Er jeg urimelig?

[AnonymBruker]

Ja, sånn er det:

Jeg og samboer venter vårt første barn sammen og ting jeg ikke har behøvd å tenke over før må nå tenkes over...

Jeg har en jobb som gjør at jeg blir nødt til å få en del hjelp av andre til barnepass i de periodene min samboer er borte i jobbsammenheng. På min side er det ingen jeg kan benytte meg av, unntatt min far. Og det er der problemet ligger....

Min far har vært alkoholiker i snart 10 år. Han har hatt perioder hvor han har vært tørrlagt og perioder hvor han har slitt mye. Min barndom har vært preget av dette.

Jeg vil jo at min far skal delta aktivt i sine barnebarns liv, men klarer ikke helt å stole på han. Han har nå vært tørrlagt i snart 2 år, med en liten sprekk for et halvt år siden (han ble innlagt på avvenning og har vært tørrlagt siden). Han har nå en fantastisk kjæreste som støtter han og hjelper han.

Min far elsker barn og er kjempeflinke med dem, men tør jeg å la mitt barn være alene sammen med han? Når han først drikker, drikker han mye og blir en helt annen person enn den snille mannen han egentlig er.

Vil det knuse han hvis jeg forteller at han ikke får passe sitt barnebarn alene? Vurdere å si at han kan passe barnet så lenge samboeren hans er hjemme, og når han har bevist for meg at han klarer å holde seg unna alkoholen kan vi snakke om det igjen.

Er dette urimelig av meg? Håper at dette kanskje kan fungere som en motivasjon til å holde seg edru også.

Anonym poster: 7e837fc5c719a69d38023bdb994f107c

Anonym poster: 7e837fc5c719a69d38023bdb994f107c

[Gjest Erm]

Dette tror jeg du vet svaret på selv. Hade han vært tørrlagt i 10 år hadde jeg kanskje kunnet vurdert det, men tørrlagt i to med en sprekk: Nei.

[Gjest Gjest]

Ville venta og sett det ann, du er fremdelse "bare" gravid og barnevakt treng du strengt tatt ikke før ungen er 1 år.

Og om du snakker med han så ser du jo om ham er beruset når du leverer ungen, er han det så tar du ungen med deg og går.

[AnonymBruker]

Jeg hadde nok forlangt at samboeren hans skulle være hjemme sånn at du vet at det alltid er en ansvarlig voksen dersom han skulle sprekke. Jeg tror han vil ha stor forståelse for det.

Samtidig så leser jeg at pga at samboeren din er noe borte når du må jobbe så trenger du fast barnepass. Det her er ikke noe jeg ville "pålesset" besteforeldre. Jeg ville heller ha valgt en fast barnepasser i forbindelse med jobb. Jeg hadde en fantastisk 17-år gammel jente som absolutt var til å stole på. Hun passet mine fra kl. 16 til 21. 30 fast et par ganger i uka.

Anonym poster: b68a2608cf278af7350b093b94d6495c

[RoH]

Jeg syns det er høl i hode om han ikke kan se til barnebarnet en time eller tre om han vært tørrlagt i 2 år. Hadde sikkert ikke dratt på ferie en uke, men det får være grenser for å være overbeskyttende.

Men dette finner du ikke ut av her inne.

[RoH]

Jeg hadde nok forlangt at samboeren hans skulle være hjemme sånn at du vet at det alltid er en ansvarlig voksen dersom han skulle sprekke. Jeg tror han vil ha stor forståelse for det.

Samtidig så leser jeg at pga at samboeren din er noe borte når du må jobbe så trenger du fast barnepass. Det her er ikke noe jeg ville "pålesset" besteforeldre. Jeg ville heller ha valgt en fast barnepasser i forbindelse med jobb. Jeg hadde en fantastisk 17-år gammel jente som absolutt var til å stole på. Hun passet mine fra kl. 16 til 21. 30 fast et par ganger i uka.

Anonym poster: b68a2608cf278af7350b093b94d6495c

17 år gammel og 100% til å stole på? Jøss det hadde vært noe.

Forlangt at samboer skulle vært hjemme? er vel kanskje en grunn til at dette ikke er praktisk?

[Kattugla]

Hvor mye ser du for deg at han passer barnet? Barnet vil vel gå i barnehage på dagtid? Hvis det er snakk om noen få timer innimellom, ser jeg ingen grunn til at han ikke kan passe barnet alene, så fremt han ikke er midt i en fyllekule. Han har jo kun sprukket en gang på to år, som er faktisk bra for en i hans situasjon, han har vist en stor stå-på vilje, jeg ville dermed trodd at han klarer å la være å drikke akkurat de timene han har barnebarnet. Men det vet du jo best selv, vi andre kjenner ikke din far.

[AnonymBruker]

Du er ikke urimelig :-)

Sannsynligvis har din far stor forståelse for dette. Han er tørrlagt alkoholiker og har sikkert nok selvinnsikt til å forstå hvorfor du velger som du gjør. Tipper at familieforhold også har vært et tema når han har vært på avvenning.

Dette er uansett en problemstilling som ikke kommer før om en god stund. Du er forsatt gravid og sannsynligvis er barnet noen måneder før du i det hele tatt tenker på å la det passes. Ikke bruk (negativ) energi på å tenke på dette nå!

Anonym poster: 996648e8105e610c4f710b13563b0514