Gi meg 10 gode grunner....

[Gjest Anonymous]

.....til å få barn.

Etter lang tid hvor jeg har vært mer eller mindre konstant verpesyk, har jeg nå mistet lysten på å få barn :o

Vi skal snart gifte oss og har da tenkt at det store skal skje. Vi skal bli prøvere. Men... Tanken på fødselen skremmer meg veldig. Og senere kommer nattevåk, unge i trassalderen, en som kanskje vil komme til å prøve grenser i det uendelige. Når de blir større så skal de følges opp både i skole og fritidsaktiviteter - og det er litt av en jobb ( er lærer).

Og sist men ikke minst... vi mister friheten vår, spesielt det med å gjøre ting på impuls ( :oops: litt egoistisk men...), man blir jo mye mer bundet.

Men det det hører med til historien at jeg er veldig glad i barn. Synes det er veldig morsomt å være sammen med tantebarn og venners barn. Jeg har barnetekke, er ofte som en magnet på barn.

Sum sumarium så er det vel ansvaret og bli så bundet som skremmer meg fra det å få barn.

Så folkens....

ER DET VERDT DET ?

Phuu... det var godt å få ut disse tankene.

[Brunhilde]

Jeg tror det er lettere å gi deg 10 gode grunner til IKKE å få barn, men JA, det er verdt det! Definitivt!

[:-) anna]

Aller først:

Ja det er verdt det...

Det er mange gode grunner til å få barn. Fra "meningen med livet" til "jeg vil ikke være alene som gammel"

Den største grunnen er at det endrer ens innstilling til verden. Jeg tror det er utrolig sunt og riktig og ha perioder i livet der man ikke har fullfokus på seg selv. Og når man har et barn så gjør man det uten å blunke. Og det er ikke et savn... det føles som en mental utvikling... et steg videre.

Jeg skjønner din bekymring for fødselen... det du kan trøste deg med er at vi har alle kommet til verden på det viset, og at mødrene våre kom seg gjennom det og valgte faktisk å få flere barn. Det er umulig å si hvordan en fødsel blir for deg, den kan bli vanskelig men den kan også bli enkel.

Det å ha barn er først og fremst veldig morsom og enormt lærerikt. Det er ikke uten grunn at det blir som et tidsskille for all som får barn.

Men det er ikke slik at man utsletter seg selv fullstendig etter at man har fått barn. Vi har vært bevisste på å ha en del egentid. Både hver for oss og sammen. Man kan kanskje ikke gjøre ting helt impulsivt ( i alle fall ikke uten at barnet er med) Men man kan og bør gjøre ting som par selv om man har barn.

Nå er det jo slik også da at barnløs-tilværelsen blir mindre morsom etterhvert. De fleste andre får jo barn, så familieliv er noe man må forholde seg til likevel når man når en viss alder. Og med familieliv endrer samværsformene i vennekretsen seg. Om man er opptatt av å ta vare på de sosiale relasjonene tror jeg det er lurt å få barn omtrent samtidig som de andre i vennekretsen.

Når det er sagt: du trenger jo ikke få barn om du ikke har lyst, heller. Det er ikke alle som ønsker seg barn, og det er naturligvis i orden. Og et barn fortjener å være ønsket.

[:-) anna]

(Jeg glemte å si at propagandaen om alt slitet dessuten er betydelig overdrevet. Da vi fikk barn forventet jeg at jeg være fullstendig utslitt i flere år fremover. I stedet satt jeg der da og tenkte at "er det meninga at babyen skal sove så mye?"

Sønnen min hadde kollikk og den perioden var enormt slitsom.

Men ellers så var jeg ikke så sliten... )

[Gjest Tex]

Har du ikke sett den Storebrand reklamen på tv? Den sier alt syns jeg.....

[Gjest Myumi]

Har du ikke sett den Storebrand reklamen på tv? Den sier alt syns jeg.....

Du mener Sparebank1 reklamen.

Når det er sagt er det mange som jobber som lærere, i barnehage etc. som avstår fra å få egne barn, de får mer enn nok av dem i arbeidslivet.

[Gjest Tex]

Ja, Sparebank 1 er det....

Når det er sagt er det mange som jobber som lærere, i barnehage etc. som avstår fra å få egne barn, de får mer enn nok av dem i arbeidslivet.

Men uttalelser som dette var vel ikke akkurat det damen her var ute etter....

[Gjest Myumi]

Men uttalelser som dette var vel ikke akkurat det damen her var ute etter....

Hva er galt med å skrive det, det er jo sant. At hun som jobber med barn daglig kanskje selv mister litt av lysten til å få egne barn er faktisk helt normalt.

[Gjest Tex]

Hva er galt med å skrive det, det er jo sant. At hun som jobber med barn daglig kanskje selv mister litt av lysten til å få egne barn er faktisk helt normalt.

Det er vel litt forskjell på avstår fra å få egne barn, de får mer enn nok av dem

og

mister litt av lysten på å få egne barn .....

[Anki1971]

Det er mange mange grunner for å få barn - og ja, jeg syns det er verdt det. Men - det er ikke sikkert at du har de samme tankene rundt ting som jeg har, så det er ikke sikkert at det som er rett for meg er det rette for deg.

Ja, det er slit om man får et barn som er våken masse om nettene i lange tider, men såå herlig det er når de kommer mot deg og skal gi deg en god klem. :-)

Ja, du må jo avkall på ting, men du får masse annet som er veldig koselig i retur når du har barn.

Sånn utenom det syns jeg dere selv må finne grunnene som vil telle for dere. Kanskje dere til syvende og sist ikke kommer til å ønske dere barn - kanskje finner du 50 gode grunner for å få barn :D

Lykke til i hvert fall!

[Lille Rosin]

Å ha barn er veldig slitsomt i perioder, men alt det gode oppveier alt slitet. Synes det er grunn nok til å få barn jeg.

En annen ting er at de som ikke får barn virker veldig selvopptatte, helt naturlig for de har jo ikke så mye annet enn seg selv å gå opp i.

Om jeg kunne valgt om igjen hadde jeg fått barn selv om jeg til tider er kjempelei hele opplegget.

[Gjest Tex]

Om jeg kunne valgt om igjen hadde jeg fått barn selv om jeg til tider er kjempelei hele opplegget.

Helt enig, det var godt sagt!

[:-) anna]

Når det er sagt er det mange som jobber som lærere, i barnehage etc. som avstår fra å få egne barn, de får mer enn nok av dem i arbeidslivet.

Og det må jo være opp til hver enkelt. Det er ikke alle som inderlig ønsker seg barn, og det er en fair sak. Man har jo ikke akkurat noen forpliktelser til å få barn.

Jeg har aldri jobbet i barnehage eller som lærer, men jeg har naturligvis hatt barn i livet mitt også før jeg fikk barn selv. For meg er det å ha egne barn noe helt annet.

(Det eneste jeg greier å sammeligne det med er den enorme omsorgen man kan ha for en bror/søster eller et svært elsket kjeledyr... bare mye mye sterkere... )

[Gjest Myumi]

Jeg synes egentlig at hele spørsmålsstillingen blir feil, selvsagt vil hun bak hovedinnlegget få masse svar om at det er verdt alt, barn er alt, uten barn- intet liv, du blir alene når du blir gammel etc.

Jeg leste en rapport i Aftenposten for en tid tilbake hvor de hadde undersøkt om det er noen sammenheng mellom de som velger og ikke få barn (frivillig barnløshet) og jobb- der pekte de som jobber med barn til daglig seg klart ut. De valgte bort egne barn pga. sin profesjon.

[asterix]

Synes ikke det er slitsomt med barn og ville valgt det samme om igjen. Jeg har 7 egne barn og er lærer.

Kan til tider bli mektig lei av enkelte av elevene, men aldri av mine egne barn. Det er faktisk noe helt annet med ens egne barn.

[Psst...]

1. En liten barnehånd som kommer smygende inn i din, kan gjøre den mørkeste dagen til en lys sommermorgen.

2. Du får sjansen til å prøve ut alle dine barnslige lyster uten at noen ser rart på deg. (akebakken, paradis, hoppe tau, lage verdens største mageplask osv.)

3. Ingen kan få blodet til å bruse i årene mer enn dine barn. Og du kjenner at du virkelig lever.

4. Du får testet din tålmodighet til stadighet.

5. Du får stadige påminnelser om at det er noen som er veldig glad i deg. Tegninger med påskriften: Mamma, jeg er glad i deg o.l.

6. Du kommer deg mer ut i naturen. Sykkelturer, tur i skog og mark, strender m.m.

7. Følelsen av at hjertet ditt vil briste når du står og ser på et sovende barn, og du vet at ingenting er viktigere i dette livet.

8. Sjansen til å gi videre et sett med verdier som du mener er viktige for denne verden. Sjansen til å gjøre en person i stand til å tåle medgang og motgang.

9. Stoltheten som flommer ut av deg når barnet tar sitt første skritt, sier sitt første ord, skriver sin første bokstav osv.

10. Kjærligheten. (Smil, latter, skrik, gråt, krangel, ømhet, stolthet, sinne, engstelse, slit, lek, omsorg)

Ja, det er verdt det.

[Gjest gjesta]

Bedre kan det ikke sies, Psst...

[Minette]

Vi har en liten prinsesse og jeg syns og at Sparebank 1 reklamen summerer opp mye av det jeg føler

BORTSETT fra at jeg ikke føler at jeg får sååå mye mindre tid til alle "godene". Selvfølgelig er det forskjell! Det er bare så avhengig av hvordan du velger å legge opp ting.

Fordelene veier uansett opp for "ulempene" any day.

[Gjest Anonymous]

En annen ting er at de som ikke får barn virker veldig selvopptatte, helt naturlig for de har jo ikke så mye annet enn seg selv å gå opp i.

Jaha? Så man har ikke noe å fylle livet sitt med annet enn seg selv om man ikke har barn? Dummeste jeg har hørt.

En del av oss godt voksne som lever barnløst lever gode liv fylt med mange andre ting enn seg selv, jeg kjenner mange. Mange bruker masse tid på frivillig arbeid (solidaritetsarbeid, organisasjoner etc), kunst (både skapende og formidlende), omsorg for familie og venner (de fleste er også enten gifte eller samboende) og liknende i tillegg til krevende jobber. Jeg går ikke med på at de er selvopptatte kun fordi de ikke har barn. Selvopptatthet har mer med personlige egenskaper å gjøre.

[Lille Rosin]

Jaha? Så man har ikke noe å fylle livet sitt med annet enn seg selv om man ikke har barn? Dummeste jeg har hørt.

En del av oss godt voksne som lever barnløst lever gode liv fylt med mange andre ting enn seg selv, jeg kjenner mange. Mange bruker masse tid på frivillig arbeid (solidaritetsarbeid, organisasjoner etc), kunst (både skapende og formidlende), omsorg for familie og venner (de fleste er også enten gifte eller samboende) og liknende i tillegg til krevende jobber. Jeg går ikke med på at de er selvopptatte kun fordi de ikke har barn. Selvopptatthet har mer med personlige egenskaper å gjøre.

Uff da! Tråkket jeg noen på tærne :-? ? Jeg sa ingen ting om at de uten barn kunne ha ikke kunne ha et verdifullt og innholdsrikt liv. Snarere tvert i mot. Min erfaring er at mange ( ikke alle, ingen regel uten unntak) selv om at de fyller livet med verdifulle oppgaver, er veldig selvopptatte. Det jeg mener er at de uten barn vet vel ikke helt hva det vil si å sette sine behov til side stadig for et annet menneske som er totalt avhengi av deg. For det trenger de ikke. Derfor blir de veldig opptatte av å dekke sine behov for det er jo en menneskerett ikke sant :-( ?