AnonymBruker Skrevet 5. september 2012 #1 Skrevet 5. september 2012 Jeg i likehet med en annen bruker skriver ikke dette for å et typisk svar som "Kom deg vekk fra han!" Jeg ønsker å få litt hjelp, ikke bare for min skyld men for hans egen del. Min kjæreste samboer sliter med sinnet Han er en kjempe pen mann, utadvent, sprudelnde, stort sett veldig hengiven til meg, gjør ofte ting for min del, og jeg vet det ikke er overfladisk. Han hadde ikke en grei oppveskt, moren var narkoman og tok seg veldig lite tid til han og hans søsken, han var bare noen få år gammel da han ble flyttet på fosterhjem, der han hadde et dels godt liv, han fikk det han trengte, men slet også da med å takle følelser som skuffelser og grenser.. han hadde ikke mange venner på verken ungdomsskolen eller barneskolen. Faren hans viste han ikke om før han ble 18år, ingen har riktig forstått seg på han, han opptrer som en smilende ung mann, prater mye, er postitiv, glad. Et slikt menneske som for folk glade. ting var turbulent da vi ble sammen, jeg hadde akkurat avsluttet et tidligere forhold, og det skulle vise seg å stare en del krangling. Han kan kalle meg de styggeste ting, si meg de styggeste ting, han slår meg. Han har aldrig slått meg med knyttet neve i fjeset, men ellers kan han slå. Jeg ser han ikke ønsker å gjøre det, jeg er ikke den som lar meg kue, er det noe jeg mener så forandrer jeg ikke mening. Han sier han vil jeg skal dra, men alltid når jeg går mot døren så stopper han meg, han gråter hysterisk til meg når jeg sier jeg skal forlate han. Det er som han vet han gjør noe galt, men han greier ikke at jeg skal dra. Dagene etter et slikt utfall er som regel fylt med anger, blikket hans forsvinner, som om han syns synd i seg selv, han sier han ikke vet hva han skal gjøre. Jeg sier han bør kontakt fastlegen sin, han sier han ikke greier det uten min støtte.. jeg vet ikke om jeg greier å høre på han i den settingen. Han har vanskelig for å fortelle hvordan han oppfører seg mot meg når han trekker det så langt, han begynner alltid med å forklare hvordan jeg mente/sa noe som ikke var greit, forteller som om jeg er helt forferdelig. Han forklarer ikke på en måte som om han prøver å legg fra seg skyld, men heller forklarer så folk skal forstå at han sliter. Han ødelgger også ting, dyre ting! Han destruktive oppførsel har kostet han mye inkasso gjeld, men overkommelig. Det aller verste er at han har slått min bestevenn, en mann. ikke av sjalusi, Dette er veldig mye! Dette er overhode ikke bra.. jeg vet hvordan han egentlig er, jeg ser at han ikke ønsker å være dette mennesket, han sliter forferdelig med seg selv. Han har fast jobb, vi har en vakker leilighet, ting er positivt rundt han nå, men jeg greier ikke annet enn å støtte han, jeg vet han trenger hjelp og jeg trenger råd Jeg er på ingen måte dum, jeg har fullstendig kontroll over hva jeg ønsker og ikke, men jeg er sliter. Han er et enestående menneske, han gir mye positiv energi, og er snill mot alle.. men han sliter.. Hjelp. Anonym poster: 8bc469fff4380087b493900325b109a1
Katniss Skrevet 5. september 2012 #2 Skrevet 5. september 2012 Kom deg vekk fra han!! Folk på KG har mange ulike meninger om forhold, men det er ganske universal enighet om at vold er uakseptabelt. 8
GammelKaktus Skrevet 5. september 2012 #3 Skrevet 5. september 2012 Kom deg vekk fra han!! Folk på KG har mange ulike meninger om forhold, men det er ganske universal enighet om at vold er uakseptabelt. Helt enig.
AnonymBruker Skrevet 5. september 2012 #4 Skrevet 5. september 2012 Mannen trenger hjelp og du trenger å komme deg vekk. Anonym poster: 676798e2bb5b63ee42110a380b69682e 1
micromaya Skrevet 5. september 2012 #5 Skrevet 5. september 2012 Sorry. Kom deg vekk fra ham er det eneste som er å si. Ser du det ikke selv, så les igjennom innlegget ditt gang på gang på gang. Og så enda et par ganger. 2
pøbelsara Skrevet 5. september 2012 #6 Skrevet 5. september 2012 Du sier at du ser hvordan han egentlig er. Jeg vil ¨påstå at egentlig så er han både den slemme som sier stygge ting og slår deg og ødelegger ting og slår vennene dine, og den snille og gode. Det skal mye til at han endrer seg, og han må ville det selv for at det skal skje. Hvis du ønsker å leve med ham, må du huske på at den slemme delen av kjæresten din også er en del av ham. Hvis du ikke tror du kan leve med det, bør du gå.Helst før han ødelegger deg, tingene dine og vennene dine helt. 2
bebisss Skrevet 5. september 2012 #7 Skrevet 5. september 2012 Min eks slet slit etter en dårlig oppvekst og han ble venner med folk som ikke hadde bra innflytelse på han. Han fikk også raseri anfall og kunne være voldelig. Om jeg løp på badet og låste døra for å gjemme meg, så rev han ned døra og klikka totalt, han løp etter meg i huset med kniv så jeg måtte gjemme meg i skogen å ringe politiet midt på natta.. Han gråt veldig ofte.. Han ville ikke jeg skulle reise, han klarte ikke å leve uten meg.. Han angret alltid på oppførselen sin og gråt ofte over det selv, han syntes veldig synd i seg selv, men det tok ikke lang tid før han oppførte seg som en illsint okse igjen. Han var en stor mann, jeg rakk ham såvidt til skuldrene, og han var veldig sterk. Og det verste når slike ting skjer, er at en liten spurv ikke klarer å rive seg løs fra en bjørn.. Jeg ble slengt vegg imellom og han løp etter meg og tok tak i meg mens jeg skrek og gråt.. men ingenting hjelper når ingen hører deg og det kun er du og han.. du kommer deg ikke vekk fra de sterke armene.. Jeg vet du kun vil kjæresten din godt, det samme ville jeg, det tok nesten to år før jeg gikk ifra ham. Man prøver å snakke sammen og finne en løsning, men det hjelper ikke alltid for personer som er så ødelagte i sinnet sitt.. Du skal måtte gå igjennom svært mye med kjæresten din om du ikke vil forlate han, og du må forberede deg på det. Jeg ville hjelpe eksen min, men jeg ble der så lenge at kjærligheten utviklet seg til ett intenst hat! Vold er ikke akseptabelt, det tror jeg du vet veldig godt selv. men dette handler om deg og ditt liv. Om du vil ofre deg for en slik mann som han er så er det ditt valg, og jeg tror veien vil bli lang og hard for deg.. Men kanskje det er lys i tunellen for deg, jeg vet ikke... 4
Rainbow Skrevet 5. september 2012 #8 Skrevet 5. september 2012 (endret) Tråden er flettet med identisk tråd. Rainbow81, mod. Endret 5. september 2012 av Rainbow81
Krysanti Skrevet 5. september 2012 #9 Skrevet 5. september 2012 Jeg er enig med tidligere innlegg. Akkurat nå, og kanskje for alltid, er han både den snille, kjærlige - og den voldelige mannen. Du kan ikke skille ut den voldelige og si at han ikke egentlig er sånn - for det er akkurat sånn han er. Neida, han er kanskje ikke en ond person, det finnes flere nyanser i dette. Men vold er bare ikke akseptabelt, uansett hvor skadet man er og hvor vanskelig man har hatt det. I tillegg mener jeg at det å utføre voldelige handlinger veldig ofte er selvforsterkende; han finner en løsning gjennom å bruke vold. Om ikke du klarer å gå for din egen skyld, så må du prøve å samle den kjærligheten du har for han og gå for HANS skyld. Når man utfører handlinger som er selvforsterkende vil denne handlingen eskalere og opptre oftere og oftere, eller mer og mer alvorlig. Dette er ikke et godt og konstruktivt forhold for noen av dere, og dere trenger begge to at du er sterk og kommer deg vekk fra han. Det finnes ingen andre gode løsninger. 2
Gjest Kim Skrevet 5. september 2012 #10 Skrevet 5. september 2012 Det hørtes ikke bra ut. Jeg hadde selv en mindre bra barndom, det kombinert med ADHD gjorde meg til et klassisk problembarn. Jeg slet også mye med sinne ungdomsårene og tidlig i tyveåerene. Jeg har aldri latt det fysisk gå ut over noen, men det har blitt endel brekasje på ting som tastatur, fjernkontroll o.l. Til slutt så fant jeg ut at dette må jeg snu. Jeg må kontrollere sinnet og ikke omvendt. Bare det å innse at den endringen måtte til satte meg i riktig retning. man må rett og slett roe seg ned og trekke pusten når det begynner å svartne. Å finne utløp for agressjonen som boksing, pistolskyting osv. er ikke så dumt. Jeg knasket også ritalin en liten stund uren at jeg helt følte den store effekten, eller rettere sagt; den jeg ble på ritalin likte jeg mindre enn den uten... I og med at dette tilfellet er mye mer ekstremt, så er jeg litt usikker på om jeg skal be deg prate med han eller komme deg vekk. Hva med å melde han på et selvhjelpskurs og se om det har noen effekt?
Gjest Purple Haze Skrevet 5. september 2012 #11 Skrevet 5. september 2012 Hva er det med damer som tror de skal frelse menn som er både voldelige, utro og slemme mot dem? Han slår deg, faktisk. Da er det f*** ikke noe mer å tenke på. Gå, og se deg aldri tilbake. 2
Idril_M Skrevet 5. september 2012 #12 Skrevet 5. september 2012 Jeg skjønner deg ikke. Man kan ikke endre noen, de må endre seg selv. Du er faktisk ingen punchingbag! Men uansett: Stiftelsen alternativ til vold
Gjest Katten. Skrevet 5. september 2012 #13 Skrevet 5. september 2012 Det er faktisk på tide med et ultimatum: enten starte med sinnemestring (fastlege, psykolog og støttegrupper) eller så går du. Dette er et like stort ultimatum for deg som for ham, TS. 1
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå