Jeg blir stemor

[AnonymBruker]

Okey, det er kanskje greit om dere får hele historien.

Jeg møtte en utrolig snill gutt for 7 mnd siden, og det var via eksen hans. Hu var gravid med han, men hu ønsket ikke å ha noe med han å gjøre, så hu introduserte oss. Så klart falt jeg for han med en gang. Vi blei bedre kjent og han spørte om jeg var sikker på at jeg ville bli sammen med han enda at han hadde et barn med eksen sin. Og jeg sa at det gjør ikke noe. Vi blei samboere og tiden gikk. Men etterhvert blei det tvil om at det var han som var faren og vi fikk vite at det var to andre som var mulig far til dette barnet. Så han tok en DNA- test og han håpet jo på at barnet ikke var han egentlig, fordi barnemoren manipulerer og rett og slett for å si det mildt en psychobitch. Hu lager sine egne regler og mener at alle skal følge dem. Hu angra på at hu introduserte han jeg er sammen med nå og ville ha han tilbake osv. Men i alle så virka det ikke som om barnet var hans, for ingenting stemte med ukene og sånt. Men i går åpna vi brevet og det viste seg at det var hans unge. Nå er ungen snart 6 mnd gammel og vi får vel ikke sett ungen før den er rundt 1 år. Men jeg veit ikke hva jeg skal gjøre for noe, jeg er 20 år gammel og har blitt stemor. Jeg har ingen erfaringer og er så vidt voksen. Men jeg har jobb og han har jobb og vi har en egen leilighet sammen. Og jeg elsker han så høyt og vil ikke forlate han heller.

Er det noen som har noen tips eller noe?

Pliiis hjelp meg!!

Anonym poster: 824b6a6942c188b279e2d0f07a07a37e

[Gjest Violetta]

Det du bør innse er at barnet eksisterer og er hans og det vil det alltid være. Så er det opp til deg hva du gjør ut av det. Men du visste når dere ble sammen at han (mest sannsynlig) hadde et barn.

Jeg tror at jeg ville tatt det hele litt som det kom et kommer. Det som er viktig nå er at far og mor får gode rutiner for samvær, og det vil kreve godt samarbeid. Sannsynligvis også at du må svelge en del kameler.

Bare husk at det er et uskyldig barn dette gjelder. Det har ikke valgt situasjonen.

[NinaKristofferse]

Så klart skal vi ikke la dt gå utover ungen at faren og moren hans ikke kan være i sammen rom. De må late som om de kommer overens med ungen i rommet. Dete gjorde i alle fall foreldra mine. Men Som du sier visste jeg jo egentlig at barnet var hans, og jeg har sagt til han at jeg er kommet for å bli. Hvis ikke jeg hadde ment det så hadde jeg reist så fort jeg fikk vite at barnet var hans. Men det er noe jeg ikke kommer til å gjøre. Uansett hvor vanskelig dette kommer til å bli. Men for å snu dette på en måte til at det blir positivt er at vi får masse trening gjennom årene til vi selv har lyst til å få barn.

[Gjest Violetta]

Dere får også sjansen til å bli kjent med et helt nytt menneske.

Snakk mye sammen om forventninger til hverandre, bli enige om oppdragerroller, hvem gjør hva og hvem gjør ikke hva.

Prøv å ha et godt forhold til mor.

Ikke glem å være kjærester.