Hva gjør jeg? Mann, nylig avsluttet samboerskap, 3 små barn.

[AnonymBruker]

Min (tidligere) kone gikk fra meg/ble kastet ut for ikke lenge siden etter 3 barn (i barneskolealder) og 12 års samliv. Jeg er selv i midten av tredveårene. Det er ikke noen mulighet for at vi to skal bli sammen igjen, noe vi begge aksepterer.

Jeg er familiemann og romantiker inn til ryggmargen, og for meg virker det skremmende å skulle måtte være alene......men er det konsekvensen av et brudd i min livssituasjon?

Jeg vet selv (av erfaring;-) at 2 er 2, og 3 er 10 når det gjelder barn. Gjør antallet barn meg helt uspiselig?

Hvor lenge bør en vente før en kan begynne å date?

Ville det vært skremmende å være på date med en som kom fra et nylig avsluttet forhold?

Bør jeg sikte meg inn på ei som også har barn, dvs er det større mulighet for at vi kanskje har større forståelse for hverandres utfordringer?

Har god økonomi, god utdannelse, og ser på meg selv som fysisk relativt attraktiv....

Er klar over at dette kan fremstå som syting, men vil bare få en realitetsjekk på mine fremtidsutsikter;-)

Anonym poster: 45e1ec94343fff495176308c1e94bdf1

[Steinar40]

Ei dame som selv har barn er absolutt fornuftigst, ja.

[Sign]

Møter du den rette er vel ikke 2-3 barn som er utslagsgivende?

Men jeg lurer på hvorfor du har det så travelt med å finne noe nytt? Har inntrykk av at menn ikke takler å være alene, at de må ut å jakte før de har gitt seg selv tid til å sørge. For ifm samlivsbrudd er det en sorg som skal bearbeides. Selv om man ikke har kjærlightessorg så tror jeg det er helt normalt og nødvendig å føle på det som ikke ble slik man trodde det skulle bli. Framtiden, familielivet..

Jeg ville vært skeptisk til en mann som kom rett fra et brudd, et forhold som hadde vart i mange år og med barn. Jeg ville trodd jeg var en rebound.

Ikke at jeg skal ha noen fasit på dette, men da jeg ble alene trengte jeg over 1 år på bare det å bearbeide det som hadde skjedd, finne meg selv, konsentrere meg om mine barn osv. Nå har det gått ca 2 1/2 år og først nå føler jeg det er helt greit å treffe menn. Sier ikke at du skal vente mange år før du begynner å date , men det gjør vel ikke noe om du roer ned litt?

Uansett, lykke til.

[AnonymBruker]

I din alder kan du risikere å møte ei som ikke har barn, eller vil ha flere. Vær sikker på hva du vil, før du involverer deg. Er du åpen for flere barn, så ok, er du IKKE det så si det med en gang. Og da bor du gå etter ei med barn.

DU bør komme inn i gode rutiner ifht barn/samvær/eks før du vurderer å date igjen. Despo nysingle uten struktur og kontroll på hverdagen fører bare til sorgen er min erfaring. Og jeg antar du er ute etter ei oppegående og ikke ei dramaqueen?

Antall barn kan være skremmende, men det er jo om du har oversikt og fungerer godt i rollen som far som er mest viktig. Et barn, og ingen samvær eller intresse er ikke bedre enn 3 på en engasjert pappa

Alenemamma 33

Anonym poster: 67bae5780c77f836486816d3f70ff5f5

[Gjest Kevlarsjäl]

Det er nok fristende å hoppe rett inn i et nytt forhold, men det går nesten aldri bra med et nytt forhold etter ferskt samlivsbrudd.

Benytt anledningen til å være alene et par måneder. Kjenn på hvem DU er, uten eksen. Kjenn på hvordan du et som alenefar. Kjenn på hvem du er som singel. Se på det som en mulighet.

Etter en stund vil du innse at å kalkulere sjekking er dumt, og at drømmedama kan være hvor som helst, og hun kan være barnløs eller ha ti unger. Det vet du ikke! Men la tiden vise deg, som Pochahontas sa:p

[AnonymBruker]

Du virker oppegående på måten du skriver. At du er en familienmann og romantiker er noe damene kommer til å like, så jeg ville ikke bekymre meg mye om jeg var deg.

