Krakonosj Skrevet 9. september 2012 #1 Skrevet 9. september 2012 Det her er på en måte mitt kjærlighetsliv oppsummert: Jeg har en "bestevenninne", kan man nok si. Eller d.v.s, jeg har flere venninner men hun her er den eneste som er spesielt kul. De andre er sånne som jeg har beholdt etter videregående + et par eks-kjærester og som jeg bare takler i små doser om gangen (kan ikke være meg selv, blir bare drama av det). I det siste har jeg merket at jeg av og til føler meg litt forelska i henne, men det er bare når vi er ute og gjør ting (type: drikke, spise, gå tur, gå på konsert). Da er det en del av meg som har lyst til å holde henne i hånden og demonstrere for hele verden at hun er min. Sikkert bare et markeringsbehov fordi man er ute i offentligheten, en slags trang til å posere en eller annen fasade til folk. Uansett, med en gang jeg begynner å tenke på den fremtidige hverdagen slår jeg det ifra meg igjen fordi jeg vet hvordan det kommer til å bli, "hvordan jeg er". Jeg vet hun tenker omtrent det samme, vi har snakket om det her. Vi har rota en del ganger også, det har vi vel alltid gjort (sånn av og på). Hun er kul angående alt sammen, ikke noe stress, dårlig samvittighet eller klein stemning på noen som helst måte. Pen er hun også, mye penere enn meg. Menn sjanser alltid på henne når vi er ute, noe som både kåter meg opp og gjør meg en smule sjalu på en og samme gang (og jeg liker mixen, bare så det er sagt). Ellers er hun jordnær, forståelsesfull, reflektert og omtrent så morsom som en kvinne kan få blitt. God smak har hun også. Også er hun kunstnerisk. Det eneste er kanskje at jeg skulle ønske hun var mer liberal og alternativ, for det er en del ting i livet jeg på sikt hadde ønsket å dele med henne som hun neppe noen gang kommer til å bli med på, men samtidig er hun helt ok med at jeg er en smule sånn, så det er egentlig ikke noe problem. Ganske perfekt, med andre ord. Jeg kommer ikke til å gjøre en dritt med det for jeg vet som sagt hvordan det kommer til å bli. Det tar toppen 2 uker før min egentlige selvsentrerthet kommer til å presse seg fram, og fra det punktet kommer jeg til å anse alt jeg må gjøre for henne som et stort ork. Å henge med henne vil ikke lengre være en happening, det vil være noe som kommer i veien for andre ting som jeg heller vil gjøre. Vi kommer til å slutte å snakke sammen og jeg vil anta at hun hater livet sitt med meg. Hun kommer til å tro at jeg ikke er glad i henne og jeg kommer til å tvile på akkurat det samme selv også mens jeg lyver og sier at "selvsagt er jeg glad i deg". Deretter følger skam, selvforakt og depresjon. Og til slutt, når vi har gått fra hverandre, kommer hun til å ende opp som nok en person med litt mer innsikt inn i mitt liv og min karakter enn hva jeg strengt tatt er komfortabel med. Nei, det beste er nok å holde på vennskapet og heller ta seg en runk.
Steinar40 Skrevet 9. september 2012 #2 Skrevet 9. september 2012 Finn deg heller noen kompiser. Som er det normale.
Krakonosj Skrevet 9. september 2012 Forfatter #3 Skrevet 9. september 2012 Finn deg heller noen kompiser. Som er det normale. Jeg har kompiser.
Steinar40 Skrevet 9. september 2012 #4 Skrevet 9. september 2012 Jeg har kompiser. Da trenger du ikke venninner.
Annie142 Skrevet 9. september 2012 #5 Skrevet 9. september 2012 Hva er egentlig hensikten med dette innlegget?
Krakonosj Skrevet 9. september 2012 Forfatter #6 Skrevet 9. september 2012 Hva er egentlig hensikten med dette innlegget? Åh ja. Glemte den obligatoriske: "Er jeg normal?"
