Gjest ss Skrevet 4. september 2012 #1 Skrevet 4. september 2012 Hei, Jeg lurer på deres erfaring om kjærlighet i småbarnstiden. Vi hadde det veldig bra sammen før vi fikk barn. vi var sammen 8 år før vi fikk barn og kranglet veldig lite. så fikk vi barn. vi har nå 2 stk. minste er 3 mnd. Vi har nå null romantikk i hverdagen. Barn og jobben til mannen min tar all tiden. Han er så trøtt hele tiden fordi han jobber så mye. Jeg vet at vi må prøve å gjøre noe romantisk sammen men jeg vet egentlig ikke om jeg har lyst. Nå er det så mye som irriterer meg hos han. Han er kjempe flink med barn men gjør ingenting annet hjemme fordi han jobber så mye. Det er enten barn eller jobb. Så nå har det blitt sånn at han er helt nøytral mot meg og vi snakker bare om barn. Det har også gått så langt tid uten sex at jeg er nesten flau å være naken foran han og vet ikke hvordan skal vi begynne med det igjen. Jeg vil ikke skylles men jeg kan ikke leve uten kjærlighet heller. For barnas del blir vi vel sammen fordi de elsker vi veldig høyt og vil at de skal ha både mamma og pappa. Vi har snakket om det han sier at han skal jobbe mindre men ingenting skjær. å bytte jobb for han er uaktuelt. parterapi er vel også uaktuelt, vi har ikke tid, og ingen vi kunne spurt om barnevakt. Jeg sitter her med tårene i øynene å tenker. Skal jeg bare holde ut mens ungene er små? skal det bli bedre etter hvert? eller er alt håp ute?
mammamy Skrevet 4. september 2012 #2 Skrevet 4. september 2012 Jobber mannen din mye for å slippe å være hjemme?? Det kan være vondt å tenke på men slik var min mann i et tidligere forhold. Han orket ikke være hjemme for det var bare barnemas og annet mas og aldri noe positivt rundt ham. mange menn holder seg da borte istedenfor. Vi har alltid "voksentimen" rett etter at ungene har lagt seg. Da slår vi av tv, snakker om dagen som har vært, hva vi evt tenker på og alle andre ting som vi har lyst til å ta opp. Så krabber vi som regel sammen i sofaen og ser litt tv. Vi har også en kveld i måneden som vi enten går ut å spiser eller går på kino. Disse kveldene er HELLIGE og de planlegges i god tid. Barnepass får man alltid skaffet bare man prøver og planlegger. Det er jo ikke for så mange timene. Vi prøver også å få til en eller to helgeturer bare oss i året. Vi venter baby igjen i april og har nå planlagt en ukes cruise i slutten av november for å lade opp til ny småbarnstid. Jeg tror det er veldig lett for oss jenter å være så fokusert på barna at vi glemmer mannen litt oppi dette, så tror det er viktig å ta litt tak i at han også får litt oppmerksomhet.
AnonymBruker Skrevet 4. september 2012 #3 Skrevet 4. september 2012 bruk kveldene til kjæreste tid. kose dere sammen. jeg anbefaler dere å finne noen som kan være barnevakt. jeg er gledelig barnevakt så vennene mine som har barn eller familie så de får alene tid til å være kjærester. onkler,tanter,foreldre,venner, faddere som dere kan spørre? Anonym poster: 78707a57f68ac35fd8a57415719fac57
Amarinda Skrevet 4. september 2012 #4 Skrevet 4. september 2012 Hvis minstemann er 3 måneder er dere jo inne i en ganske krevende periode, det er nok naturlig at man har mindre tid til kjærestetid nå. Det å vurdere å gå fra mannen i denne perioden er veldig lite konstruktivt. Prøv heller å fokusere på hvordan dere kan få det bedre med hverandre i den situasjonen dere er i akkrat nå. Som sagt ovenfor, sett av tid til hverandre når barna sover, få barnevakt etc.
Gjest ss Skrevet 4. september 2012 #5 Skrevet 4. september 2012 ts her. Kvelden våres ser slik ut: begge barna sovner rundt kl. 20. Han er kjempe trøtt og også sovner. Han sier at jeg skal vekke han om 15 min. Jeg gjør det men det er nesten umulig. Han står opp etterhvert og da må han jobbe. Noen ganger så prater vi sammen ser på tv sammen så går jeg og legger meg rundt 23 og da begynner han å jobbe. JObber lenge til 2-3 på natta, også er han trøtt dagen etter igjen, som betyr at han må sove på kvelden igjen og sånn går dagene. jeg sier til han at han må holde ut til 23 og ikke sove på kvelden men så er det alltid et eller annet som han må få gjort på jobben og det klarer han ikke hvis han ikke sover på kvelden. vi har ingen å spørre om barnevakt dessverre. som dere har sikkert sjønt er jeg ikke norsk, så jeg har ingen familie her, og hans bor langt unna. venner har nok med sitt. jeg vurderer ikke å gå fra han jeg bare leter etter håp at det blir bedre
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå