Han mangler følelser for meg og vurderer å gå

[Gjest ingen]

Jeg skriver dette med tårer i øynene.

Ikke er jeg sikker på hvorfor jeg skriver det heller.

Er ikke ute etter synspunkter, fordi jeg vet at det er så lite å få gjort med det, bare ta tida til hjelp og se...

Saken er....at min kjære plutselig har funnet ut at han har dårlig med følelser for meg.

Vi har slitt før også, men kommet oss på beina igjen og har nå hatt det veldig bra (trodde jeg)

Men, nå har han begynt å tenke, og kommet fram til at han ikke elsker meg, og at han er fryktelig usikker på hva han skal gjøre.

Han har ikke lyst til å gi meg opp, men han sliter med disse manglende følelsene.

Han prater om at han kanskje har lurt både seg selv og meg til å tro at han hadde mer følelser enn han hadde, han veit ikke hva som skjer, men er altså fryktelig usikker og sier han frykter brudd.

Jeg aner ikke hva jeg skal gjøre, har brutt fullstendig sammen.

Klamrer meg fast til det lille håpet om at ting skal bli bedre og at følelsene for meg skal utvikle seg i riktig retning, men samtidig er jeg livredd for å miste han for jeg er ufattelig glad i han.

Vet ikke hva jeg skal gjøre, tårene triller, jeg føler meg så hjelpeløs.

Må bare vente og se hva som skjer.

Ikke vet jeg hvordan jeg skal forholde meg til han nå heller.

Skal jeg holde meg unna, spørre og grave om noe han ikke kan svare på eller hva...Nei jeg vet ikke.

Dette er virkelig han jeg vil ha....

Derfor så er det så tragisk at han bare er glad i meg, men ikke noe mer....Og hvordan skal han finne de følelsene når han ikke har de nå....(har holdt sammen et par år...)

Måtte bare få det ut..

[Tusenfryd]

Min tidligere samboer hadde det sånn - han ville bo alene en stund... det var grusomt, forferdelig, bena ble fullstendig revet vekk under meg.

Jeg ville jo bare at noen skulle fortelle ham at han måtte være sammen med meg, jeg ville nekte ham å gå, jeg gråt og jeg skrek og jeg var så ulykkelig som aldri før.

Men jaggu kom jeg meg gjennom det... og det gjør du også. Ikke tving frem følelser, ikke overtal ham til å bli hvis han ikke vil det. Han forsvinner bare om et halvt år. Ja, jeg vet den utsettelsen lindrer, men det er som å pisse i buksa for å bli varm. Elsker han deg ikke, så gjør han ikke det, og du fortjener en som gjør nettopp det.

Og elsker han deg, oppdager han det straks han er litt borte fra deg.

Ja, det er vondt og jeg kan egentlig ikke annet enn å gi deg en klem :trøste:

[Harvey]

Det var et godt skrevet svar med kloke (men vanskelige) tanker Tusenfryd.

Det skal ihvertfall jeg ta med meg. Takk. :-)

[Gjest Anonymous]

Du, jeg synes så synd på deg... ...Men mist ikke selvtilliten på grunn av dette. Husk at det finnes menn der ute som sikkert ville bli glad i deg for den du er, på godt og vondt !!! :bukke:

Slipp taket i han, la han gå! Dette er en håpløs kjærlighets-situasjon,,,,,,,,,,for din del.

Dette fortjener du ikke. Du trenger noe langt bedre enn dette.

Minstekravet er jo selvfølgelig at dine følelser blir gjengjeldt vet du. Og det vil du få oppleve hos en annen mann, en mann som er mere stabil, voksen, - og som gladelig tar deg for den du er, på godt og vondt !!!

Jeg ønsker deg lykke til videre i bøttevis, for jeg er sikker på at du vil lykkes !!!

Ta ikke til takke med smuler, du er mye mer verdt enn som så,,,husk det !!! :blomst_opp:

Medfølende hilsen fra Venus.

[Venus]

Jeg glemte å logge meg inn, men jeg står altså ved mitt innlegg ovenfor her.

Håper det går bra med deg. LA OSS HØRE FRA DEG.

Venus.