Leonaen Skrevet 9. september 2012 #7 Skrevet 9. september 2012 Jeg kommer ikke til å gjøre en dritt med det for jeg vet som sagt hvordan det kommer til å bli. Det tar toppen 2 uker før min egentlige selvsentrerthet kommer til å presse seg fram, og fra det punktet kommer jeg til å anse alt jeg må gjøre for henne som et stort ork. Å henge med henne vil ikke lengre være en happening, det vil være noe som kommer i veien for andre ting som jeg heller vil gjøre. Vi kommer til å slutte å snakke sammen og jeg vil anta at hun hater livet sitt med meg. Hun kommer til å tro at jeg ikke er glad i henne og jeg kommer til å tvile på akkurat det samme selv også mens jeg lyver og sier at "selvsagt er jeg glad i deg". Deretter følger skam, selvforakt og depresjon. Og til slutt, når vi har gått fra hverandre, kommer hun til å ende opp som nok en person med litt mer innsikt inn i mitt liv og min karakter enn hva jeg strengt tatt er komfortabel med. Nei, det beste er nok å holde på vennskapet og heller ta seg en runk. Forklar....Det er vel ikke alltid nødvendig å bli slik du tror det vil bli. Kanskje har du alltid hatt en oppfatning av hva ett forhold bør bestå i, som strider mot deg selv som person. Så blir resultatet negative følelser som skam og at du ikke mestrer?
AnonymBruker Skrevet 9. september 2012 #8 Skrevet 9. september 2012 Jeg har kompiser. Da trenger du ikke venninner. /thread Anonym poster: d23d8ac9b73c0564ac795c3cc1fb4d8a 1
Gjest Chloè Skrevet 9. september 2012 #9 Skrevet 9. september 2012 Du VET jo ikke hvordan det kommer til å bli. Har du tenkt å være singel resten av livet fordi du er redd for hvordan du kan "reagere"? Jeg syns du skal gi det en sjanse. Du vet om dine feil, prøv å snu de
Gjest Tidssone Skrevet 9. september 2012 #10 Skrevet 9. september 2012 Uhm. Du er faktisk ikke interessert. Dersom du virkelig hadde villet ha denne jenten, hadde du ikke klart åå holde fingrene av fatet.
Annie142 Skrevet 9. september 2012 #11 Skrevet 9. september 2012 Åh ja. Glemte den obligatoriske: "Er jeg normal?" Hvis det er noe med deg som person som ikke funker for deg, så jobber du med å forandre på det. Hvis ikke, så tror jeg du kommer til å få et langt og lykkelig liv med bare deg og høyrehånda
Krakonosj Skrevet 9. september 2012 Forfatter #12 Skrevet 9. september 2012 Uhm. Du er faktisk ikke interessert. Dersom du virkelig hadde villet ha denne jenten, hadde du ikke klart åå holde fingrene av fatet. Jeg tror du har rett.
mizzmichelle Skrevet 9. september 2012 #13 Skrevet 9. september 2012 Du VET jo ikke hvordan det kommer til å bli. Har du tenkt å være singel resten av livet fordi du er redd for hvordan du kan "reagere"? Jeg syns du skal gi det en sjanse. Du vet om dine feil, prøv å snu de enig og viss det ikke går bra kontakt meg
Gjest Chloè Skrevet 9. september 2012 #14 Skrevet 9. september 2012 Jeg tror du har rett. For en idiot du er (virker som)
Krakonosj Skrevet 9. september 2012 Forfatter #15 Skrevet 9. september 2012 For en idiot du er (virker som) Hvorfor? Hun har jo rett. Dersom jeg virkelig var interessert ville jeg ikke ha tvilt.
Gjest Chloè Skrevet 9. september 2012 #16 Skrevet 9. september 2012 Hvorfor? Hun har jo rett. Dersom jeg virkelig var interessert ville jeg ikke ha tvilt. For du lager et ,å bruker tid på, et langt innlegg om denne jenta. Å alt som skal til er at en person sier "Du er nok interessert" før du sier deg enig.
Krakonosj Skrevet 9. september 2012 Forfatter #17 Skrevet 9. september 2012 For du lager et ,å bruker tid på, et langt innlegg om denne jenta. Å alt som skal til er at en person sier "Du er nok interessert" før du sier deg enig. Trengte vel å bli påminnet det da.
Silver Crook Skrevet 9. september 2012 #18 Skrevet 9. september 2012 Da trenger du ikke venninner. Venninner er alltid en fordel å ha.
Steinar40 Skrevet 10. september 2012 #19 Skrevet 10. september 2012 Venninner er alltid en fordel å ha. Det kan være en fordel når man er singel. Når man derimot ikke er singel så kan det fort bli et problem.
-Jiinxs- Skrevet 10. september 2012 #20 Skrevet 10. september 2012 Det kan være en fordel når man er singel. Når man derimot ikke er singel så kan det fort bli et problem. Ja, det er vel ørten tusen innlegg om at typen har venninner og det er baaaaaad, tydeligvis.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå