Når passer det å få barn???

[Gjest Annonym nå]

Jeg er 28 år, og gifta meg i fjor sommer. Jeg har jobba 2 år på arbeidsplassen min, men bare midlertidig. Engasjementet går ut i 1. mai. Jeg hadde håpet på fast ansettelse, og mange på jobben arbeidet for det, men styret sa nei... Ergo måtte jeg finne en ny jobb. Den har jeg fått, og jeg begynner rett etter påske, men den er også midlertidig (ut 2005).

I den nye jobben min er en av hovedoppgavene å planlegge og gjennomføre et stort arrangement i slutten av august (2004 og 2005).

Min kjære og jeg hadde planer om å starte med babylaging i vår hvis jeg hadde fått fast ansettelse der jeg er nå, men denne må nå utsettes...

Mitt spørsmål er når det passer med å få barn i den nye jobben. For meg er det vanskelig å få barn før etter august 2005 (men da før utgangen av året 2005, mens jeg har jobb), mens min kjære ser for seg våren 2004 (ett år etter jeg starta i den nye jobben). Dette er jaggu vanskelig... spesielt når en tenker på at det ikke er bare å regne med å få det til med en gang.

Noen råd?

Hilsen fast KG-bruker

[Cawarra]

Er det med tanke på at jobben din vil lide fordi du går ut i fødselspermisjon, du kvier deg for å sette i gang "babyproduksjonen"? For å være helt ærlig, hadde jeg blåst i hva som måtte passe best for jobben og tatt avgjørelsen kun basert på mine og sambos ønsker. Jobben din kan med letthet erstatte deg når du går ut i permisjon. Hvis det derimot er sånn at du virkelig ønsker å få med deg disse to store arrangementene, må du jo vurdere selv om du synes baby kan vente enda litt til. Det er jo tross alt ikke så lenge til august -05 og det går jo sikkert fint an å være noen måneder på vei da også. Personlig ville jeg helt klart prioritert en graviditet og det å få barn foran jobben uanett.

Hm, dette hjalp vel kanskje ikke så mye...

[Gjest Annonym nå]

Hei, Cawarra, og takk for svar.

Er det med tanke på at jobben din vil lide fordi du går ut i fødselspermisjon, du kvier deg for å sette i gang "babyproduksjonen"?

Ja, det er vel egentlig det... Egentlig er jeg person nummer to i dette vikariatet (totalt er det tre år det er snakk om), og det store arrangementet trenger mye planlegging, som jeg er redd arbeidsgiveren vil slite med å få gjennomført hvis jeg går ut i permisjon før arrangementet. Samtidig er dette en arbeidsgiver jeg gjerne vil fortsette hos etter vikariatet hvis det er mulig, og en graviditet midt i vikariatet er vel ikke den beste søknaden...

[Gjest Anonymous]

for et dillemma for deg, forstår at du ikke vet hva du skla gjøre.. hvis du trives veldig i jobben kan jeg forstå at du ønsker å vente, men den biologiske klokken tikker jo også. hvis du ikke skal begynne å planlegge svangerskap før 2005 er du jo 30, og plutselig 31 før barnet er født.. ikke det at det er så gammelt, men hvis du skal ha flere barn går jo årene fort. jeg hadde nok tenkt familie fremfor jobb.. kanskje.. off, det er ikke lett!! det spørs jo hvordan arbeidsmarkedet er i ditt yrke, finnes det mange jobber er det jo greit nok.. hvis ikke er det verre. dette ble ikke særlig til råd gitt, sorry!! kan nesten kalles et etisk dillemma dette :-)

[Gjest Anonymous]

Jeg ville aldri latt en jobb "bestemme" når jeg skulle fått barn!!

Å gå inn i en jobb selv om man planlegger å bli gravid - er dette egentlig noe dilemma? Man kan da ikke slutte å leve fordi om man får jobb.

[Gjest Myumi]

Man kan da ikke slutte å leve fordi om man får jobb.

Og uten jobb har man ikke noe å leve for.

[Gjest gjest1]

Hvis man skal ta hensyn til alle mulige ting, passer det nesten aldri å få barn.

Og mye i livet kan endre seg på de ni måndene et svangerskap varer, man kan ikke ta bekymringer påforskudd.

[Gjest Anonymous]

Og uten jobb har man ikke noe å leve for.

Jeg forutsetter jo at man ikke mister jobben. Og jeg ser heller ingen grunn til å skulle opplyse om at man ønsker barn, eller er gravid når man er på intervju, eller når begynner å jobbe. Jeg ser faktisk ikke at dette er noe etisk dilemma, med mindre det står i arbeidsinstruksen og man bevisst lurer arbeidsgiver, og eventuelt at man får jobb på bekostning av andre søkere.

[Gjest Annonym nå]

Jeg ser faktisk ikke at dette er noe etisk dilemma, med mindre det står i arbeidsinstruksen og man bevisst lurer arbeidsgiver, og eventuelt at man får jobb på bekostning av andre søkere.

Vel, jeg fikk jo jobben på bekostning av andre. Det var mange som søkte på den... Det er ikke så lett som relativt nyutdannet (universitetsutdannelse på 5 år) å få jobb i denne bransjen, så jobben vil i tillegg gi meg bedre muligheter på arbeidsmarkedet. Derfor er det heller ikke så lett å kombinere karriære med den biologiske klokka...

Kan sies at jeg nok til tider er alt for lojal og samvittighetsfull, men slik er jeg jo skapt... Det å søke på jobb som gravid (noe jeg ikke er), og ikke si noe hadde vært helt umulig for meg, selv om det hadde kostet meg jobben... Jeg ser det ikke som forbudt å planlegge barn i en jobb, men har vanskelig for å sette planlegginga ut i live hvis det skaper vanskeligheter for arbeidsgiver, noe jeg da gjør om jeg ikke får barnet i perioden oktober 05 - januar 06.

Takk for mange innspill, men kom gjerne med flere...

[Gjest Anonymous]

[Vel, jeg fikk jo jobben på bekostning av andre. Det var mange som søkte på den... Det er ikke så lett som relativt nyutdannet (universitetsutdannelse på 5 år) å få jobb i denne bransjen, så jobben vil i tillegg gi meg bedre muligheter på arbeidsmarkedet. Derfor er det heller ikke så lett å kombinere karriære med den biologiske klokka...

..

Står det i arbeidsinstruksen at du ikke kan bli gravid, eller gikk du inn i jobben som gravid, selv om arbeidsinstruksen sa at dette ikke var tillat?

Det var i disse tilfellene jeg mente det ville være uetisk å påta seg jobb, dersom det nå var slik at du virkelig ønsket deg barn eller var gravid.

(Nå vet ikke jeg hvor strenge slike arbeidsinstrukser er, eller hvilke vilkår og betingelser de kan sette altså)Dessuten vet vel ikke du hva de andre søkerne tenkte...

Du vil vel få tid nok til å få - ihvertfall litt - arbeidserfaring før eventuelt ungen(e) kommer. Det er vel ikke sikkert du blir gravid med en gang... Som andre har sagt; det er så mange usikkerhetsmomenter her.

Jeg synes faktisk ikke du skal planlegge alt så i detalj, men heller løse "problemene" når de oppstår. Nå kan man jo også kombinere jobb og permisjonstid, så du trenger jo ikke å være borte fra jobb i evigheter.

Du har så vidt jeg forstår bare et engasjment; da vet du jo ikke om du får deg jobb senere, selv om denne jobben gir deg økte muligheter? Da vil du kanskje ikke ha samme mulighet til å få fødselspenger som du har nå. Jeg er ikke helt sikker på om det er forskjell på offentlig eller privat sektor, men i offentlig sektor får arbeidsgiver refundert mesteparten(?)av fødeselspengene som blir utbetalt. Så i så tilfelle vil du ihvertfall ikke være noen økonomisk byrde for din arbeidsgiver.

Hvor lojal tro du en arbeidsgiverer er overfor deg? Tror du det bare er vrange arbeidstakere som kan miste jobben? Det er så mange forhold her som man dessverre ikke kan styre, og man har dessverre heller ingen garanti for hva en arbeidsgiver gjør. Selv om man har både et lovverk som skal beskytte arbeidstakeren og arbeidstakerorgansisajoner som skal hjelpe og støtte en.

[Gjest Anonymous]

Står det i arbeidsinstruksen at du ikke kan bli gravid, eller gikk du inn i jobben som gravid, selv om arbeidsinstruksen sa at dette ikke var tillat?

Nei, det står ingen ting i arbeidsavtalen om at dette er forbudt, men upraktisk for arbeidsgiver blir det om jeg blir gravid og eventuelt må sjukemeldes (noe jeg selvfølgelig ikke håper) før september 2005. Å arrangere et arrangement i den størrelsen det her er snakk om, krever ekstremt mye, også fysisk, så jeg ser det ikke forenelig med å være gravid i 7.-9. måned (tunge løft og laaaange dager, i tillegg til all koordineringa som er primæroppgava).

Hvor lojal tro du en arbeidsgiverer er overfor deg? Tror du det bare er vrange arbeidstakere som kan miste jobben? Det er så mange forhold her som man dessverre ikke kan styre, og man har dessverre heller ingen garanti for hva en arbeidsgiver gjør. Selv om man har både et lovverk som skal beskytte arbeidstakeren og arbeidstakerorgansisajoner som skal hjelpe og støtte en.

Akkurat dette veit jeg alt om. Jobben jeg har nå, og som jeg slutter i har vært alt annet enn sikker det siste året. Jeg var heldig i en oppsigelsesprosess å ikek bli sagt opp (pga lav ansenitet), men ble beholdt pga kompetanse. Nå har ting forandret seg, og jeg tok konsekvensen av dette og skaffet meg en ny jobb, da den nåværende ikke ønsket å formalisere arbeidsforholdet ytterligere enn midlertidige kontrakter. Dessverre for oss, for hadde jeg fått tilbud om fast jobb hadde jeg blitt og det store spørsmålet om å få barn hadde vært mye enklere...

[Gjest Anonymous]

Hvis du og din mann er enig kan vel han ta mye av permisjonstiden, f.eks dele uken slik at du kan fortsette å jobbe.

Skjønner godt at du føler deg usikker på hva du skal gjøre, men stort sett finner man løsninger og skulle du ikke få fast jobb så finnes andre muligheter. Din biologiske klokke stopper ikke !!! men mange starter ikke med barn før de er godt over 30. Tenk dere om og føl på hva som er best for dere.

Lykke til med valget ditt.

[Gjest Annonym nå]

Hvis du og din mann er enig kan vel han ta mye av permisjonstiden, f.eks dele uken slik at du kan fortsette å jobbe.

Dessverre kan han nok ikke det. Som selvstendig næringsdrivende finnes det ikke mange gode permisjonsordninger, dvs alt som tas ut som permisjon må betales selv (dvs han må ansette en annen til å gjøre jobben), og det har vi nok ikke råd til... En annen ting er at fleksitid/tidskonto ikke er særlig aktuelt fordi jeg jobber så langt unna den nye jobben (over 1 times kjøring hver vei), i alle fall ikke om det innebærer kortere dager. Hjemmekontor/mindre enn 100 % veit jeg er uaktuelt i den nye jobben...

Ikke helt lett dette...