrevet 11. september 2012 Jeg er 29, nærmer meg 30. Aldri hatt noen kjæreste og trives veldig godt med det. Jeg har heller aldri hatt noen planer om å finne meg en kjæreste, bortsett fra når jeg var i 15-16 års alderen. Jeg steriliserte meg også for noen år siden, og det er ikke noe sjekketriks akkurat Men jeg er ingen forholdstype, blir heller ikke forelska, og jeg klarer ikke å se meg selv i noe forhold, føles ikke "naturlig" for meg. Men jeg har funnet andre meninger i livet. 1
L@vendel Skrevet 16. september 2012 #10 Skrevet 16. september 2012 Har vært singel i flere år, ca fem. Det er ikke det at jeg ser for meg å være singel til evig tid, men jeg trives godt med tilværelsen, setter stor pris på friheten, har nok å fylle tiden med, og tar det med ro. Er åpen for å endre status, men det skal mye til. 1
Gjest Lurifix Skrevet 16. september 2012 #11 Skrevet 16. september 2012 Jeg er sikkelig frivillig singel samtidig som det ikke er frivillig
AnonymBruker Skrevet 16. september 2012 #12 Skrevet 16. september 2012 Ja jeg er skikkelig frivillig singel. Har hatt noen seriøse forhold over mange år, og noen single år etter er konklusjonen fremdeles at jeg utvilsomt har det aller best alene. Ser ikke for meg at jeg kommer til å endre mening. Anonym poster: c85c56538b075b9e492b21dddec0c51c
gotthard Skrevet 16. september 2012 #13 Skrevet 16. september 2012 singel og for det meste happy happy har hvert singel i 13 år trur jeg det blir, om du ser bort i fra noen kortere forhold som varte noen mnd`r. trives som singel men kommer det ei som gir meg lyst til og kaste singeltillværelsen bort, så er muligheten absolutt til stede for at det skjer noe. men jeg trives som singel, gjør ting som jeg har lyst til og gjøre når jeg vil gjøre de, kan ha det jeg vil ha på veggen,og prioritere slik jeg vil... fordeler og bakdeler med alt egentlig vel.
Missandei Skrevet 17. september 2012 #14 Skrevet 17. september 2012 Jeg er veldig frivillig langtidssingel. De forholdene jeg har hatt har vært styrete og masete, og livet som singel har så langt vært mye bedre enn tiden jeg har vært i forhold. Jeg er veldig introvert, er helt avhengig av alenetid, og storkoser meg i mitt eget selskap, helst mange ganger i uken. Kollektiv var et mareritt for meg å bo i. Man blir liksom fortalt hele tiden at det er meningen man skal være to, alle er på søken etter sin bedre halvdel, og jeg har gjort det lenge selv, mest fordi jeg føler det har vært forventet av meg, fremfor at jeg faktisk har ønsket det selv. Nå er jeg i ferd med å innfinne meg at hva andre mener, og sosiale normer, ikke kan styre hvordan jeg skal leve mitt liv, og tenker derfor tanken på at det er godt mulig jeg forblir singel lenge, om ikke hele livet. Jeg har ett absolutt krav til en eventuell kjæreste, og det må være at han gjør livet mitt så mye bedre at jeg velger bort all den herlige alenetiden for å tilbringe tiden med han. At han gjør livet mitt så mye bedre at jeg ønsker å ha han der til enhver tid. Etter snart 30 år har jeg fortsatt ikke møtt et annet menneske jeg føler det slik for. Og jeg tenker nå at om jeg aldri møter denne personen, så er det helt greit, mye bedre å ha det supert alene enn å pine meg igjennom et forhold fordi det er sånn det skal være. Men om jeg en dag møter en person som får meg til å føle det slik, vil jeg selvsagt ikke la den sjansen gå fra meg. 2
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå