Gjest Myumi Skrevet 21. februar 2004 #21 Skrevet 21. februar 2004 Nå er du på jævlig tynn is Lille Rosin.
Lille Rosin Skrevet 21. februar 2004 #22 Skrevet 21. februar 2004 Ok da, jeg kaster inn håndkle, klarer visst ikke formulere meg riktig Min erfaring er at de uten barn er mer selvopptatte enn dem med barn. Mulig jeg har liten omgangskrets.
*Lene* Skrevet 21. februar 2004 #23 Skrevet 21. februar 2004 .....til å få barn. Etter lang tid hvor jeg har vært mer eller mindre konstant verpesyk, har jeg nå mistet lysten på å få barn :o Vi skal snart gifte oss og har da tenkt at det store skal skje. Vi skal bli prøvere. Men... Tanken på fødselen skremmer meg veldig. Og senere kommer nattevåk, unge i trassalderen, en som kanskje vil komme til å prøve grenser i det uendelige. Når de blir større så skal de følges opp både i skole og fritidsaktiviteter - og det er litt av en jobb ( er lærer). Og sist men ikke minst... vi mister friheten vår, spesielt det med å gjøre ting på impuls ( :oops: litt egoistisk men...), man blir jo mye mer bundet. Men det det hører med til historien at jeg er veldig glad i barn. Synes det er veldig morsomt å være sammen med tantebarn og venners barn. Jeg har barnetekke, er ofte som en magnet på barn. Sum sumarium så er det vel ansvaret og bli så bundet som skremmer meg fra det å få barn. Så folkens.... ER DET VERDT DET ? Phuu... det var godt å få ut disse tankene. Det er verdt det å få barn..Men det høres ikke ut som du/dere er klar enda! Vent til godfølelsen kommer, og du ikke bare tenker på det "negative"
Charmina Skrevet 21. februar 2004 #24 Skrevet 21. februar 2004 Hei :-) Når gutten min på 5 år sier at mamma er den vakreste i verden og at han er sååååå glad i meg kjennes det ut som om hjertet mitt vil sprenges! Det er bare så utrolig godt! Og jeg hadde gladelig ofret livet mitt for hans! Har aldri hatt lyst på barn jeg - men da jeg fikk gutten min forandret bare alt seg så totalt! Men de som velger å ikke få barn er jo ikke dårligere en oss som velger å få . Man må følge sine egne følelser! Lykke til Klem fra Charmina
Mrs. K Skrevet 22. februar 2004 #25 Skrevet 22. februar 2004 Jeg leste en rapport i Aftenposten for en tid tilbake hvor de hadde undersøkt om det er noen sammenheng mellom de som velger og ikke få barn (frivillig barnløshet) og jobb- der pekte de som jobber med barn til daglig seg klart ut. De valgte bort egne barn pga. sin profesjon. Tror du at du kan finne en link til den artikkel? Den kunne ha vært spennende å lese, for de fleste i min omgangskrets (den er stor) og familie er pedagoger og alle har flere barn. Ett par har adoptert 2 barn og ett annet jobber med saken. Det er altså helt nytt for meg at mennesker som jobber med barn ikke har lyst på egne barn. Til forfatteren av hovedinlegget vil jeg si at behovet for frihet og impulsivitet minker betydelig når man med ett par lubne små armer rundt halsen får hvisket i øret at "mamma, jeg elsker deg - du er den beste mamma i heeeele Verden!" Dog synes jeg også at det er viktig at man venter med å få barn inntil man er klar for det. Hilsen Trille
Gjest MrsL Skrevet 22. februar 2004 #26 Skrevet 22. februar 2004 Jeg jobber i barnehage og har jobbet i ti år. Jeg har ikke hatt lyst på egne barn veldig lenge. Føltes som om de jeg har barnehagen "spiste" meg opp, om dere skjønner? Nå er jeg godt over tredve og har veldig lyst på. Kan ha noe med at jeg nå har funnet den rette, men nå sliter vi Og vårt høyeste ønske er å få barn. Jeg synes Sparebank1-reklamen er så god og sier så mye at jeg faktisk ike klarer å se på den uten å få tårer i øynene. Slik vil jeg også ha det!!
la Flaca Skrevet 22. februar 2004 #27 Skrevet 22. februar 2004 Sum sumarium så er det vel ansvaret og bli så bundet som skremmer meg fra det å få barn. Siden du er lærer så greier jeg ikke dy meg; det heter "summa sumarum"
Gjest sexysadie Skrevet 22. februar 2004 #28 Skrevet 22. februar 2004 Lille Rosin Min erfaring er at egoistene det er de med barn, for de forventer at oss barnløse skal være like interessert i de (noen ganger) totalt dødsheslige krekene de har spydd ut av seg. Denne ideen enkelte (unge) mødre har om at barnløse ikke har noe liv er skikkelig rasistisk synes jeg.
Lille Rosin Skrevet 22. februar 2004 #29 Skrevet 22. februar 2004 Lille Rosin Min erfaring er at egoistene det er de med barn, for de forventer at oss barnløse skal være like interessert i de (noen ganger) totalt dødsheslige krekene de har spydd ut av seg. Denne ideen enkelte (unge) mødre har om at barnløse ikke har noe liv er skikkelig rasistisk synes jeg. Her har vi egentlig en interessekonflikt som det så fint heter. Men det å kalle det rasistisk er vel egentlig litt drøyt, så langt gikk ikke engang jeg i mine uttalelser
Gjest Anonymous Skrevet 22. februar 2004 #30 Skrevet 22. februar 2004 Takk for mange svar... Ja det ser ut til at det er verdt å få barn. Og egentlig tror jeg selv det også er det. Tror bare at det skremmer meg fordi jeg er så nær med å få det jeg har drømt om i mange år. Det er litt skummelt om dere skjønner. Fordi jeg/vi går inn i en ny fase i livet som vi egentlig ikke vet så mye om, utover det vi har hørt fra andre. Mye vil forandres, men ikke dermed sakt til det værre. Vi skal nok ha barn, men ikke før lysten kommer tilbake. Og til la Flaca anonym skrev: Sum sumarium så er det vel ansvaret og bli så bundet som skremmer meg fra det å få barn. Siden du er lærer så greier jeg ikke dy meg; det heter "summa sumarum" Også lærere gjør feil
:-) anna Skrevet 22. februar 2004 #31 Skrevet 22. februar 2004 Lille Rosin Min erfaring er at egoistene det er de med barn, for de forventer at oss barnløse skal være like interessert i de (noen ganger) totalt dødsheslige krekene de har spydd ut av seg. Æh... det er altså små barn du snakker om på denne måten... Du trenger ikke like alle barn eller noen barn for den del... men "dødsheslige krek" som de har "spydd ut av seg" Det var da litt av et språk?!!!! :o
Gjest gjest1 Skrevet 22. februar 2004 #32 Skrevet 22. februar 2004 Verdt det.....? Det er vel det for såvidt. Jo, jeg mener det er jo verdt det, men det er også som du sier; et utrolig ansvar som aldri tar slutt. Det er den tøffeste jobben du kan ta på deg, uten tvil. De tar tiden fra deg, friheten og pengene dine. Men de gir kjærlighet og mye moro også. Jeg har tre stykker, ganske voksne nå, og det har kostet endel i form av frustrasjoner og penger, og jeg har mange ganger sagt at dersom jeg hadde visst på forhånd hva jeg gikk til så hadde jeg ikke gjort det. Men jeg ville ikke byttet dem bort nå som jeg har dem. De er nydelige mennesker alle tre, selv om jeg innimellom har lyst til å be søplebilen ta dem med seg. Men i mitt neste liv - da skal jeg ikke ha verken mann eller barn. Ikke dyr heller for den saks skyld. Jeg skal ha et par gode venninner som føler det på nøyaktig samme måte, og vi tre-fire-fem damer skal leve livet. reise og oppleve og kanskje bidra til at andre som ikke har det bra skal kunne få det bedre. Håper bare jeg husker det i mitt neste liv så jeg ikke går i samme "fella" en gang til.
Gjest sexysadie Skrevet 23. februar 2004 #33 Skrevet 23. februar 2004 Æh... det er altså små barn du snakker om på denne måten... Du trenger ikke like alle barn eller noen barn for den del... men "dødsheslige krek" som de har "spydd ut av seg" Det var da litt av et språk?!!!! :o Jeg ble så provosert av Lille Rosin. Mødre må veø bare innse at det er bare dem som synes at barna deres er vidunderlige i alle henseende.
