Når barns rett til samvær med begge forldrene fjernes

[Far til 2]

Igjen kan TV (denne gang TV2) fortelle om barn som bortføres av den ene foreldren og taes med til utlandet selv om det er ulovlig. Og i veldig mange tilfeller kan forelderen som tar barnet med til utlandet heve både barnetrygd og barnebidrag selv om bortføringen er ulovlig.

Det er for enkelte ikke politisk korrekt å fortelle at flesteparten av de bortføringene som skjer gjøres av mødre. Men dette var ikke mitt fokus. Derimot at barn blir fratatt retten til samvær med begge foreldrene.

I en fase av livet der foreldrene er VELDIG uenig om mange ting (dvs i tiden rundt et samlivsbrudd) velger myndighetene noen ganger å ta hensyn til løgner og påstander som beviselig er feil fremfor barnas rettigheter. Dette gjøres ant av begge parter. Den største ulempen med dette er det imidlertid barna som får lide for.

Min påstand er at det fortsatt faktisk gjøres altfor lite for å forhindre at barn på den ene eller andre måten blir fratatt retten til den ene forelderen. Fram til nå har barn i hovedsak blitt fratatt retten til samvær med far. Men ettersom domstolene i større grad enn tidligere forsøker å unngå å forhåndsdømme fedre som uegnet til omsorg er barn også urettmessig fratatt retten til omsorg fra mødre.

Idag er det veldig mange barn (tidligere tall fra undersøkelser som div departement referer til) tilsier at så mange som 70.000 barn (mange av disse er nå voksne) har opplevd å bli fratatt retten til den ene forelderen de siste 25 årene ved at den ene forelderen har bortført barnet til utlandet eller så langt bort innenfor Norges grenser at kontakten mellom barn og samværforelder har blitt borte og barnet har derfor vokst opp med bare en forelder.

Igår viste en sak på TV2 at myndighetene indirekte aksepterer at barn blir bortført så lenge voksne som tar barna bort fra mor eller far, kanskje til utlandet men også innenfor Norges grenser, ikke blir straffet. At den som tar barnet bort fra sitt vanlige nærmiljø også kan få barnetrygd og barnebidrag gjør hele problemstillingen surrealistisk.

I saken som ble vist på TV2 gjorde faktisk ambasaden sin plikt og fikk stoppet politiets forfølgelse (klippet som vises i linken er ant det mest dramatiske som skjedde i TV programmet). Men at politiets forfølgelse ble stoppet av ambasaden skal de ha ros for ettersom det var den andre forelderen som hadde kidnappet barnet. Men myndighetene må også inngå avtaler med flere land enn EU om hvilke lover som skal gjelde så snart som mulig.

[AnonymBruker]

Du skriver fremdeles alt for lange innlegg. Lag deg en blogg heller. <br /><br /> Anonym poster: 370069d96b362a9d4d23ba84f8375d10

[Far til 2]

Du skriver fremdeles alt for lange innlegg. Lag deg en blogg heller. <br /><br /> Anonym poster: 370069d96b362a9d4d23ba84f8375d10

Det er ikke mange innlegg av denne typen i debattforum som dette.

Unntaket må være at det kan komme slike innlegg fra de som ikke liker problemstillingen de får servert (som i dette tilfellet ?).

Jeg ber om andres meninger og synes ikke det må være sånn at innlegg som enkelte mener ikke bør se dagens lys skal gjemmes bort.

Du kan droppe å lese hele innlegget og eventuelt klikke på linken i første linje for å gjøre deg opp en mening.

Far til 2

[Gjest Marmot]

Hva er det egentlig du vil frem til eller vil diskutere her?

[AnonymBruker]

Det er ikke mange innlegg av denne typen i debattforum som dette.

Unntaket må være at det kan komme slike innlegg fra de som ikke liker problemstillingen de får servert (som i dette tilfellet ?).

Jeg ber om andres meninger og synes ikke det må være sånn at innlegg som enkelte mener ikke bør se dagens lys skal gjemmes bort.

Du kan droppe å lese hele innlegget og eventuelt klikke på linken i første linje for å gjøre deg opp en mening.

Far til 2

Innholdet får du stå for, jeg kommenterte formen. Det meste tåler dagens lys, det er bare ikke alt som passer inn overalt. Du har ingen spørsmål, kun påstander. Dette er et diskusjonsforum. <br /><br /> Anonym poster: 370069d96b362a9d4d23ba84f8375d10

[Far til 2]

Hva er det egentlig du vil frem til eller vil diskutere her?

Jeg ønsker å vite om mange av deltagerne her er enig i at myndighetene må slutte å støtte barnebortføringer slik at barn blir fratatt muligheten til mye samvær med begge foreldrene. Det gjelder både bortføringer innenlands slik at barn ikke kan ha ukentlig kontakt med begge foreldrene og bortføring til utlandet.

Å gi foreldre barnetygd når de gjør slike ting eller når de krever barnebidrag til slike foreldre, synes jeg er feil selv om myndighetene har praktisert en slik ordning i mange, mange 10-år

Det samme gjelder å ikke straffe foreldre som ikke viser vilje til å endre holdning når de begår ulovligheter som dette.

