Supermammaer - er det bare den typen som finnes her inne?

[AnonymBruker]

Etter å ha lest rundt her en stund, slår det meg, er det bare supermammaer der ute i landet?

Føler alle at de strekker til alltid? At de får gjort alt som skulle vært gjort, eller ennå værre får gjort alt som burde gjøres.

Min største drøm for tiden er å lære lille mor å sove natten igjennom. Tenk å kunne få en hel natt. Samtidig skremmer tanken på å ikke ha den lille varme klumpen inntil seg i sengen. Jeg kan ta meg selv i å være misunnelige på venner som kan gjøre som de selv vil, som kan sove til langt ut på lørdagen, droppe middagen fordi de ikke gidder å lage den eller som kan ta seg en tur ut akkurat når de selv ønsker det. Samtidig så kan jeg finne på å forte meg hjem fra jobb, slik at jeg kan ringe til pappaen å si at "idag er jeg først hjemme, så jeg henter i barnehagen".

Jeg kan ta meg selv i å kjenne på en ekkel følese av irritasjon mens snuppa tømmer kjøkkenskapene mens jeg står å rører i middagen som ikke må svies. For innimellom føles det som hun er ekspert på å se når mammaen ikke har mulighet til å stoppe henne før hun har kommet godt i gang med pøbelstrekene. Samtidig kjenner jeg aller mest på den dårlige samvittigheten over at det var en ekkel irritasjon inni meg.

Ofte står oppvasken til etter at hun er i seng, tenk å kunne la det stå, før var vi nesten ikke ferdig å spise før koppene var ferdig vasket. Men nå velger jeg å heller benytte de siste timene på gulvet med henne.

Huset minner til tider om et katastrofeområde, leker over alt, klær i dungevis som burde vært brettet - og enda værre burde vært vakset. Kaffekopper på salongbordet som ihvertfall burde vært tatt til kjøkkenet. Sand på ganggulvet som absolutt ikke skal være der. Et kjøkkenbord som burde vært vasket av etter frokost.

Og alle de som man burde ha vært på besøk hos, men som er laaangt nede på burde-vært-gjort-lista.

Men det rareste med alt dette er at jeg gleder meg til å komme hjem til min lillefamilie. Jeg som alltid har satt et rent og ryddig hjem høøøyt på lista, ser stortsett fram til å komme hjem til vårt rotehus for å bruke timene sammen med lillemor, og rote enda mer. Jeg lukker øynene for det som burde vært gjort for å heller bruke mye, masse av min tid på min lille familie. Faktisk så mye tid at når lillemor sovner for kvelden synker jeg alt for ofte ned i sofaen å låser øynene på tven, eller i taket, hvor jeg ikke ser alt som burde vært gjort.

Er det bare jeg som har det på denne måten? Eller sitter det alt for langt inne hos folk å innrømme at de ikke har alt på stell til en hver tid?

(Og før noen sier noe, huset vårt er ikke sååå ille at mattilsynet ville satt kroken på døra!)

Anonym poster: 8a741e77c37237b94193529cac137f62

Anonym poster: 8a741e77c37237b94193529cac137f62

[Gjest Marmot]

Det der var en veldig treffende beskrivelse, ja. Akkurat sånn er det.

[Katniss]

Såkalte "flinke piker" har det som regel ikke så godt på innsiden. Hvis det er noen trøst.

[lille-lure]

Jeg er langt ifra en super mamma! Bomma som mor senest i dag, men vet med meg selv at jeg gjør mitt beste og datteren min har det mer enn bra nok!

[Susan Sto Helit]

Høres ut som om du er en supermamma! En sånn som setter barnet langt over strøkent hus og alt det andre som barna egentlig ikke bryr seg om.

[ViljaH]

Jeg kjenner ingen som har alt på stell hele tiden. Noenganger blir man mer sint og strengere enn barna fortjener. Noenganger er man sliten og uinspirert. Og å være ajour med oppvask og klesvask er en konstant kamp i oppoverbakke som man ikke kan vinne. Det er mer å gjøre enn tiden tillater. For å si det slik, hvis huset til enhver tid er perfekt så tyder mye på at barna er nedprioritert. Så kos deg med barnet ditt du, og lev godt med litt utestående støv og oppvask

[Britt Banditt]

Høres ut som om du er en supermamma! En sånn som setter barnet langt over strøkent hus og alt det andre som barna egentlig ikke bryr seg om.

Jeg tenkte det samme

[Mafalda]

Jeg synes ikke jeg har sett så mange supermammaer her inne på KG, hvis du tenker på typen med gullende rent hus, masse tid til trening, og ekle rosa cupcakes overalt Kanskje noen, men ikke veldig mange?

Jeg har heller ikke inntrykk av at det egentlig er sånne forventninger der ute. Det er veldig få som forventer at to fulle karrierer skal kunne kombineres med flere barn, masse sosialt liv og trening og prikkfritt hus- i alle fall skjønner de fleste i min omgangskrets at enten er det noe som må prioriteres bort, eller så må man kjøpe seg hjelp. Eller så gjør man som du og jeg: tar en sjau innimellom (jeg har unger som kan settes i arbeid også, når de har tid da...) og lar ellers humla suse.

Men jeg skal være såpass ærlig at jeg gjerne hadde sett at det var litt ryddigere og renere hjemme, jeg. Føler meg ikke som en bedre mamma jo mer rotete det er- det bør strengt tatt gå an å få til begge deler.

[Tolly]

Joda, her er noen som "har hatt klare rutiner fra dag en!" og som aaaaaaldri hverken tillater eller ignorerer uakseptabel adferd og som ikke kan skjønne at andre ikke bare er like konsekvente. De har en standard og et svar på alt.. De er det NOK av her inne.

Synes det TS skrev er veldig gjenkjennelig. Tidt og ofte både savner jeg mitt gamle liv med lønningspils, trening, fjellturer og alt annet. Men det går veldig fort over hver eneste gang, når jeg hører to hender komme klaskende over parketten og så får se verdens største smil!!!

[Mafalda]

Joda, her er noen som "har hatt klare rutiner fra dag en!" og som aaaaaaldri hverken tillater eller ignorerer uakseptabel adferd og som ikke kan skjønne at andre ikke bare er like konsekvente. De har en standard og et svar på alt.. De er det NOK av her inne.

Jojo, men da leser vi TS forskjellig. Min tolkning av hovedinnlegget er at det handler mest om å ikke strekke til med husarbeid, sosialt liv, ting som burde vært gjort- ikke at det er et sleivspark til damer som tror de vet alt.

[AnonymBruker]

Dette er et forum, og selvfølgelig svarer folk på tråder slik det legges opp til. Om noen spør om rutiner, selvfølgelig kommer svarene heller fra de som HAR rutiner, enn ikke. Spør man amming kommer svarene fra de som klarte ammingen fra første stund osv. Det er slik jeg har oppfattet KG: TS kommer med et spørsmål, det renner inn svar slik jeg har skrevet over. Så kommer det en og annen med et motsatt svar, bare sånn for å veie opp, eller enda verre, bare for å trolle.

Så jo, jeg tror det finnes flere "uperfekte" enn perfekte foreldre, men de synes nok ikke like godt på forum som i virkeligheten.

Anonym poster: 5aa84b56cc13815b3f3720518a0fe6b0

[AnonymBruker]

Etter å ha lest rundt her en stund, slår det meg, er det bare supermammaer der ute i landet?

Føler alle at de strekker til alltid? At de får gjort alt som skulle vært gjort, eller ennå værre får gjort alt som burde gjøres.

Min største drøm for tiden er å lære lille mor å sove natten igjennom. Tenk å kunne få en hel natt. Samtidig skremmer tanken på å ikke ha den lille varme klumpen inntil seg i sengen. Jeg kan ta meg selv i å være misunnelige på venner som kan gjøre som de selv vil, som kan sove til langt ut på lørdagen, droppe middagen fordi de ikke gidder å lage den eller som kan ta seg en tur ut akkurat når de selv ønsker det. Samtidig så kan jeg finne på å forte meg hjem fra jobb, slik at jeg kan ringe til pappaen å si at "idag er jeg først hjemme, så jeg henter i barnehagen".

Jeg kan ta meg selv i å kjenne på en ekkel følese av irritasjon mens snuppa tømmer kjøkkenskapene mens jeg står å rører i middagen som ikke må svies. For innimellom føles det som hun er ekspert på å se når mammaen ikke har mulighet til å stoppe henne før hun har kommet godt i gang med pøbelstrekene. Samtidig kjenner jeg aller mest på den dårlige samvittigheten over at det var en ekkel irritasjon inni meg.

Ofte står oppvasken til etter at hun er i seng, tenk å kunne la det stå, før var vi nesten ikke ferdig å spise før koppene var ferdig vasket. Men nå velger jeg å heller benytte de siste timene på gulvet med henne.

