Medisin i Polen, mindre utdanning?

[AnonymBruker]

Hei, har hørt at medisinstudentene som tar studiet i Polen, har mye mer ferie enn de i norge og resten av øst/sentraleuropa. Noen som vet noe om det og om man får mindre utdanning i Polen enn de andre landene pga kortere semestre?

Anonym poster: 326a43eb3770987359aeb0683e5d69f9

[AnonymBruker]

Jeg jobbet med en Polen-student i sommer, vedkommende skrøt av ferie fra juni til oktober. Nå ligger h*n på stranda i Spania i et par måneder...

Ut fra kunnskapsnivået hos den personen jeg jobbet med (i forhold til antall tilbakelagte studieår), så frister det å si at nei, de lærer ikke like mye der borte som andre steder Men det er mulig jeg møtte på det råtne eplet i kurven...

Anonym poster: 7e72799b4e25a397a02453a5610003b3

[ninuska_]

Min venninne studerer i Polen. Hun har nesten ikke juleferie, men hun har veldig lang sommerferie - fra juli til oktober. Jeg tror semesteret er lagt opp på en annen måte, og det betyr jo ikke at de får mindre utdanning som i at de lærer mindre

[Gakkepus]

Ferien er lang. Den begynner i slutten av juni - begynnelsen av juli alt ettersom når man har siste eksamen. Men det spiller ingen rolle på det punktet. Medisinstudenter fra Polen får seg jobb i Norge, og mange velger til og med å påstå at utdanningsnivået er mye høyere.

[Lula25]

Hei..Jeg er lege og studerte i Hviterussland, øst-Europa altså. Vet ikke noe sikkert om polsk utdanning men da jeg studerte så hadde vi sommerferie bare i 1-1.5 måned pga . Kommer an på hvor lang sommer praksis hadde vi.

Og det jeg ville si at jeg vet ikke om andre yrker eller slags utdannelser men synes at kvalitet av medisinsk utdannelse ligger omtrent på samme nivå i de fleste landene i Europa i hvert fall. Det er jo medisin og man kan liksom ikke utelukke eller velge bort fag eller området eller emne. Alt er oppfunnet mange mange år tilbake så det er ferdigheter og kunnskap som alle studenter må kunne uansett land.:-)

[kareen]

Vet de starter semesteret 1. oktober mange steder. Men juleferie og spring break er på 1 uke, så er ikke så mye ferie akkurat. Sikkert litt forskjell fra skole til skole.

[AnonymBruker]

Ei jeg kjenner som studerer i Polen hadde juleferie fra 15. desember og fri helt til 9. januar nå sist jul. I tillegg til sommerferie fra juni til oktober og to ukers vinterferie, en ukes påskeferie osv. Argumentet for den latterlig lange sommerferien deres er vel at de har krav om én måneds praksis i en helsejobb, men hvilke medisinstudenter er det som ikke jobber på sykehjem, sykehus, legekontor osv. på sommeren? Jeg kjenner knapt noen.

Venninna mi syter mye over at de må "lære så sinnsykt mye", men når jeg spør litt dypere så viser det seg jo at de bruker samme bøker som oss (jeg studerer et sted i Norge) eller tilogmed bøker som vi får anbefalt som oppsummering/repetisjon i tillegg til større bøker som vi har. Jeg tror at en del utenlandsstudenter havner i forsvarsposisjon; de hadde ikke karakterer til å komme inn i Norge, og da må de prøve å forsvare at de "likevel blir like flinke" (eller helst flinkere) enn de som utdannes feks. her i Norge, og de må fremstille utdanningen der som ekstra hard (for selv å kunne virke bedre). Når karakterkravet for å komme inn i østblokklandene er på rundt 4, mot ca 5,5 i Norge (og det er faktisk ganske stor forskjell!), så sier det seg vel også selv at de som studerer i Norge i de fleste tilfeller stiller sterkere teoretisk enn de som ikke kommer inn her. Da er det bare naturlig om det kreves mer jobb av de som reiser utenlands, for å komme gjennom studiet...