Jeg har selv barn som ble utsatt for overgrep fra mor,men overgrepene var av en litt annen type. Mor angret senere alt hun hadde gjort og jeg ser ingen grunn til å frata barna en mor som faktisk innser at hennes handlinger var feil. Men om hun ikke hadde lagt seg flat å tilstått feilene hadde jeg kanskje akseptert at barna ikke fikk samvær med moren på en god stund (for å si det sånn).

Jeg er også motstander av at foreldrene skal tvinges til "å bli enig" i en fase der de er bitre fiender. Nå er det vel slik at barn må ha eget pass for å dra til utlandet selv om der er ganske små ? Alternativet hadde vært et stempel i passet som tilsa at en ikke kunne ta med barn utenlands de første 2-3 årene pga hendelser av den typen den 10 år gamle gutten opplevde.

Myndighetene bør ikke frata en mor (eller far) omsorgsretten på et så tidlig tidspunkt som i bruddfasen. Isteden bør det være standard med felles omsorg den første tiden og etter 2-3 år kan dette endres. I situasjonen som ble beskrevet i filmen jeg refererte til var det mor som ønsket å straffe far ved å frata han retten til samvær/omsorg fordi hun ønsket hevn i fasen rundt samlivsbruddet der foreldrene ønsket hverandre alt vondt.

At det er standard med felles omsorg betyr ikke at det skal kunne idømmes andre løsninger, men i det vanlige livet er de fleste mødre og fedre egnet til omsorg. Da skal vi ikke ha en standard løsning som tilsier det motsatte.

[Gjest Marmot]

Vi kan godt gjøre det ulovlig for den forelderen som har hovedomsorgen å flytte langt vekk med barna, men da burde vi vitterlig gjøre det ulovlig for samværsforelder å flytte langt bort også. Hvordan i all verden mener du en slik lov skulle håndheves? Bøter om man flytter? Fengsel?

Det er i dag slik at dersom foreldre har delt foreldreansvar og delt omsorg, og den ene vil flytte, kan den andre gå til retten for å kreve hovedomsorg. Og det å slippe å bli revet opp fra nærmiljøet man har bodd kanskje hele sitt liv, veier ganske tungt i en slik sak, dersom foreldrene ellers er likeverdige i sin omsorgsevne. Hva mer kan man be om?

Å bortføre barn til utlandet er allerede straffbart.

[Gjest cec]

Få deg et liv!!

[Far til 2]

Vi kan godt gjøre det ulovlig for den forelderen som har hovedomsorgen å flytte langt vekk med barna, men da burde vi vitterlig gjøre det ulovlig for samværsforelder å flytte langt bort også. Hvordan i all verden mener du en slik lov skulle håndheves? Bøter om man flytter? Fengsel?

Om en forelder uten daglig omsorg flytter så langt bort at det er vanskelig å ha ukentlig kontakt med barnet (jeg tenker da ikke på tld/pc men å ha barn på fanget eller kjøre dem på fritidsaktiviteter, etc), så er denne forelderen uegnet til omsorg.

I slike tilfeller er det dessverre barnet som straffes med lite samvær. Et alternativ som kan virke preventivt er om foreldre uten daglig omsorg og som flytter langt kan bli tillagt et "straffebidrag" som gjør at barnet kan være med på litt mer morsomme ting for å slippe å stadig føle savnet etter en slik uegnet forelder. Det blir med andre ord litt slik som skattes systemet virker og tilsier at bidragets størrelse i % øker avhengig av hvor lite samvær barnet får tilbud om av samværsforelder.

Det er i dag slik at dersom foreldre har delt foreldreansvar og delt omsorg, og den ene vil flytte, kan den andre gå til retten for å kreve hovedomsorg. Og det å slippe å bli revet opp fra nærmiljøet man har bodd kanskje hele sitt liv, veier ganske tungt i en slik sak, dersom foreldrene ellers er likeverdige i sin omsorgsevne. Hva mer kan man be om?

Ja det er dessverre slik at begge foreldrene kan flytte så langt bort at barnet mister den "daglige" kontakten. Dette mener jeg bør straffes med f.eks. en bidragsordning (ref beskrevet ovenfor) som er omtrent på samme måte som dagens skatteordning der 5 skatt øker avhengig av hvor mye en tjener (dvs at 5 bidrag øker avhengig av hvor lite samvær barnet får).

Å bortføre barn til utlandet er allerede straffbart.

Det er riktig. Men om du så TV programmet motte pappan til barnet betale barnebidrag for at mor hadde bortført barnet til Spanoa, og hun fikk barnetrygd.

Hun ble aldri straffet på annen måte enn at hun mistet den økonomiske støtten etter bortføringen slik jeg forstod TV programmet. Dermed blir dette med ulovlighet bare et papirtrussel som ikke gir reelle straffereaksjoner.

