Til Nathalie....

[Zafir]

Hei Nathalie

Hvordan går det med deg i dag? Så at du følte deg bedre når du fikk vite at sambo/mann var skuffa likevel Det var vel godt å høre kan jeg tenke meg

Jeg vet ikke om du har fått anledning til å titte litt inne her på Graviditets-sidene, men her er iallefall mange i samme situasjon som deg...mange prøver lenge før det endelig klaffer, imens andre får full klaff med én gang Her finner du i allefall mange råd og tips...og ikke minst trøst hvis ting ikke går som planlagt! Kjempekjekke sider. Og supre jenter

Du kan også besøke http://www.snartgravid.com ,en helt unik side for sånne som oss! Der kan du også få masse svar på ting du lurer på ang. prøving...

Jeg misforsto litte grann da jeg svarte deg under ditt innlegg på Generelt...trodde først at dere egentlig ikke prøvde. Men det ser ut som at dere er i gang med planlegginga

Hvor lenge har dere prøvd?

Jeg ønsker deg lykke til, og håper det ordner seg for dere snart

Det er innmari frustrerende når tante Rød kommer på besøk gang på gang på gang...samtidig som man er nokså sikker på at DENNE gangen så....................

Det skal visst ikke være så enkelt dette her.

Men da vet du iallefall at fremtidige spirer virkelig ER velkommen, man får masse tid til å sette seg inn i mors-rollen (i tankene).

Å få et barn er det aller største ønsket hos mange av oss her inne

Så...velkommen hit som prøver kjære deg

Stor klem

fra Zafir

[Gjest Nathalie]

Tusen takk! Jeg har kikket inne her nå, og ser at det er mange i min situasjon. Godt å vite at man ikke er alene.

Nå har det seg sånn at jeg slutta på pillen i ca. februar, men det var i utgangspunktet ikke fordi vi skulle prøve å bli gravid. Men så var vi enige om at "skjer det så skjer det". Men denne gangen var mensen veldig forsinket (selv om den har vært litt ustabil siden pilleslutt), og forberedelsen på å venne seg til tanken begynte. Inni meg følte jeg bare en kjempeglede med tanke på at jeg kunne være gravid. Men så var jeg ikke det likevel!

Og da jeg så jeg ikke var det likevel, ble jeg utrolig skuffa. Trodde ikke min sambo ble skuffa først, men det kom likevel fram etterhvert at han hadde blitt dødsglad da han trodde jeg var det. Så da begynte vi å prate rundt det og fant ut at vi kunne jo prøve "litt mer" enn vi har gjort...

Så sånn er det med meg.

Har du prøvd lenge? Håper det går bra med deg, og alle andre her!

KOZ