Drømmemannen, venninnen og den vanskelige flørtingen

[AnonymBruker]

I sommer møtte jeg han, drømmemannen. Mannen med utseendet som tiltrakk meg fra første blikk, med personligheten som passset så godt, humoren som var så krass, pervers og lik min egen og utstrålingen som gav meg sjelvende ben, fniseanfall og generelle fjortisfakter. Sommeren gikk, studentene kom tilbake og kontakten ble gjennopptatt. Jeg bor i jentekollektiv, han bor sammen med en kompis og siden vi alle går godt i lag har vi vært mye sammen: Middag, kino, spillkvelder og bare generell avslapping sammen. Venninnnene vet jeg er interessert og har prøvd å legge opp til at vi er mye sammen alene og jeg har gått de siste ukene med en følelse av at han er interessert i meg. Der kommer problemet....

Jeg har blitt såret de siste gangene jeg har turt å slippe meg løs, latt meg forelske meg og trodd noen er forelsket i meg selv. Dette setter spor. Jeg klarer ikke lenger være den fysisk flørtende jenten jeg var før. Jeg føler jeg mestrer den skriftlige flørten, chattingen på facebook og WF (som vi spiller mye), men når jeg er med han stivner jeg. Jeg klarer ikke holde blikkontakten for lenge, jeg er redd for å ta på han, redd for å vise at jeg faktisk er interresert i mer enn venskap, redd for å bli sårbar og redd for å bli såret. Vi har hatt gode samtaler, vi kan prate om løst og fast. Jeg vet han er lei av å havne i "vennesonen" når han forelsker seg, men jeg klarer ikke åpne meg på samme måte som han. Klarer ikke si at jeg er motsatt, at jeg plasserer gutter i vennesonen som ett sikkerhetstiltak, fordi det er lettere å si at han er en venn enn å si at han er en potensiell kjæreste. Fordi jeg tror jeg blir mindre såret om jeg gjentatte ganger sier til meg selv at det er innbilling, at han bare er en venn, bare vil være venn og at jeg legger mer i flørten enn det er, at det ikke er flørt i det hele tatt... Jeg knebler meg, jeg gjør meg selv usikker, jeg ødelegger for meg selv.

Så kom gårsdagen, etter å ha levd på en sky i noen uker, etter å ha insett at det er han jeg vil ha, han jeg vil satse på, han jeg må manne meg opp til å faktisk flørte med og vise hva jeg vil, innser jeg at det er for sent. Min gode venninne, den flørtende, trygge, avslappede jenten som ikke er redd for kroppskontakt, ikke er redd for å stryke, klemme og fotflørte under bordet, hun som oppfører seg slik jeg ikke tør med han, hun har fått oppmerksomheten jeg vil ha. Blikkene han sendte henne, klemmingen tilbake... Han blitt dratt mot henne, hun som ikke en gang er interessert, hun som er slik med alle guttevennene sine fordi det er hennes personlighet.

Jeg er såret fordi jeg føler hun har krysset en grense, hun har oppført seg flørtende mot han jeg liker, selv om jeg vet at hun ikke mener det, at hun ikke på noen tidspunkt har ment å overskygge meg eller flørte meg han. Jeg er lei meg fordi jeg føler det er min feil, fordi min usikkerhet har dratt meg to steg tilbake og ikke ett steg frem. Sinna på han som ikke ser meg slik jeg skulle ønske han ville se meg, slik jeg trodde han så meg.

Så nå sitter jeg her, vet ikke hva jeg skal eller hva jeg vil. Venninnen har dårlig samvittighet etter at jeg kommenterte hva jeg så i går og hun innså det var rett, at han har endret oppførsel mot meg og mot henne. Jeg har lyst til å konfrontere han, lyst til å ignorere han, lyst til å late som ingen ting... Jeg er forvirret, sinna og såret. Jeg er redd for at jeg har misforstått de siste ukene, lagt mer i situasjonene enn det faktisk var, eller at jeg har misforstått gårsdagen, lagt mer i blikkene hans enn det faktisk var. Jeg er forvirret og jeg er lei meg. Jeg overanalyserer, jeg gråter, jeg tenker for mye og jeg vet ikke hvem jeg skal være sinna på. Ene øyeblikket er det meg selv, neste er det han, og så er jeg sinna på venninnen min...

Jeg vil ha han, vil ikke gi opp, men samtidig er det akkurat det den usikre delen av meg vil, den delen som allerede har ødelagt for meg. Jeg vet ikke hvordan jeg skal oppføre meg, hva jeg skal si, hva jeg kan si...

Anonym poster: 9ae1a55b2069716ac676b74b52a78aff

[AnonymBruker]

Han er forelsket i venninna di, og hun er ei bitch.

Glem de begge to.

Anonym poster: 73c554fb569a35deb3bd14ac9b4cd2d5

[Steinar40]

Oppmerksomhetssjuke venninner er det ikke mye smart å samle på, nei.

På den annen side så har hun avslørt at denne fyren ikke er stabil og ikke interessert nok i deg.

Og da er det bare en ting å gjøre.

[Raven Emerald]

Han er forelsket i venninna di, og hun er ei bitch.

Glem de begge to.

Anonym poster: 73c554fb569a35deb3bd14ac9b4cd2d5

Hun er ei bitch fordi..?

[AnonymBruker]

Mye av sårheten ligger i at han faktisk har fortalt meg at han er lei av å havne i vennesonen, at han ikke lenger gidder bruke tid på forelsker som ikke blir gjenngjeldt, at han prøver å bli seg selv mer bevist og trekke seg unna, distrahere seg selv når han føler ting ikke blir gjengjeldt. Så nå sitter jeg med usikkerheten rundt om det er min feil, om jeg har plassert han i vennesonen og selv drevet han unna ved å ikke vise hva jeg faktisk føler.

Anonym poster: 9ae1a55b2069716ac676b74b52a78aff

[AnonymBruker]

Hun er ei bitch fordi..?

Les HI en gang til.

Anonym poster: 73c554fb569a35deb3bd14ac9b4cd2d5

[AnonymBruker]

Mye av sårheten ligger i at han faktisk har fortalt meg at han er lei av å havne i vennesonen, at han ikke lenger gidder bruke tid på forelsker som ikke blir gjenngjeldt, at han prøver å bli seg selv mer bevist og trekke seg unna, distrahere seg selv når han føler ting ikke blir gjengjeldt. Så nå sitter jeg med usikkerheten rundt om det er min feil, om jeg har plassert han i vennesonen og selv drevet han unna ved å ikke vise hva jeg faktisk føler.

Anonym poster: 9ae1a55b2069716ac676b74b52a78aff

Men det er jo han og venninna di som har flørta?

"Min gode venninne, den flørtende, trygge, avslappede jenten som ikke er redd for kroppskontakt, ikke er redd for å stryke, klemme og fotflørte under bordet, hun som oppfører seg slik jeg ikke tør med han, hun har fått oppmerksomheten jeg vil ha. Blikkene han sendte henne, klemmingen tilbake... Han blitt dratt mot henne, hun som ikke en gang er interessert, hun som er slik med alle guttevennene sine fordi det er hennes personlighet."

Anonym poster: 73c554fb569a35deb3bd14ac9b4cd2d5

[Steinar40]

Mye av sårheten ligger i at han faktisk har fortalt meg at han er lei av å havne i vennesonen, at han ikke lenger gidder bruke tid på forelsker som ikke blir gjenngjeldt, at han prøver å bli seg selv mer bevist og trekke seg unna, distrahere seg selv når han føler ting ikke blir gjengjeldt. Så nå sitter jeg med usikkerheten rundt om det er min feil, om jeg har plassert han i vennesonen og selv drevet han unna ved å ikke vise hva jeg faktisk føler.

Anonym poster: 9ae1a55b2069716ac676b74b52a78aff

Nei. Hovedproblemet er at denne oppmerksomhetssjuke venninna di har lagt seg etter denne fyren for å få sin nødvendige dose av bekreftelse.

Og at han nå ser valgmuligheter.

Ingen av delene er noe positivt for deg selvfølgelig.

[Gjest Blubberella]

Mye av sårheten ligger i at han faktisk har fortalt meg at han er lei av å havne i vennesonen, at han ikke lenger gidder bruke tid på forelsker som ikke blir gjenngjeldt, at han prøver å bli seg selv mer bevist og trekke seg unna, distrahere seg selv når han føler ting ikke blir gjengjeldt. Så nå sitter jeg med usikkerheten rundt om det er min feil, om jeg har plassert han i vennesonen og selv drevet han unna ved å ikke vise hva jeg faktisk føler.

Anonym poster: 9ae1a55b2069716ac676b74b52a78aff

Jeg tenker at dersom man har (sterke) følelser for noen, klarer man ikke bare skru dem av. Så hvis han i utgangspunktet er virkelig interessert, lar han seg ikke vippe av pinnen av at venninna flørter. Hvis han da faktisk blir interessert i venninna så snart hun flørter vennskapelig med ham, er han enten ikke interessert i TS eller så er han forferdelig lett å lede. Ingen av delene høres ut som passende kvaliteter for en fremtidig kjæreste.