Når det gjelder leger etter utdanningen, så har turnustjenesten fungert ypperlig som en trening til å bli gode leger. Både de som har studert i Norge og de som har studert i utlandet trenger de årene for å bli gode klinikere og "komme inn i systemet", men dette gjelder nok spesielt for de som har studert i Øst-Europa og som knapt har kunnet kommunisere med pasientene sine pga. språkproblemer (å bruke tolk er ikke det samme som å faktisk forstå språket og kunne snakke fritt), og fordi de gjerne har mindre trening med kliniske prosedyrer og med norske rutiner (for eksempel for antibiotikabruk). Mitt inntrykk fra både egen arbeidserfaring og samtaler med bl.a. overleger er at Polen-studenter stiller et hakk svakere enn de som er utdannet eksempelvis i Norge, Tyskland eller Ungarn. Polen er visst mer blitt en "legefabrikk" enn de andre landene i øst...

TS: hvis du vurderer å studere i Polen fordi du har hørt at det "er lettere der", så skyter du deg selv i foten. Skal du bli lege så bør du være interessert i å skaffe deg så mye kunnskap du overhodet kan klare. Ellers er du rett og slett en egoist. Du skal jo faktisk ha ansvar for menneskers liv og død, og da er det en fordel å ha kunnskapene i orden! Videre, så vil Norge etter hvert få et legeoverskudd, og turnustjenesten i sin opprinnelige form hvor alle som meldte seg på, hadde krav på å få turnusjobb, er historie. Nå må man selv søke om LiB-stillinger og da spås det at det kommer til å bli hardere for utenlandsstudenter å få jobb enn for de som studerer i Norge. Om det faktisk stemmer at Polen rangeres nederst (dette har jeg også sett blitt diskutert på internett, i tillegg til min egen erfaring, så det er kanskje noe i det?) så er det ikke noe sjakktrekk å begynne et legestudium i Polen nå fremover... Tidligere har man stått mer eller mindre jevnt etter fullført turnus, men nå kan det komme til å bli et problem å få den første jobben når man er ferdigstudert utenlandsstudent, fordi de som utdannes i Norge i mindre grad trenger å læres opp og dermed er mer attraktive å ansette.

Anonym poster: 4739e469619f997c4bb60b9bcf71da77

[AnonymBruker]

Venninna mi syter mye over at de må "lære så sinnsykt mye", men når jeg spør litt dypere så viser det seg jo at de bruker samme bøker som oss (jeg studerer et sted i Norge) eller tilogmed bøker som vi får anbefalt som oppsummering/repetisjon i tillegg til større bøker som vi har. Jeg tror at en del utenlandsstudenter havner i forsvarsposisjon; de hadde ikke karakterer til å komme inn i Norge, og da må de prøve å forsvare at de "likevel blir like flinke" (eller helst flinkere) enn de som utdannes feks. her i Norge, og de må fremstille utdanningen der som ekstra hard (for selv å kunne virke bedre).

Anonym poster: 4739e469619f997c4bb60b9bcf71da77

Det tror jeg også, men det er ikke så rart heller da, er jo ingen som vil føle seg som B-leger. I tillegg skal man jo være stolt over utdanningen man tar, det er i hvertfall målet for de fleste utdanningsansvarlige. Stolthet fører gjerne med seg motivasjon.

Men uansett takk for hjelpen fra både deg og de andre som svarte. Og målet mitt er ikke å velge det letteste medisinstudiet, men ønsker litt info før jeg bestemmer meg. Men legger til et spørsml til, med mye ferie så får man jo mer tid til deltids/sommerjobber. Teller det positivt som del av utdanningen eller får man lite igjen av den ekstratiden man bruker på jobb i forhold til det man mister av studie?

Språk blir sikkert et problem, ideelt sett burde man sikkert lære seg språket, men noen som vet om det kanskje velges ut en del pasienter som snakker f.eks tysk? eller tas alt på tolk om man ikke kan språket?

På den andre siden er kanskje ikke polsk så vanskelig å lære om man først er der i seks år.

Anonym poster: 326a43eb3770987359aeb0683e5d69f9

[AnonymBruker]

Anonym poster: 326a43eb3770987359aeb0683e5d69f9

Siste svaret var fra meg TS.

Anonym poster: 326a43eb3770987359aeb0683e5d69f9

[AnonymBruker]

TS: Sråket må du lære deg. Det er krav om at du skal kunne kommunisere med pasienter på polsk, uten tolk, når du begynner på klinikk, som oftest 4. året. Består du ikke språkkursene som du vil måtte ta ved siden av fullt studium, får du rett og slett ikke fortsette utdanningen når du skal begynne på klinikk.

Anonym poster: 187d88fef7520c7ee0343e77fa55501c