Lille Rosin Skrevet 23. februar 2004 #34 Skrevet 23. februar 2004 Jeg ble så provosert av Lille Rosin. Mødre må veø bare innse at det er bare dem som synes at barna deres er vidunderlige i alle henseende. Klart mine unger er de beste i verden, det sier myrsnipa også det Men jeg synes da ikke at andres unger er " dødsheslige krek" for det :-( . TA DEG SAMMEN SEXYSADIE!!! Jeg har kastet inn hånkle for lenge siden!!!!
Gjest Meg Skrevet 23. februar 2004 #35 Skrevet 23. februar 2004 Barna mine har gitt meg et helt nytt syn på kjærlighet, den er altoverstrømmende, sjokkerende god, helt uten forbehold. Kunne ikke tenkt meg et liv uten å ha kjent den følelsen!
:-) anna Skrevet 23. februar 2004 #36 Skrevet 23. februar 2004 Jeg ble så provosert av Lille Rosin. Mødre må veø bare innse at det er bare dem som synes at barna deres er vidunderlige i alle henseende. Jeg har også barn, og jeg har aldri forventet at alle andre skal synes at sønnen min er like fantastisk som det jeg gjør. Jeg vet ikke hva slags situasjoner du sikter til og når du opplever dette som et problem. Men jeg forventer at voksne mennesker skal skjønne at barn er barn med alt det innebærer. Og at de faktisk har lov til å finnes her i samfunnet de også. Og når du bruker utrykk som ufyslige krek som vi har spydd ut... da lurer jeg på hvilken klode du lever på. Jeg innser at du snakker om enkelte barn/barn som gruppe. Men jeg reagerer fordi barn er en svak gruppe. Hadde du syntes det var OK om noen omtalte deg som barn på denne måten?!
Bergenspike Skrevet 23. februar 2004 #37 Skrevet 23. februar 2004 Det er veldig mye positivt med å få barn. Tenk deg litt fremover i tid når du blir gammel og kanskje alene. Da er det ingen barn eller barnebarn som kommer å besøker deg for det var viktigst at du fikk være fri og impulsiv som ung. Om ti år eller så kan det være for sent...
Gjest Anonymous Skrevet 23. februar 2004 #38 Skrevet 23. februar 2004 Da er det sikkert greit at jeg blir litt provosert jeg også :evil: Jeg har også barn, og jeg har aldri forventet at alle andre skal synes at sønnen min er like fantastisk som det jeg gjør. Jeg vet ikke hva slags situasjoner du sikter til og når du opplever dette som et problem. Men jeg forventer at voksne mennesker skal skjønne at barn er barn med alt det innebærer. Og at de faktisk har lov til å finnes her i samfunnet de også. Og når du bruker utrykk som ufyslige krek som vi har spydd ut... da lurer jeg på hvilken klode du lever på. Jeg innser at du snakker om enkelte barn/barn som gruppe. Men jeg reagerer fordi barn er en svak gruppe. Hadde du syntes det var OK om noen omtalte deg som barn på denne måten?!
ebony Skrevet 23. februar 2004 #39 Skrevet 23. februar 2004 Klart at det er skremmende å ta det store skrittet der man skal sette i gang med å lage barn. Det er en skremmende tanke at nå skal man ha ansvaret for et annet liv i 20 år, og gjerne lenger! Sånn er det nok for de fleste. Husker da jeg stod med en pos graviditetstest i hånden for første gang, alle tankene som bare skyllet over meg! Super scary! Da han ble født har du bare en sånn vanvittig kjærlighet til det lille nurket. Du bare kjenner inni deg at det er ingen ting du ikke ville gjort. Du ofrer gjerne nattesøvnen bare det lille nurket har det bra! Jeg har i hvertfall følt det slik, at alt jeg på en måte ofrer for barna mine egentlig ikke er noe offer. Tenk så kjekt det er når vi blir gammel og grå og ha barn og barnebarn å være opptatt av! Jeg synes det er verdt det! Jeg har tre stykker... Lykke til med det store valget!!!
HMSP Skrevet 23. februar 2004 #40 Skrevet 23. februar 2004 De fleste her har gode svar, men jeg må be om at enkelte flytter sin diskusjon i en egen tråd. Hvis ikke ser jeg meg nødt til å dele tråden. - takk HMSP - moderator
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå