Bekymringsmelding

[Gjest Anonymous]

Uten å gå inn på en lang debatt om barnevernet :-) , så lurer jeg litt på hvordan man går frem , hvis man er meget bekymret over en situasjon i et hjem.

Med tanke på min egen fam og vår sikkerhet vil jeg være anonym med min henvendelse, og lurer på om det går ann hvis saken skulle gå videre, evt at barnet/barna blir fratatt h*n, eller at det går til retten.

Burde man evt ta kontakt med helsestasjoenen?

Takknemlig for råd :-)

[Gjest lmari]

Jeg er ikke helt sikker, men jeg tror du bare kan ringe barnevernet og si at du er bekymret. Tror de har taushetsplikt på hvem som har lagt inn bekymringsmelding.....

[Gjest Tex]

Du ringer barnevernskontoret barnet hører til og ber om å få snakke med en saksbehandler. Der vil de fortelle deg hvordan du skal gå fram. Du kan være helt anonym, men de ser helst at du oppgir hvem du er. De (skal ihvertfall) tar alle henvendelser alvorlig.

[Gjest Anonymous]

Du ringer barnevernskontoret barnet hører til og ber om å få snakke med en saksbehandler. Der vil de fortelle deg hvordan du skal gå fram. Du kan være helt anonym, men de ser helst at du oppgir hvem du er. De (skal ihvertfall) tar alle henvendelser alvorlig.

jeg regnet nesten med at de gjerne vil vite hvem som melder, men disse menneskene har mange "venner" hvis dere skjønner hva jeg mener.

Men har de forsatt taushetsplikt hvis saken ender med at H*n blir tatt fra barna eller i retten?

[Laina]

Barnevernet har taushetsplikt. Ellers ville jo veldig mange vegre seg for å ta kontakt. Men de vil helst vite hvem som sier fra. Men det kan selvfølgelig være lurt å påpeke at du vil være anonym.

En annen ting: Jeg mener at folk i de fleste tilfeller burde være tøffe nok til å gi beskjed UTEN å være anonym. Selvfølgelig er det enkelte tilfeller der anonymitet er mest hensiktsmessig. Men det er noe med å stå for egne meninger. Samtidig kan det være en stor påkjenning for foreldre å få en anonym bekymringsmelding, spesielt om det ikke er grunnlag for bekymringen. Det er lett å bli paranoid i en slik situasjon. Hvem er det som tror vi er så slemme med barna våre osv.

Dette var absolutt ikke ment som kritikk til deg som startet tråden! Jeg har full forståelse for at du kan ha særdeles gode grunner for å velge å være anonym. Og det viktigste er selvfølgelig at barnevernet får beskjed dersom det er barn som ikke har det bra.

[Gjest Anonymous]

Barnevernet har taushetsplikt. Ellers ville jo veldig mange vegre seg for å ta kontakt. Men de vil helst vite hvem som sier fra. Men det kan selvfølgelig være lurt å påpeke at du vil være anonym.  

En annen ting: Jeg mener at folk i de fleste tilfeller burde være tøffe nok til å gi beskjed UTEN å være anonym. Selvfølgelig er det enkelte tilfeller der anonymitet er mest hensiktsmessig. Men det er noe med å stå for egne meninger. Samtidig kan det være en stor påkjenning for foreldre å få en anonym bekymringsmelding, spesielt om det ikke er grunnlag for bekymringen. Det er lett å bli paranoid i en slik situasjon. Hvem er det som tror vi er så slemme med barna våre osv.

Dette var absolutt ikke ment som kritikk til deg som startet tråden! Jeg har full forståelse for at du kan ha særdeles gode grunner for å velge å være anonym. Og det viktigste er selvfølgelig at barnevernet får beskjed dersom det er barn som ikke har det bra.

Er egentlig helt enig :-) og det er derfor jeg kvier meg for å gjøre dette.

Jeg mener også at man skal stå for sine meninger og anonyme emldinger egentlig er litt feigt

Men som sagt så har jeg barn selv, og her går barnet mitt sin sikkerhet foran min prinnsiper. Egoistisk - Kanskje, men sånn er det bare.

[mamma21]

Har vært oppi en lingnendes situasjon tidligere... Jeg vil anbefale deg å være anonym. Er ikke snakk om feighet synes jeg... Du gjør det jo for din families skyld. Velger du å ikke være anonym, vil den familien du "melder" senere motta et brev der det står alt du har sagt, og hvem du er.... Kan bli veldig tøft! De du har "meldt" kan jo fortsatt gjette seg til hvem som har ringt inn men...de har ingen bevis vertfall... Men tenk godt gjennom det du gjør vertfall. Tiden etter vi hadde snakket med barnevernet var VELDIG tøff... Mange går mot deg... Mye tøft kan skje...For ingen nytte (vertfall i mitt tilfelle)!

Men alikevel synes jeg det var verd det. Du må jo tenke på de stakkars barna, å ikke hvordan du selv kankje kommer til å få det! Syns mange mennesker i denne verden er altfor feige og egoistiske når det gjelder slike saker som disse!! Lykke til...

[Gjest Anonymous]

TAkk for svar :-)

Tror ikke det er så mang andre som ville gå imot meg, det er helt klar omsorgssvikt. dop etc. og det er det mange som vet men ingen tør og gjøre noe pga av "venner " som disse mennesken har :-x

[Tjorven]

Også må man huske på at man har plikt til å melde i fra om man skulle oppdage forhold som man mener er bekymringsverdige!

Men det er lurt å ta en telefon til barnevernet og spørre om disse tingene, og da kan du naturlig nok være anonym!

[Joplaya]

Som privatperson har man ingen juridisk plikt til å melde ifra. Men moralsk plikt er en annen side av saken.

Om du ønsker være 100 % anonym anbefaler jeg deg å være anonym når du melder ifra. Hvis du oppgir navnet ditt, men sier du vil være anonym får du være anonym. Men kun frem til den dagen, om den skulle komme, de trenger deg som vitne i en evt rettssak.

Spør de når du ringer, og de vil forklare dine alternativer og hva som kommer ut av det.

[Gjest Anonymous]

Som privatperson har man ingen juridisk plikt til å melde ifra. Men moralsk plikt er en annen side av saken.

Om du ønsker være 100 % anonym anbefaler jeg deg å være anonym når du melder ifra. Hvis du oppgir navnet ditt, men sier du vil være anonym får du være anonym. Men kun frem til den dagen, om den skulle komme, de trenger deg som vitne i en evt rettssak.

Spør de når du ringer, og de vil forklare dine alternativer og hva som kommer ut av det.

:-) Takk for svar. Gode råd

Er enig om at man har en moralsk plikt, men når det kan gå utover minegen familie sikkerhet er jeg veldig i tvil

[spinnvil|]

Etter hva jeg har hørt så blir navnet ditt skrevet på rapporten selv om du vil være anonym, og den rapporten får foreldrene etter saksbehandling. I hvertfall fikk ei jeg kjenner det..

Hørte om et annet tilfelle hvor en hadde ringt inn en bekymringsmelding anonymt, men oppgitt navnet sitt. Og BV hadde "høring" med venner og div, og BV sa til feil person "Ja, *navn* det er jo du som meldte dette, hva synes du om... bla bla" Og denne *navn* var venninna til mor som var blitt meldt..

Hold kjeft om navnet ditt..

Mener å ha hørt at man ikke lenger kan ringe anonymt, men hvis det er ekstreme tilfeller så ser de på saken..

[Gjest Anonymous]

Etter hva jeg har hørt så blir navnet ditt skrevet på rapporten selv om du vil være anonym, og den rapporten får foreldrene etter saksbehandling. I hvertfall fikk ei jeg kjenner det..

Hørte om et annet tilfelle hvor en hadde ringt inn en bekymringsmelding anonymt, men oppgitt navnet sitt. Og BV hadde "høring" med venner og div, og BV sa til feil person "Ja, *navn* det er jo du som meldte dette, hva synes du om... bla bla" Og denne *navn* var venninna til mor som var blitt meldt..

Hold kjeft om navnet ditt..

Mener å ha hørt at man ikke lenger kan ringe anonymt, men hvis det er ekstreme tilfeller så ser de på saken..

:o Huff da

[Gjest Tex]

Jeg vet også om konkrete tilfeller av "lekkasjer" bl a i en sak nektet mor å samarbeide hvis hun ikke fikk oppgitt hvem som hadde gitt bek.mld.

Da gav saksbehandleren seg og fortalte det

"pga barnets hensyn etter en totalvurdering"

[Gjest Poirot]

Ved brudd på taushetsplikten hadde jeg anmeldt saksbehandleren til politiet, dette er veldig alvorlig.

Kjenner eks en mor og datter som hadde samme lege. En gang moren kjørte datteren for en sjekk sa kontorsøster: "Hvordan går det med det nye pessaret Hilde?" Den meget personlige kristne moren ble dritsur på sin 17-årige datter i laaang tid. :evil:

[Joplaya]

Etter hva jeg har hørt så blir navnet ditt skrevet på rapporten selv om du vil være anonym' date=' [/quote']

Og dette kan unngås ved at du melder anonymt, uten å oppgi hvem du er.

[Laina]

Faren ved å ikke oppgi navnet sitt og hvordan man kjenner til de dårlige forholdene i hjemmet, er at barnevernet ikke tar det alvorlig. Jeg kjenner til en sak der barnevernet ikke gjorde noe som helst ved en bekymringsmelding. Først da det forelå to bekymringsmeldinger, der den siste var fra svært nært familiemedlem ble det gjort noe med saken.

Barnevernet SKAL ta bekymringsmeldinger på alvor, men det sier seg selv at om de har mange saker og få saksbehandlere, er det de sakene bv regner som viktigst det blir gjort noe med. Resten blir "lagt på vent" til de har kapasitet.

[Gjest Anonymous]

Kjenner eks en mor og datter som hadde samme lege. En gang moren kjørte datteren for en sjekk sa kontorsøster: "Hvordan går det med det nye pessaret Hilde?" Den meget personlige kristne moren ble dritsur på sin 7-årige datter i laaang tid. :evil:

en 7 åring med pessar

sorry kunne ikke la den gå

Vel jeg må ærlig inndrømme at det er slike erfaringersom for meg til å tvile på hva jeg skal gjøre

Jeg har også tenkt på det med at hvis jeg er anonym at de ikke tar meldingen alvolrlig- og da er det på et måte bortkastet uansett

[Gjest Poirot]

Er rettet opp nå... :oops:

Jeg synes du skal ringe anonymt, jeg. Du kan jo forklare hvorfor du velger å gjøre det slik.

[:-) anna]

Vil bare si lykke til, og at det er bra at du bryr deg!

Jeg synes du skal ringe anonymt, men forklare situasjonen og hvorfor du velger å ikke si navnet ditt.