Mammadalt

[Ciara]

Sønnen min har blitt så forferdelig mammadalt den siste tiden. Jeg mistenker at det skyldes to ting - at vi snart får andremann og det aner ham at det er noe med mamma, og at jeg er i permisjon og dermed henter ham tidligere og ser ham mer enn far (synes tendensen med ham hele veien har vært at han dilter etter den av oss som måtte være mest hjemme). Han er forresten to år.

Jeg koser og gjør gjerne alt jeg kan for å dekke behovet hans, men akkurat nå plager det meg litt. Snart vil jeg jo bli opptatt med baby og få litt mindre tid til ham. Og den overgangen vil jeg selvfølgelig at skal være enklest mulig. Derfor er jeg strengere enn vanlig på at jeg og mannen min skal gjøre femti-femti, dvs at selv om gutten gråter etter meg, så er det pappa som legger annenhver dag, pappa som henter i barnehage i blant (selv om jeg strengt tatt kunne gjort det hver dag). Samtidig føler jeg meg litt slem mot begge to, der ungen gråter og far kjenner pappafølelsen blir trampet på.

Noen tanker og tips?

[Gjest Magdalene]

Akkurat det samme her.

Den lille melder sin ankomst om 2,5 uker.

Den kommende storesøster har blitt veldig mammadalt den siste tiden.

Hun tenker masse på det som skal skje, å prater om lillebror gjennom hele dagen. Vi gjør så godt vi kan med å forberede henne på at når lillebror kommer så blir det både bleier, og mye gråt. Og at vi ikke kan hjelpe henne med en gang om det er noe etc..

Men vi gjør som dere: selv om hun oftes vil at jeg skal stelle og lese på kvelden, er det pappaen som gjør det mest.

Hun er 3,5år forresten.

[Ciara]

Nå er din større og skjønner mer av hva som skal skje, på godt og vondt, men det er nesten litt godt å høre hvis dette er vanlig.

Jeg har litt motstridende mammafølelser om dagen - i bunn og grunn mener jeg jo at sønnen min er heldig som får søsken, samtidig lurer jeg på hva jeg egentlig utsetter ham for og hvordan han vil takle det. Når jeg på toppen av det hele ikke ennå klarer å se for meg at jeg kan elske lillebror like høyt som storebror, blir det litt vanskelige tanker for en dame med hormonene i sving...

Mem det går seg vel til

[Gjest Magdalene]

Nå er din større og skjønner mer av hva som skal skje, på godt og vondt, men det er nesten litt godt å høre hvis dette er vanlig.

Jeg har litt motstridende mammafølelser om dagen - i bunn og grunn mener jeg jo at sønnen min er heldig som får søsken, samtidig lurer jeg på hva jeg egentlig utsetter ham for og hvordan han vil takle det. Når jeg på toppen av det hele ikke ennå klarer å se for meg at jeg kan elske lillebror like høyt som storebror, blir det litt vanskelige tanker for en dame med hormonene i sving...

Mem det går seg vel til

Akkurat slik føler jeg det også. Akkurat nå er det helt slutt på energien, og bekkensmertene er på topp, så jeg har plutselig blitt en veldig passiv mamma. Noe jeg syns er vanskelig.

Jeg gleder meg over at hun skal få en bror, men jeg vet jo at spedbarnstiden kan være fryktelig slitsomt (den gikk som en drøm sist, men det er jo ingen garanti at den gjør det nå), og at jeg kanskje er fryktelig sliten, å ikke orker å leke og holde på som før.. Men igjen så trøster jeg meg med at den tiden går jo over fort, og at de etterhvert kanskje vil få litt mer glede av hverandre.

[Gjest Enny]

Datra mi var sånn en periode da hun bikket to. Og jeg var ikke gravid. Jeg lette etter årsaker, men tror det bare er en periode de kan ha.

Var kanskje ikke noe hjelpende svar, annet at det mest sannsynlig får seg til.

[Nilma]

Jeg har også en toårig mammadalt, uten at jeg kan sette fingeren på hva det skyldes. Vi har akkurat vært på ferie, og sammen hele døgnet, men da var han jo akkurat like mye sammen med pappaen, så det kan ikke være forklaringen heller. Her er det sånn at levering i barnehage og legging går relativt greit om pappaen gjør det, men når jeg forsøker blir det masse gråt ved levering og store protester når jeg går ut av soverommet.

