Hvilke utfordringer kommer med stor (9 år) aldersforskjell?

[AnonymBruker]

Hei.

Jeg er i en litt spesiell situasjon, og trenger litt råd eller å bare høre noen andres tanker. Jeg vil veldig gjerne høre hvilke erfaringer eller tanker dere har om hva som kan gjøre at et forhold med aldersforskjell kan gå bra, eller galt.

Selv mener jeg at man må være på samme "sted". For meg er det viktig å vite at vi er på bølgelengde med tanke på når vi vil ha barn eller gifte oss. I min situasjon er det ikke snakk om et avstandsforhold, og vil trolig ikke bli det heller. Men hvilke andre erfaringer følger med på grunn av en såpass stor aldersforskjell, og hvordan løse dem? Felles venner? Hva andre mener?

Setter pris på saklige svar.

Anonym poster: ab6166d6c338f352891d01446891a1e5

Anonym poster: ab6166d6c338f352891d01446891a1e5

[Gjest Indra]

Jeg synes ikke ni år er dramatisk mye, er når det blir snakk om femten-tjue år at man (kanskje) støter på aldersrelaterte problemer.

[sauen87]

Syns ikke 9 år er så veldig mye. Har et vennepar der det er 10 års aldersforskjell - hun er 24, han er 34. Det skal sies at hun er svært voksen for alderen, og han lever rockestjernelivet De har vel vært sammen i 4-5 år.

Så lenge begge to er voksne (ihvertfall passert 20) ser jeg ikke noe problem med en sånn aldersforskjell.

[Frøken Smilla]

Det er ni år mellom meg og mannen min, men vi merker det aldri i hverdagen. De eneste gangene vi tenker over det, er i samtaler om ting vi så på barnetv da vi var små, eller historiske hendelser som han husker fra sin barndom, men som da skjedde så tidlig at jeg ikke husker dem (eller ikke levde da ...).

Nå skal det sies at vi er i 30- og 40-årene, og jeg kan nok se for meg at det kan være andre utfordringer med en slik aldersforskjell dersom man er betydelig yngre enn det.

Hva sosial omgang med andre angår, så går vi like godt sammen med barndomsvenner av ham som med barndomsvenner av meg, det er svært sjelden at alder blir et issue i sånne sammenhenger.

Alder er i grunn bare et tall

[frøkna]

9 år er vel ikke det verste nei. Vet ikke om det er du eller den andre som er yngre eller eldre da, men den yngre (spørs jo også på hvor gamle dere er) vil kanskje oppleve at vennekretsen til den eldre er annerledes, hvis den yngre er f. eks 20, og den andre nesten 30 er kanskje de fleste vennene til den eldre ganske etablerte med barn og hus, mens den yngre kanskje fortsatt er fattig student og er vant til barnløse og evt single venner.

Litt vanskelig å ta noe særlig standpunkt når du skriver så lite om forholdet ellers egentlig.

[AnonymBruker]

Jeg, altså jenta i forholdet, er den yngste.

Han har nettopp fått en mastergrad og god jobb, jeg går 3. vgs. Jeg vet enda ikke helt hva jeg vil studere, men det er gode tilbud i byen vi bor i.

Vi er ikke offesielt sammen, fordi vi begge er litt forsiktige. I praksis har vi vært hemmelige kjærester over ganske lang tid nå. Vi vet jo såklart at noen vil reagere på aldersforskjellen. Greia er bare at vi begge ønsker å tenke litt ekstra godt igjennom det, før vi evnt. skulle bli offentlige kjærester. Egentlig revuderer vi forholdet litt. Han er en fantastisk fyr som jeg har kjent i flere år. Men han ønsker å vite at jeg også er seriøs, som faktisk vurderer hva jeg "begir meg ut på". Mener ikke å gjøre dette til en større greie enn det er heller, men han ble dumpet etter et ganske langt og seriøst forhold. De bodde sammen og snakket om ekteskap, men så ville hun ikke mer. Han er redd for at det samme skal skje med oss, og han føler nok litt at tida går ifra han. Derfor ønsker han litt mer trygghet på at jeg er reflektert. Jeg har tenkt en del på dette, og jeg mener at vi skal klare dette. Selvsagt vet man jo ikke før man har prøvd skikkelig, og det er derfor jeg lagde denne tråden - så jeg kan høre andres erfaringer.

