Hva kan ha skjedd?

[Monsterkid]

De jeg bor med har 2 kattejenter som alltid har vært veldig kosete og glade. De er rundt 1-2 år gamle og har alltid holdt sammen. Nå for ca. 5 måneder siden fikk de begge hvert sitt kull med kattunger og de har blitt ordentlig flotte babyer alle sammen!

Ettersom kattungene vokste og sluttet med puppemelk har begge mammakattene blitt gretne, de freser på kattungene og ser ut til at de helst ikke vil ha noe med dem å gjøre. Vi har kun 3 av de 7 kattungene de fikk hjemme nå.(Det er de som skal beholdes).

Begge mammakattene er utekatter og har derfor fått gå fritt ute. I det siste har de begynt å bli lenge ute, gjerne over flere dager. For litt siden kom kun den ene hjem igjen, og blir nå holdt inne. hun har også forbedret seg med fresingen, men liker fortsatt ikke kattungene noe særlig.

Men dette er ikke hovedsaken, bare en liten faktor som kanskje også kan være relevant.(?)

Etter nesten en ukes tid med bekrymringer for at den ene katten ikke kom hjem igjen, har vi lagt ut flygeblader og vi fikk svar ganske så fort på at katten var funnet og vi fikk hun da tilbake. (Disse menneskene er gode mennesker som har tatt vare på henne etter de fant henne og ikke visste hvem eieren var)

Problemet er at etter at vi fikk henne tilbake har hun endret seg helt. Hun freser på alle oss som bor her(4), angriper kattungene og er også ganske sinna på "søsterkatten". Hun vil ikke bli tatt på, snakker ikke like mye med oss mer og holder seg for det meste på avstand bortsett fra når hun prøver å smiske seg til å få komme ut igjen. Det vi lurer på er om noen har hatt noe lignende opplever og kanskje kan ha noen anelse om hva som er skjedd?

Er det mulig at hun kan ha blitt behandlet dårlig av noen?(Vi ser ingen tegn til skader)

Noen som har tips eller råd til hva vi kan gjøre for å få tilbake den flotte, snille katten hun en gang var? Eller som har hatt lignende opplevelser?

Alle svar mottas med et stort takk!

(Skal også ha det sagt at vi ikke ønsker noen pekepinn på hvorvidt katter bør holdes inne eller ikke)

[Gjest Lille-pus]

Når kattunger blir ca 6 mnd gamle vil mor "jage" dem ut av sitt revir. De er da store nok til å begi seg ut på vandring for å finne og etablere sitt eget revir.

Dette er naturlige instinkter som vi mennesker ikke kan klare å endre.

Hun du nå fikk tilbake vil jeg tro er frustrert, stresset og med en opplevelse av at hennes revir forsvinner foran nesen hennes.

Rådet er enkelt og helt ærlig;

Alle kattene kastreres, både hun- og hankattene.

Du reduserer mengden nært beslektede katter i reviret. Prøv å omplassere årets unger, selv om det ikke er enkelt med halvt års gamle halvvoksne katter.

Katter på 6 mnd er unge voksne katter, ikke kattunger lenger og heller ikke baby'er.

[AnonymBruker]

Og noen ganger vil moren forandre oppførsel totalt, om hun er gravid på nytt

Anonym poster: 55afa970955c6ba2ac77b0a19b444ec1

[Gjest Lille-pus]

Helt korrekt (AB ovenfor)

5 nært beslektede katter i samme revir (hvorav 3 er barn av 2 søsken) tror jeg er en sterkt medvirkende faktor til den situsjonen trådstarter nå har.

Og er den ene kattemoren på nytt drektig så blir ikke situasjonen nødvendigvis bedre av det.

Time hos vetrinær og kirurgisk kastrering av hele gjengen.

[Brunhilde]

Jeg må innrømme at jeg ikke helt forstår hvorfor dere skal ha 5(!) ukastrerte(?) katter!

Det er så mange huskatter på markedet allerede at alle vi som har katter har et ansvar for at de ikke formerer seg ubegrenset.