Jeg trøster meg med at det er vel ganske vanlig at småttiser er litt mammadalt i perioder, og krysser fingrene for at det går over snart.

[Britt Banditt]

Har også en mammadalt på to, og jeg er heller ikke gravid..

[Gjest pysepusen]

Her er også toåringen veldig mammadalt

[Ciara]

Å, kanskje det bare er en naturlig fase da Håper det, det kan godt være at jeg overanalyserer.

[Gjest mortilstorebarn]

Ja, da jeg leste overskriften tenkte jeg: sikkert en 2-åring. Det er en helt normal fase. Du behøver ikke styre med annenhver gang mamma/pappa osv. Det går uansett over etter en stund!

[La Guapa]

_Hei.

_{Det går over.}

_{Begge mine har vært sånn. Det ordner seg etter en tid.}

[Sulosi]

Det er helt naturlig at en toåring er mammadalt. Du trenger absolutt ikke bekymre deg for at noe er galt, tvert imot.

[mammamora90]

Jeg har også en to åring som er veldig mammadalt, men så er jeg jo alene med ham og han har bare samvær med faren en helg i måneden (pga avstanden), så er vel kanskje ikke så rart at det er blitt sånn her.

Heldigvis flytter trolig faren til byen her igjen snart, så får håpe han får et litt tettere bånd til ham etterhvert da

[Gjest Magdalene]

Ja, da jeg leste overskriften tenkte jeg: sikkert en 2-åring. Det er en helt normal fase. Du behøver ikke styre med annenhver gang mamma/pappa osv. Det går uansett over etter en stund!

Men de bør jo absolutt bytte på å legge henne nå, med tanke på at det plutselig kommer en liten baby, og mor kanskje er opptatt med amming når storesøsteren skal legge seg.

[Ciara]

Ja, vi kommer til å fortsette med det, Magdalene

[charactouy]

Nå har ikke jeg erfaring, men i stedet for å konsekvent bytte på annenhver dag, kan dere ikke avtale det litt dag for dag? Litt mer slik det blir når babyen kommer og du kanskje er opptatt ved leggetid? Og så finner du deg gjøremål rundt den tiden som gjør at du "ikke kan" legge ham fordi du er "opptatt"?

Jeg aner ikke om det er en fornuftig/gjennomførbar måte, men tenker at barna kan ha godt av at de ikke alltid kan få mamma/pappa fordi mamma/pappa er opptatt med noe annet - i stedet for at det ikke kan få mamma/pappa fordi det er pappa/mammas tur?

Men som sagt, jeg har ikke erfaring, så det kan være jeg er helt på viddene her.

[Ciara]

Det synes jeg var et godt innspill! Det skal jeg forsøke, tusen takk

Barn har godt av forutsigbarhet, men de må jo lære seg å takle litt uforutsigbarhet også. Aner ikke om det er vanlig, men toåringen har i hvert fall lett for å klikke hvis ikke ting går AKKURAT som han ser det for seg, så det øver vi oss på å takle

[charactouy]

Det tror jeg kan være veldig vanlig ja... Og med et spedbarn så blir livet gjerne litt uforutsigbart for hele familien, så kanskje det hadde vært greit å øve på akkurat det at legginga ikke blir som han har sett for seg alltid?

[Gjest Gjest]

Vi er i en lignende situasjon. Har ei på 2,5 og venter en høstbaby. Jenta vår er også mammadalt og jeg har fundert på akkurat de to grunnene som du nevner. Mon tro om hun merker at det er noe med mamma og at noe er i forandring, eller er det fordi at vi er mest sammen fordi jeg har permisjon og pappaen jobber en del kvelder og ettermiddager.

Jeg har egentlig slått meg litt til ro med at det er begge deler, og som andre sier her, forhåpentligvis en fase.

Men jeg må innrømme at jeg bekymrer meg for hvordan hun vil takle det at mamma vil være mye opptatt med babyen når den kommer, spesielt med ammingen i starten som jeg erfarte sist var altoppslukende. Og for ikke å snakke om manglende søvn som gjør at man ikke har like mye energi til en storesøsken.

Men vi får vel prøve å la være å bekymre oss, og heller ta det som det kommer. Men vi deler også på både henting, legging og slike ting. Håper å få både mamma og storesøstertid OG pappa og storesøstertid når babyen er kommet, slik at hun får vært litt alene med oss begge.