Vi har noen felles venner vi begge trives godt med, felles interesser, samme religion som betyr passelig masse for oss begge, jeg kan tenke meg å gifte meg og så få to barn (han vil også ha to) om noen år, når (hvis?) vi har det stabilt og godt. Jeg er ikke redd for å forplikte meg ung.

Anonym poster: ab6166d6c338f352891d01446891a1e5

[AnonymBruker]

Ni års forskjell er ikke noe å snakke om.

Kjenner mange med langt større forskjell enn det, og de har levd et langt liv sammen.

Det som har betydning er følelsene du har for ham, og han høres ut som en seriøs fyr.

<br /><br /> Anonym poster: c4c2d1a037f912cf7479cf565c32bb9a

[skreppamedleppa]

Spesiell situasjon? Nei det tror jeg ikke du er i ts. 9år er ikke så mye, og det finnes da mange par med denne og større aldersforskjell en 9 år mellom seg så du er nok ikke i en så spesiell situasjon sånn sett.

Men at du er ”hemmelig kjæreste”, og revurderer forholdet kan det høres ut som om du legger mye i hva andre tenker om dere, at du selv skammer deg, synes det er pinlig, ikke er villig til å satse, osv på dette pga aldersforskjellen. Det dukker opp problemer i alle forhold enten det er 0, 1 eller 20 års aldersforskjell. Men om man skammer seg eller er flau over aldersforskjellen og hva andre tenker er ikke det det beste utgangspunkt for forholdet.

Min søster er sammen med en kjempe kjekk mann som er 12 år eldre enn hun, de har vært gift i 10 år, har 2 barn og den 3 er på vei. Det har alltid virket som et veldig bra forhold, men igjen de har aldri spurt noen om hva andre mente om de, de har bare vist at det er de to og at det er det som betyr noe.

Det virker da som om dere er på bølgelengde, dere har felles ønske om giftemål og barn og religion og det som er. Spørsmålet er vel bare om dere tør å stå for forholdet deres, om ikke så kan det bli vanskelig tror jeg.

[Myosotis]

Det er 9 år mellom meg og min mann også. Vi merker overhodet INGENTING til aldersforskjellen.

Vi er begge to på samme bølgelengde, har samme interesser, humor og verdier i livet.

[solch]

tror ikke det er mange utfordringer som følger med aldersforskjellen i seg selv. Hva som er viktigere er jo hvordan dere to er en match som personer.

[Dolce]

Jeg tror ikke at de 9 årene betyr så mye, dersom dere begge er voksne.

Det å ikke kunne dele f.eks. barne-/ungdomsminner har mer med miljø å gjøre enn alder. F.eks. min samboer er kun et par små år yngre enn meg, men oppvokst i et annet land og et annet miljø. Vi har ingenting til felles fra oppveksten (jeg vokste opp i en stor by i Norge, han vokste opp på landsbygda i et annet land). Musikk, TV-programmer - ja, alt er annerledes.

Men for oss betyr det ingenting i hverdagen :-)

Endret 10. september 2012 av Dolce

[Gjest]

Det var 8 år mellom meg om min eks, og vi merket vel så og si ingenting av det annet enn da vi pratet om barne-tv fra vi var små. Vi ble sammen da jeg gikk på vgs, da var han i jobb og eide flere firmaer. Jeg er vel kanskje litt moden for alderen, og han litt umoden, så ble en balanse der. Jeg gikk godt overens med hans venner, og han med mine. Var noen av venninnene mine som reagerte litt på det i starten, men etterhvert som jeg ble eldre var det ingen som stusset over det i det hele tatt. 8 år er ikke så mye..

[Gjest Gorgonzola]

Fiffig....... når jenta poster så er det ikke måte på støtteerklæringer og at dette ikke er noe å henge seg opp i. Skal vi se, hun går siste året på VGS, altså er hun enten 18 eller 19 år. Han er da enten 27 eller 28 år.

Dersom det var en venninne, slektning eller noen andre utenforstående som ville ha meninger om at en (i KG verdenen) "eldre" mann la seg etter "barn" på 18/19 så ville svarene nok ha vært ganske annerledes...

TS! 9 år er mye, i deres alder, vesentlig mer enn om du var 44 og han 53. Jeg sier ikke at dette ikke vil gå men vær forberedt på diverse hindere, litt ovenfra-og-ned holdninger og ikke minst; dersom dere er "meant to be" så vil du leve ganske så mange år alene....

[AnonymBruker]

Jeg sier ikke at dette ikke vil gå men vær forberedt på diverse hindere, litt ovenfra-og-ned holdninger og ikke minst; dersom dere er "meant to be" så vil du leve ganske så mange år alene....

Alvorlig talt, for en gammeldags oppfatning.

Ingen vet noe om levealder, det kan like godt være den yngste i forholdet som dør først.

Hva gjelder ovenfra-og-ned-holdninger, så er 9 år ingenting i den sammenhengen, det er drøssevis av lignende forskjeller, for ikke å snakke om mye større sprik i alder.

Og hvem bryr seg?

<br /><br /> Anonym poster: c4c2d1a037f912cf7479cf565c32bb9a

[AnonymBruker]

Søsteren min møtte en mann på 31 da hun var 15 (!). Altså 16 år forskjell, i tillegg til at hun var svært ung...

De er nå gift, har to barn og har vært sammen i 9 år. <br /><br /> Anonym poster: 346ff8aa72f5ea1bfac1b9ded852acb3

[AnonymBruker]

Ts her.

Artig å høre at flere har mye positivt å komme med

Jeg skjemmes ikke over ham i det hele tatt, men gleder meg til at folk vet at han er min. Grunnen til at forholdet er forblitt hemmelig er vanskelig å snakke om hvis jeg vil forbli anonym, men det handler om hvordan vi møttes.

Jeg skjønner også at dette ikke er en veldig spesiell eller ekstrem situasjon, men for meg er det jo spesielt å falle for en som er en del år eldre.

Setter pris på alle svar!

Anonym poster: ab6166d6c338f352891d01446891a1e5

[AnonymBruker]

Jeg synes ni år er ganske mye når den ene parten fortsatt er tenåring, basert på både mitt eget liv og folk jeg ser rundt meg. Normalt sett så er det stor forskjell på modenhet og livserfaring for en på 18 og en på 26. 18-åringen har ganske nylig vært for barn å regne, mens 26-åringen har vært voksen og selvstendig i flere år.

I noen tilfeller er den yngste bråmoden eller den eldste er umoden, sånn at de to passer sammen likevel. Men hvis det er sånn at den eldste er umoden så ville jeg vært skeptisk. For er man ikke voksen når man er 26 så lover det ikke veldig godt for framtida. Da jeg var 26 var det fullstendig uaktuelt for meg å tilbringe fritida mi sammen med tenåringer. Mulig de tenåringene jeg kjente var uvanlig umodne for alderen, men jeg følte i hvertfall da at de var ungdommer og jeg var voksen. Greit nok å treffes i sosiale lag innimellom (hvis vi f.eks. jobbet på samme sted eller gikk på samme studie), men jeg klarte ikke å se dem som potensielle venner for meg. Og i hvertfall ikke kjæresteemne. Jeg ville følt meg på barnerov.

Jeg mener ikke å si at forholdet er dømt til å mislykkes eller at det dere gjør er skandaløst. Slett ikke. Det finnes mange eksempler på tilsvarende forskjell der man har klart seg fint. Men jeg synes det er viktig å tenke gjennom disse tingene og ikke bare flyte på forelskelsens rosa sky og tenke at "jeg er sååå moden for alderen og det er ment å være oss". Ikke at jeg sier du tenker sånn, ts, men en del tenåringsjenter gjør det.

Men alt i alt: Så lenge du er over 18 så gjør du som du vil. Og om du føler dette er det rette for deg så holder du fast ved det uansett hva andre måtte mene. Bare tenk nøye over hva du og han vil, og vær oppmerksom på at som kjærester er man to likeverdige partnere. Jeg har ofte sett at parforhold der jenta er tenåring og gutten/mannen er en del år eldre så blir forholdet skjevt. Pass på at det ikke skjer med dere.

Lykke til, uansett hva du velger.

Anonym poster: c04a9679f4b811dd1ba319041c67ca3e

[AnonymBruker]

jeg (jenta) er 30 og forloveden 20. Vi har ingen problemer overhodet.

Anonym poster: b1268e0f9a0feffc5db221c40ae5f9ee