Jeg støtter Lille-pus og foreslår øyeblikkelig kastrering og omplassering av minst to av kattene!

Det blir nok rett og slett for mye for katten som har vært borte, og siden den var der først, så har den vel en liten førsterett til hjemmet (reviret) sitt, har den ikke?

[Myosotis]

Som nevnt over, kattemor vil ikke ha kattungene sine på reviret sitt lengre. Det er nok derfor hun er så stressa og aggresiv ovenfor dem.

Min kattemor oppførte seg ikke slik mot sine unger, så det vil nok variere fra katt til katt. Men nabokatten er absolutt slik. Av og til passer vi henne her hjemme hos oss og da er hun verdens mest skjønne og koselige katt. Men når ungene kommer tilbake er det samme gamle oppførselen igjen...

[Monsterkid]

Det er snakk om at kattene skal kastreres, ja.

Den ene av de 3 kattungene som er igjen skal jeg ha med meg når jeg flytter for meg selv, som forhåpentligvis ikke blir så lenge til.

Det kan godt være at hun føler at reviret sitt blir truet, skal ikke nekte for det.

Men hvorfor ble hun da enda verre etter å ha vært borte en uke? Hun freser og jager til og med etter oss menneskene? (Vi passer på å gi begge mammakattene nok med oppmerksomhet, slik at de ikke føler seg "tilsidesatt" eller "glemt". )

[Gjest Lille-pus]

Det er snakk om at kattene skal kastreres, ja.

Den ene av de 3 kattungene som er igjen skal jeg ha med meg når jeg flytter for meg selv, som forhåpentligvis ikke blir så lenge til.

Det kan godt være at hun føler at reviret sitt blir truet, skal ikke nekte for det.

Men hvorfor ble hun da enda verre etter å ha vært borte en uke? Hun freser og jager til og med etter oss menneskene? (Vi passer på å gi begge mammakattene nok med oppmerksomhet, slik at de ikke føler seg "tilsidesatt" eller "glemt". )

Du får ta styringen her og sørge for at det ikke bare blir med snakket om kastrering.

Det kan ofte være rart med det når alt faller tilbake til det gamle hos dine foreldre....

Det er nok ikke så rart hun har blitt både mer nervøs og aggresiv etter å ha vært borte i en hel uke.

Husk at katter merker (og opprettholder) reviret sitt med duftstoffer som de avsetter med hodet (når de kose-gnir seg mot deg bl.a.), med potene (når de klorer så avsetter de også duft), med urin (spesielt i brunstperioder, men også dersom de oppfatter at de er truet) og i ytterste konsekvens ved åpent plasser avføring (ikke nedgravd og gjerne i litt høyde fra bakkenivå eller på åpent område).

En uke har hun vært borte, og i løpet av den uken har selvsagt de 4 andre kattene, - på jevnlig basis, merket området med duftmarkører fra hode og poter.

Når hun da kommer tilbake til dette området så er hennes markeringsdufter nesten borte, - i allefall betraktelig svekket.

Hun opplever at reviret hennes/området hennes ikke lenger tilhører henne, og da blir hun nervøs. Nervøsistet utløser aggresjon.

Hun er "en fremmed" midt i et område som helt tydelig tilhører 4 andre.

Hun var kanskje i utgangspunktet den av de da 2 som hadde den laveste statusen ? - og statusen hennes har ikke bedret seg ved å være borte fra området i en hel uke.

Jeg synes hjertelig synd på henne.

Stakkars lille katt.

Edit: Rettet opp rene bokstaveringsfeil.

Endret 7. september 2012 av Lille-pus

[Monsterkid]

Du får ta styringen her og sørge for at det ikke bare blir med snakket om kastrering.

Det kan ofte være rart med det når alt faller tilbake til det gamle hos dine foreldre....

Det er nok ikke så rart hun har blitt både mer nervøs og aggresiv etter å ha vært borte i en hel uke.

Husk at katter merker (og opprettholder) reviret sitt med duftstoffer som de avsetter med hodet (når de kose-gnir seg mot deg bl.a.), med potene (når de klorer så avsetter de også duft), med urin (spesielt i brunstperioder, men også dersom de oppfatter at de er truet) og i ytterste konsekvens ved åpent plasser avføring (ikke nedgravd og gjerne i litt høyde fra bakkenivå eller på åpent område).

En uke har hun vært borte, og i løpet av den uken har selvsagt de 4 andre kattene, - på jevnlig basis, merket området med duftmarkører fra hode og poter.

Når hun da kommer tilbake til dette området så er hennes markeringsdufter nesten borte, - i allefall betraktelig svekket.

Hun opplever at reviret hennes/området hennes ikke lenger tilhører henne, og da blir hun nervøs. Nervøsistet utløser aggresjon.

Hun er "en fremmed" midt i et område som helt tydelig tilhører 4 andre.

Hun var kanskje i utgangspunktet den av de da 2 som hadde den laveste statusen ? - og statusen hennes har ikke bedret seg ved å være borte fra området i en hel uke.

Jeg synes hjertelig synd på henne.

Stakkars lille katt.

Edit: Rettet opp rene bokstaveringsfeil.

Det er ikke foreldrene mine jeg bor med, men to venner av meg. Det er deres katter, bortsett fra den jeg skal ha. De vil kastrere dem, og driver å sparer opp penger til det. (Men det er grusomt dyrt for 2 ungdommer derav kun den ene har jobb(20-22år))

Håper det blir bedre når det blir gjort.

Imellomtiden får vi bare passe på henne, og se til at hun har det som best hun kan. Hun har fått sitt eget lille rom der hun får fred og ro, og hun er grei å ha med å gjøre når man er alene med henne. Det er først når det blir mange rundt henne, eller når det er noe på utsiden som lager lyd som hun ikke kan se, Håper alt blir bra når de blir kastrert. (:

[KaDust]

Om det er så dyrt er det noe dere skulle tenkt på før dere gikk til anskaffelse av katter, og i så fall vært ansvarsfulle nok til å ikke slippe kattene ut før dere hadde klart å spare opp til det. Ringer dere og hører rundt vil dere kanskje få gode pakkepriser også, det fikk hvertfall vi på våres katter.

Hilsen ei på 22 UTEN jobb med 2 kastrete katter.

[CathFoto]

Jeg har også vært student uten jobb, og fikk kastrert begge mine. Jeg var riktignok 25 år, uten at det hadde noe å si for økonomien.

Jeg skjønner at vi fremstår som veldig strenge ang kastrering når du spør om noe helt annet. Men det er fordi de fleste av oss har sett altfor mye triste katteskjebner pga at folk ikke kastrerer. Og ikke minst så vet vi at det ikke tar lang tid før kattemammaene er gravide igjen (kanskje har det allerede skjedd?) og før dere vet ordet av det så har kattungene blitt gravide med hverandre og så er det plutselig en haug kattunger det er vanskelig å gi gode hjem.

Vær så snill og kastrer, så fort som mulig. Alt annet er uansvarlig. Og har man ikke råd til kastrering, så har man ikke råd til å ha katt. Hva når katten blir syk?

[Lizbeth]

Dette er en helt normal reaksjon! Moren jager de bort fra henne, noe som ser grusomt ut for oss mennesker som aldri kunne ha gjort noe slik mot våre barn - men som er nødvendig for kattungenes del. Denne delen av livet er viktig for at kattungene skal bli selvstendige og selvsikre

Jeg vil anbefale ALLE å kastrere sine katter, med mindre dere driver seriøs avl. Vi har altfor mange katter i dette landet allerede

[Monsterkid]

De får ikke gå ute nå. Feilen er alt gjort, og vi sparer nå opp penger til kasterering. Det er ingen vits å gjenta seg. Kattene har både mat, rent vann, leker, klorebrett, do med dør, og de blir tatt til dyrlege hvis det skjer noe. Det er også derfor det for tiden nå ikke er råd til kastrering med en gang. en av kattene ble tatt til dyrlegen, hvor det ikke er billig.

Vi skal ringe til dyreklinikken for å høre om pakkepriser.

så får vi håpe at kattene føler seg bedre etter å ha blitt kastrert.