Huset minner til tider om et katastrofeområde, leker over alt, klær i dungevis som burde vært brettet - og enda værre burde vært vakset. Kaffekopper på salongbordet som ihvertfall burde vært tatt til kjøkkenet. Sand på ganggulvet som absolutt ikke skal være der. Et kjøkkenbord som burde vært vasket av etter frokost.

Og alle de som man burde ha vært på besøk hos, men som er laaangt nede på burde-vært-gjort-lista.

Men det rareste med alt dette er at jeg gleder meg til å komme hjem til min lillefamilie. Jeg som alltid har satt et rent og ryddig hjem høøøyt på lista, ser stortsett fram til å komme hjem til vårt rotehus for å bruke timene sammen med lillemor, og rote enda mer. Jeg lukker øynene for det som burde vært gjort for å heller bruke mye, masse av min tid på min lille familie. Faktisk så mye tid at når lillemor sovner for kvelden synker jeg alt for ofte ned i sofaen å låser øynene på tven, eller i taket, hvor jeg ikke ser alt som burde vært gjort.

Er det bare jeg som har det på denne måten? Eller sitter det alt for langt inne hos folk å innrømme at de ikke har alt på stell til en hver tid?

(Og før noen sier noe, huset vårt er ikke sååå ille at mattilsynet ville satt kroken på døra!)

Anonym poster: 8a741e77c37237b94193529cac137f62

Anonym poster: 8a741e77c37237b94193529cac137f62

Vel, jeg kan oppriktig si at jeg ikke er en supermamma. Jeg blir veldig fort utbrent/utslitt, og føler faktisk at det er vanskelig å være med barnet mitt en hel dag i strekk som alene voksen. Jeg kan klare det i noen timer, men så merker jeg at det hadde vært godt med en pause der pappaen kunne overtatt. Heldigvis er jeg og pappaen h*ns sammen, vi har god kommunikasjon med hverandre, så vi får det jo til på et vis.

Vi har heller ikke alltid middagsmat de dagene vi er veldig slitne. Selvsagt er det viktig med et variert kosthold, men det skader ingen om man må droppe middag en dag i uka når det ikke er en fast uvane.

Anonym poster: e58e0152bc739bc2b2243defd89877bc

[Stinelin]

Absolutt ingen supermamma her heller, synes ikke det er så veldig lett egentlig.

Bruker tiden på å ta meg av gutten, og få spist og hvilt selv, men jammen blir det mye rydding og vasking også. Ellers hoper det seg opp med både oppvask, klær, sand og annet, og ingen kommer og tar det, så jobben blir min tilslutt uansett. Om jeg lar det seile en stund blir det et kjempeskippertak for å få kontroll på det igjen, jeg trives virkelig ikke med å være flau om det banker på døra.

Undrer meg stadig over hvordan folk klarer å ha det ryddig og rent.

[Gjest Gjest]

TS her. Skriver fra tlf, derfor annen id.

Hovedinnlegget var på ingen måte ment for å få bekreftelse på at jeg er en god nok mamma. Og ikke for bjkomme med et sleivspark til tilsynelatende perfekte foreldre.

Jeg føler jeg er en god mamma for min jente. Kan ha dårlig samvittighet for at jeg til tider synes det blir for lite tid til lillemor og mannen. Men ikke slik at det plager meg i hverdagen. Og ja, jeg kan være rimelig frustrert over at huset flyter. Men heller ikke det slik at det forringer livskvaliteten.

Men innlegget var ment for å vise at det finnes mødre som ikke har tid til alt. Da jeg var nybakt mamma følte jeg meg som verdens dårligste, fordi man alt for ofte får høre om alt som gjøres, ikke det som blir skjøvet til side (facebook, blogger, "hvordan bli en supermamma"-artikler). Det som ble min redning i en usikker og ny fase i livet - hvor jeg var så sliten at jeg lurte på om jeg hadde gjort min livs største feil, var bevistgjøringen om at jeg ikke var alene.

Jeg tror vi generelt har lett for å dele de bedre sidene av oss selv, og glemmer at de mindre gode kanskje er de som kan være med på å hjelpe andre. Og at informasjon om alt vi har gjort kan skape skummelt press på hva én skal kunne prestere.

[~white lady~]

Sånn er det å være småbarnsforelder

Vi er 3 stk i familien og bor i en 3-roms leilighet, så det er ikke noe stort problem å holde det ryddig og rent. Dessuten bidrar vi jo begge to. Men ofte står oppvasken til etter at guttungen har lagt seg, og klær kan ligge i tørketrommelen hele dagen før "noen" gidder å ta de ut og brette og legge på plass...

Nå skal det sies at det for meg er viktig å ha det rent og ryddig så selv om jeg er sliten etter jobb så klarer jeg ikke å slappe av før rotet er vekk. Og når minstemann er stor nok til å hjelpe til så går det veldig greit.

Middag er det stort sett jeg som står for, men det hender jeg bare hiver noe Fjordland inn i microen også. Har ikke dårlig samvittighet for det, er nå vel vitterlig like sunt som det man lager selv- bare dyrere

Om dere har råd kan dere vurdere vaskehjelp en gang hver fjortende dag, jeg kjenner til flere som har den ordningen. Betaler du svart skal de vel ha rundt 150 kr timen og det er jo ikke ille.

[Ciara]

Vårt hjem ser ganske greit ut fra halv åtte om kvelden til sju morgenen etter Vi tar husvasken en gang i uka og ryddet opp hver kveld etter at barnet er lagt. Smårydder gjennom dagen, men det er likevel noe som skal gjøres overalt, føles det som.

Men er det så ille da? Skulle gjerne hatt det strøkent når vi får uanmeldt besøk, men jeg kjenner ingen barnefamilier som har det slik.

[Gjest Gjest]

Har en baby på 10 mnd, og er 7 mnd på vei igjen(gravid). Vi bor i et stort hus, og likevell ser det strøkent ut til enhver tid så og si. Bortsett fra litt leker her og der. Men rydder/vasker litt og litt hver dag så jeg får masse tid med lillemor.. Faktisk ganske stolt over at jeg klarer å ha det så ryddig uten at det går ut over ungen eller meg. Liker å ha ting å gjøre, og selvfølgelig slappe av. Mannen min jobber så mye så det er ikke ofte jeg får avlastning, men det går heldigvis bra. Noen dager kan jeg være mer sliten enn andre, men da ser jeg bare fram til helgen hvor gubben tar seg av det meste. Heldigvis har vi en snill unge som sover natten igjennom, og søvn har mye å si for at du skal klare deg igjennom dagen (værtfall for meg). Så er spent på hvordan det blir med 2 kids (satser på nr 2 er like snill) i hus.. ;-) Mange som syns jeg er tøff, siden mannen min jobber så mye, og at jeg har en baby + en til i magen og et stort hus å ta meg av.. Men det går bra liksom. Koser oss med besøk, turer, bading og kosing! Alltids noe å finne på :-) Nå er jeg hjemme med babyen, så jeg har faktisk tid. Mange som har flere unger og jobb, så da sier det seg selv at det blir litt mere stress kanskje.

[Mafalda]

Nå er jeg hjemme med babyen, så jeg har faktisk tid. Mange som har flere unger og jobb, så da sier det seg selv at det blir litt mere stress kanskje.

Det har nok veldig mye å si... I hvert fall er det der det butter for vårt vedkommende. For å kunne gjøre husarbeid må du faktisk være, øh, hjemme. Og når hver eneste ettermiddag og helg går med på treninger, cup'er, konserter og kjøring, så er det rett og slett ikke timer igjen i døgnet.

Noe av det jeg gleder meg mest til med en ny permisjon er det å få være hjemme i mitt eget hus og ha tid til å få gjort noe. Gudene skal vite at det er årevis siden sist

[Gjest Marmot]

Det har nok veldig mye å si... I hvert fall er det der det butter for vårt vedkommende. For å kunne gjøre husarbeid må du faktisk være, øh, hjemme. Og når hver eneste ettermiddag og helg går med på treninger, cup'er, konserter og kjøring, så er det rett og slett ikke timer igjen i døgnet.

Er man ikke hjemme begrenser det seg jo også hvor mye man kan rote da.

[smilo]

Er man ikke hjemme begrenser det seg jo også hvor mye man kan rote da.

Svaret du gir sier meg at du ikke har vært i den fasen som Mafalda beskriver enda..

Hvis man kun er hjemme for å spise, skifte og hente barn mellom treninger, cuper, konserter osv så klarer man fint å rote. Men man rekker ikke å rydde.

Og når ungene er i den alderen så er de også så store at dette pågår utover kvelden. Jeg har i perioder ønsket et stemplingsur i gangen som faktisk viser at jeg har vært hjemom i løpet av kvelden, selv om det ikke føles slik mange ganger.