Det går jo selvfølgelig også an å misforstå, at han kanskje bare flørter vennskapelig tilbake med venninnen uten å være interessert, men det er bare en måte å finne ut av det på; snakke med ham. Det verste som kan skje er at man får avslag. Skuffende og fælt der og da, men da slipper man å tøyse bort tid på å fantasere om noe som ikke er der. Jeg vet det er enklere sagt enn gjort, men med mindre man er tankeleser må man nesten snakke med folk for å finne ut av sånt.

[Raven Emerald]

Les HI en gang til.

Anonym poster: 73c554fb569a35deb3bd14ac9b4cd2d5

Det har jeg gjort. Og det jeg leser, er at venninna har oppført seg helt som vanlig, og har ikke lagt seg etter fyren. Så igjen, hvorfor er hun en bitch? Fordi hun utstråler en personlighet denne fyren finner mer attraktiv? For det er jo hennes feil, hva? Eller kanskje man heller skal skylde på TS for å ha feiget ut så lenge at han til slutt mistet interessen?

Legg nå skylda der den hører hjemme, noe annet er ansvarsfraskrivelse..!

[Steinar40]

Det går jo selvfølgelig også an å misforstå, at han kanskje bare flørter vennskapelig tilbake med venninnen uten å være interessert, men det er bare en måte å finne ut av det på; snakke med ham. Det verste som kan skje er at man får avslag.

Nei, det verste som kan skje er at han juger.

[AnonymBruker]

Har invitert meg selv på besøk i kveld, så får vi se. Jeg vet ikke om jeg er tøff nok til å konfrontere, jeg føler jeg nå har havnet i den situasjonen jeg i utgangspunktet var så redd for, nemlig å bli såret, men jeg vet jeg må prate med han for å finne ut om det er jeg som er paranoid og tolker alt feil, eller om det faktisk bare er å pakke inn årene.

Men venninnen min sin feil er det ikke, om det er noen sin feil er det meg, som ikke er tøff nok til å faktisk vise hva jeg mener og føler, eller han, som lett lar seg friste. Det gjenstår det bare å se.

(foresten rart hvordan noe så enkelt som å faktisk skrive ting ned kan gi en viss trygghet og forståelse...)

Anonym poster: 9ae1a55b2069716ac676b74b52a78aff

[Steinar40]

Det har jeg gjort. Og det jeg leser, er at venninna har oppført seg helt som vanlig, og har ikke lagt seg etter fyren. Så igjen, hvorfor er hun en bitch? Fordi hun utstråler en personlighet denne fyren finner mer attraktiv? For det er jo hennes feil, hva? Eller kanskje man heller skal skylde på TS for å ha feiget ut så lenge at han til slutt mistet interessen?

Legg nå skylda der den hører hjemme, noe annet er ansvarsfraskrivelse..!

Så det du altså sier er at TS burde kastet seg på rygg med bena i været og sagt "vær så god"!

[Raven Emerald]

Så det du altså sier er at TS burde kastet seg på rygg med bena i været og sagt "vær så god"!

Så du tror ikke det finnes mellomting mellom å ikke vise interesse, og å legge seg på rygg? Jaja, det viser jo bare hvor snever tankegangen din er.

Og at du leste det jeg skrev på den måten, demonstrerer jo bare hvorfor ingen burde ta imot råd, som omhandler forhold, fra deg.

Endret 4. september 2012 av Raven Emerald

[Steinar40]

Så du tror ikke det finnes mellomting mellom å ikke vise interesse, og å legge seg på rygg? Jaja, det viser jo bare hvor snever tankegangen din er.

Og at du leste det jeg skrev på den måten, demonstrerer jo bare hvorfor ingen burde ta imot råd, som omhandler forhold, fra deg.

Hvilken annen interesse tror du det hjelper å vise i en slik situasjon?

Forøvrig dreier ikke dette seg om noe forhold.

Endret 4. september 2012 av Steinar40

[juni]

Kjære TS! Hvorfor i alle dager skal du KONFRONTERE? IKKE gjør det, det er jo helt idiotisk! Han har da i kke lovt deg noe! Hvis du er smart, avfeier du det med venninnen som ingenting (alle mennesker liker oppmerksomhet, også gutter, det betyr ikke at han er forelsket i henne!) !

Du bürde bare ta det som et spark i rumpa for å begynne å veise hva du føler! Ingen har gjort noe galt her, men du må gå etter det du vil ha!

Kort sagt: ikke skyld på andre og begynn å flørte!!!!

Lykke til!

[Gjest Blubberella]

Nei, det verste som kan skje er at han juger.

Om hva da?

[Lykkelitenen]

.redigert

Endret 4. september 2012 av Lykkelitenen

[juni]

Å, så bra! Klin til!!!

[Steinar40]

Om hva da?

Tja, at han f.eks sier at han ikke er interessert i denne venninna når han egentlig er det.