Det å være venner med en ekskjæreste.

[Gjest Anonymous]

Jeg og kjæresten har gjort det slutt av diverse grunner, det funka liksom ikke. Men vi er fast bestemt på å være gode venner. Vi har fortsatt veldig store følelser for hverandre, men så lenge det bare blir krangling, orker ingen av oss å være sammen med hverandre lenger. Det blir for slitsomt.

Vi krangler som regel om "kjæresteting", så jeg vet at vi ikke ville krangla som venner. Vi har veldig mange like interesser, så vi har begge lyst til å være venner.Mitt spørsmål er det; Hvordan skal vi klare å være venner uten at det blit anspent og rart mellom oss? Vi kommer sikkert til å komme over hverandre etterhvert, men når vi møtes igjen etterhvert, er jeg redd for at det vil bli rart og anspent og at følelsene skal blusse opp igjen. Huff. Det blir kanskje bare rart de første gangene?Har noen råd om hvordan man kan gå frem, for å unngå at sånt skjer? Vi har snakka i tlf etter at det ble slutt, og det funker fint, men det blir vel noe verre å møtes.

[Brunhilde]

Jeg er bestevenn med en eks, men det tok et års tid etter bruddet før vi klarte å være venner.

Mitt råd er: Ta dere tid, hvis grunnlaget for et vennskap ligger der har dere tid til det!

[Gjest Donna]

Jeg grubler på det samme om dagen. Og jeg ser ikke helt hvordan det vil gå an. For man har ting man er ferdig med og skal gå videre i hver sin rettning. Men følelser kan man ikke bare glemme. Og da er det best å ikke omgås så ting får roet seg ned kjenner jeg for min del.

Dessuten så blir det rart å være bare venn med noen man har vært forelsket i.

[Barbie]

Jeg er glad i alle mine ekser enda jeg, som venner.

De fleste av mine forhold har endt vennskaplig, og derfor har vi beholdt kontakten etterpå.

En av mine ekser er på besøk av og til, og har med seg sin nye kjæreste.

Det har hverken jeg eller min mann problemer med.

[bollapinnsvin]

Tror ikke det er så enkelt. Hvertfall ikke i begynnelsen. Ting man gjør eller sier kan fort bli tatt feil opp. Er ofte én som har mere følelser en den andre. Eller at man havner til sengs. Og det gjør ikke alltid saken noe bedre. :-?

Kan jo være greit så lenge ingen blir såret og dere har kun dere selv å tenke på. Men når det kommer nye kjærster inn i bildet så tror jeg det blir vanskelig.

Jeg hadde iallefall følt meg veldig usikker dersom mannen hadde vært "bestis" med en av x'ene sine! :klø:

[Laina]

Jeg har ikke noe problem med å være venn med x'er. (Bortsett fra en som påstår han fremdeles er forelsket i meg. 10 år etter... DET kom som en bombe, siden vi har vært gode venner hele tiden.)

Jeg skjønner liksom ikke hvelt hvor problemet ligger hen. Om man har vært kjærester, har man jo mye til felles. Og om kjærligheten ikke lenger er der, kan man da fortsette som venner. Det kommer vel an på hvordan forholdet var, og hvordan bruddet var. Ikke alltid like lett, sikkert. Jeg tror det kan være lurt å holde avstand til den verste sorgen er over. Og unngå å havne i sengen med hverandre. Men for min del er det ihvertfall veldig godt å kunne være venner med x'ene mine. Det er jo mennesker som kjenner meg godt, og som jeg er trygg på.

[Tusseline]

Og jeg ser ikke helt hvordan det vil gå an. For man har ting man er ferdig med og skal gå videre i hver sin rettning. Men følelser kan man ikke bare glemme. Og da er det best å ikke omgås så ting får roet seg ned kjenner jeg for min del.

Dessuten så blir det rart å være bare venn med noen man har vært forelsket i.

Enig, Virgo. For meg, personlig, hadde et bestevenns-forhold til en såkalt x aldri i verden klart å funke. Men bevares, dem som er i stand til å takle slikt, hvorfor ikke?

[Gjest Madley]

Jeg er ikke kompis med noen av x'ene mine.

Har et ok forhold til etr par av dem mens andre igjen så orker jeg ikke. (bare krangling)

En x har fått beskjed om at jeg aldri mer i mitt liv vil se han for mine øyne igjen og det skjønte han godt..og siden har jeg ikke sett ham. (Tror han syntes det var like greit også..hehe)

[Gjest Carmelita]

Jeg har ikke kontakt med noen av mine exer! For meg ville det være rart å være venner, det har vært for mye følelser involvert. Hadde heller ikke vært kjempehappy om min nåværende hadde vært bestevenn med sin ex.

[Laina]

Hva med dere som har barn med en eks? Klarer dere ikke å være venner med fedrene til barna deres? Jeg og faren til datteren min har flyttet ganske langt fra våre felles venner, men om vi begge er på ferie, kan det godt hende at vi plutselig havner på samme fest e.l. Det er jo kjempekoselig! Da kan vi endelig omgås som venner, og ikke bare som foreldre. (Nå skal det sies at vi jo kjente hverandre godt i mange år før vår deilige datter kom til verden... Og at vi har veldig mange felles kjente.)

[Suzy]

Jeg er "venner" med faren til datteren min fordi vi trossalt samarbeider omhenne. Vi snakker sammen om henne og rapporterer om hva som kjer i livene våre og hvordan vi mener hun har det oss i mellom for å sørge for å beholde oversikten, men hadde vi ikke hatt henne til felles hadde jeg ikke villet ha noen kontakt med ham.

Jeg er venner (i betydningen holder kontakten) med en av mine x'er. De andre kan jeg forsåvidt drikke kaffe med når anledningen byr seg, men ikke noe mer takk.

[Gjest Pterodactylkake]

jeg skulle liksom være venn med eksen men det tok slutt da han fikk seg ny dame. Denne dama spurte ting om exen da, ikke noe avhør bare venninneprat, og han klikka og sa jeg var ikke til å stole på, jeg snakket bare dritt og han ville aldri se meg igjen. jeg var egentlig likeglad...

[Saga]

Venner kan de jo være, men ikke noe "jeg ringer deg imorn kl 18:00 og kanskje vi kan ta en pizza etter kinoen.."

Det ville vært unaturlig om jeg skulle innlede et nytt forhold, og jeg forstår godt om min nye type hadde reagert. Jeg ville iallfall ha reagert.