Jeg tror at hadde noe tilsvarende oftere skjedd med kvinner enn med menn (dvs at kvinner oftere enn menn opplevde at barna deres ble bortført av far) ville kanskje reaksjonen blitt sterkere blandt mødrene enn den faktisk er idag.

[AnonymBruker]

Fortsatt er det vel slik at mange mødre ser på barna som sin eiendom og tar det for gitt at de skal ha hovedomsorg ved samlivsbrudd. Og fortsatt er det mange mødre som flytter langt unna far fordi de skal realisere seg selv og sine drømmer og ønsker. For meg blir det helt absurd og gjennomført egoisme som går utover barn. Skulle ønske alle kunne innse at man må sette barnas ve og vel foran seg selv den lille stunden barna er avhengige av foreldrene. De blir raskt store og da kan man flytte hvor man vil.<br /><br /> Anonym poster: 6f8dccbacfe8b45fb3ade3f9fa88e3a4

[Far til 2]

Fortsatt er det vel slik at mange mødre ser på barna som sin eiendom og tar det for gitt at de skal ha hovedomsorg ved samlivsbrudd. Og fortsatt er det mange mødre som flytter langt unna far fordi de skal realisere seg selv og sine drømmer og ønsker. For meg blir det helt absurd og gjennomført egoisme som går utover barn. Skulle ønske alle kunne innse at man må sette barnas ve og vel foran seg selv den lille stunden barna er avhengige av foreldrene. De blir raskt store og da kan man flytte hvor man vil.<br /><br /> Anonym poster: 6f8dccbacfe8b45fb3ade3f9fa88e3a4

Jeg er enig med deg i at det hos noen "fagfolk" fortsatt er slik at det er mødre som har enerett på å definere hva som er barnets beste. For de mest ekstreme inkluderer dette bortføring slik vi så i TV programmet.

Men jeg er dessverre av den tro at det også kan skje blandt fedre om de skulle få like mye makt. Derfor må lovverket PRAKTISERES slik at barnets beste ikke er avhengig av kjønn på omsorgspersonen slik det tidligere barneombudet og enkelte psykologer har ment. I ABB saken har vi sett at gamle definisjoner for å uskyldiggjøre overgrep og lovbrudd ikke lenger aksepteres like lett. Dette medfører at lovverket i framtiden ikke vil akseptere enhver vanvittig påstand av psykologer og psykiatere. Deres enerett til å frikjenne enkeltmennesker vil ikke lenger være like sterk om loven nå endres slik myndighetene har gitt signaler om.

Jeg har selv vært vitne til (utenfor vår familie) hvordan enkelte mennesker kan frata barn retten til omsorg fra en fullt ut oppegående forelder. I voksen alder medførte dette at dattern kuttet all kontakten med sin tidligere omsorgsforelder og kun har parktisert "samvær" med sin besøksforelder. Og tidligere besøksforelder er idag den eneste av foreldrene som har kontakt med barnebarnet.

Nå som bl.a. psykologer synes å miste noe av makten til å frata barn retten til samvær vil vi sansynligvis oppleve at barn i voksen alder ikke vil føle et like stort savn etter den ene forelderen om det blir slik at barnets beste faktisk skal bli avgjørende og ikke bare en løs påstand.

[AnonymBruker]

Jeg forsvarer på ingen måte dette. Men barnetrygd og barnebidrag er jo penger som skal gå til barnet, så det vil jo følge den personen som har hovedansvaret. Uavhengig om det er en mor som bor i nabohuset eller i Kina. Er litt delt rundt akkurat dette. Hadde man mistet økonomisk støtte ville det til syvende og sist gå utover barnet, noe som er uheldig. Og barnetrygd/bidrag er ikke store nok summer at det er grunn nok til å dra tilbake om man først har "rømt landet" tror jeg.

Anonym poster: 5da7d2041fdb04bf2da7fe0d80db0335

[Kontormus]

Få deg et liv!!

Hva faen er det for slags post?! Hvis temaet er så uintressant for deg, så la vær og klikk deg inn på tråden da vel!

Makan til oppførsel...

[Gjest Marmot]

Og barnetrygd/bidrag er ikke store nok summer at det er grunn nok til å dra tilbake om man først har "rømt landet" tror jeg.

Akkurat hvor mye bidraget er, kommer jo helt anpå. Jeg vet om fedre som betaler over 10.000 i mnd. i bidrag for to barn, og når man da får barnetrygd for 3 barn i tillegg, blir det kanskje 14.000 utbetalt bare der. Mange steder i verden lever man godt for 14.000 norske kroner i mnd.

[ViljaH]

Jeg mener barnetrygd og bidrag burde stoppes, evt. holdes igjen på egen sperret konto, når faktum foreligger at et barn er bortført. Forelderen som bortførte d

skal ikke få hjelp til å opprettholde status. Det blir bare merkelig at den norske stat skal koste livsopphold under forbrytelsen. Og enda verre at foreldren som ikke får tilgang til barna sine, må være med på å betale for at dette kan fortsette. Bortføringsforeldren får jo incentiv til å fortsette. Nei, skal de bortføre så får de sannelig ta over forsørgeransvaret helt.