Men:

Vær litt lur og fremsynt hvor du legger investeringene dine. Barnløse damer 25-33 er sannsynligvis ikke intressert i en "gammel" mann med 3 barn. Finn deg heller ei på din alder, og som kanskje har fått de barna hun skal ha. De fleste av oss liker en partner som er i samme livsituasjon som seg selv. Grunnen til at jeg skriver dette er fordi jeg (dame, barnløs, 30år) "nedrennet" av menn som deg, men jeg er jo ikke interessert. Ingen venninner av meg ønsker seg mann med 3 barn heller. Bare vær litt klok å forstå "markedet ditt". That`s all

Anonym poster: fc63023a9187420839ab26f940a1f43b

[Lizbeth]

Nå er jeg jo selv i stabilt forhold, så for min del blir det jo vanskelig å snakke her Men jeg syns absolutt ikke det ser mørkt ut for deg i det hele tatt! Jeg er ikke eldre enn 21 år selv, men jeg ser ikke for meg at en mann med tre barn ville ha vært noen hindring for meg - med mindre du ikke ønsker flere, selvfølgelig, men det kommer jo da av at jeg er såpass ung og har lyst på barn en gang.

Om du ikke vil ha flere barn, er det nok lurt å finne ei som har barn fra før hun også. Ikke bare fordi hun forstår deg og deler de følelsene du har ovenfor dine barn, men fordi hun da vet hva hun snakker om når hun sier at hun ønsker/ikke ønsker flere barn. Du sier jo ingenting om at det er utelukket for din del, jeg bare tankesnurrer litt

Ellers vil jeg råde deg på det sterkeste med å date andre til den dagen du innser at du ikke TRENGER noen andre i livet ditt. Det er først da sjansen for kjærlighet dukker opp; når du slett ikke TRENGER noen, men akkurat HENNE vil du ha likevel, om du forstår hva jeg mener

Ellers; fokuser på det som gir deg glede i livet, oppdag nye sider ved deg selv, vær sosial og forsøk å gjøre så mye som overhodet mulig av det du liker i løpet av dagene

[Gjest Sophie Magdalene]

Hallo, du har nettopp avsluttet et ekteskap og har 3 barn i barneskolealder. Så sitter du seriøst og vurdere et nytt forhold? Er helt sjokkert, jeg.

De i min omgangskrets som har blitt skilt mens de hadde små barn har konsentrert seg fullt og fast om barna og det å gjøre bruddet minst mulig smertefullt for dem. Du er klar over at de fleste barna sørger i lang tid når foreldrene går fra hverandre?

Hvor mye/lite attraktig du er på markedet burde være av underordnet betydning akkurat nå.

[AnonymBruker]

Jeg er familiemann og romantiker inn til ryggmargen, og for meg virker det skremmende å skulle måtte være alene......men er det konsekvensen av et brudd i min livssituasjon?

Anonym poster: 45e1ec94343fff495176308c1e94bdf1

Altså.. du har nettopp gått gjennom et brudd med en kvinne du har fått 3 barn med, og det første du tenker på er hvordan du kan finne en erstatter?

"Romantiker og familiemann" oversettes fint til "hjelpeløs i hjemmet og kåt" på veien til min pc-skjerm.

3 barn: sikkert ok for mange kvinner

Desperat etter brudd: ikke ok for noen med litt fornuft.

Anonym poster: 4fe812b8c371f123b71d83e13b98c7c5

[dilletante]

Jeg er så naiv at jeg tenker at definisjonen av romantiker er at man virkelig ser den man velger å være sammen med, er bevisst på om man passer sammen, og gjerne har tid og overskudd til å prioritere hverandre. Rett etter et brudd har en gjerne andre prioriteringer og mindre oversikt over hvem en selv er, enn når en har slått seg mer til ro med tilværelsen. Selv ble jeg singel i vinter, og selv om det var et greit brudd og ingen kompliserte praktiske vedheng (ikke barn, boliglån eller kjæledyr..), ser jeg at jeg antagelig har hatt godt av å være alene fram til nå. Jeg har fått tid til å kjenne på ting som er viktige for meg, og til å forstå mye bedre hva jeg vil ha i en kjæreste, ikke bare at han ikke er som eksen Jeg er selv barnløs - frivillig så langt, muligens for all framtid, men det kan være greit for meg at en ny kjæreste har barn. Men samtidig har jeg ikke lyst til at hele hverdagen min skal handle om barn, ettersom jeg selv av (for meg) gode grunner har valgt å ikke få egne. Og hvis jeg hadde hatt lyst på barn selv, ville det selvsagt vært avgjørende at kjæresten også ville ha barn. Jeg hadde en del kontakt med en hyggelig og oppegående trebarnsfar tidligere i sommer, men merket at jeg faktisk ikke ønsker meg et forhold jeg må "dele" med tre barn (i tillegg var det dels på heltid pga mor ikke tilstede).

Anbefaler deg som andre her: Senk skuldrene, få orden på de praktiske tingene; bolig, rutiner, barna, samarbeid med eksen - se at det går rundt uten at du må ha en dame der.

Endret 3. september 2012 av dilletante

[AnonymBruker]

Gjør antallet barn meg helt uspiselig?

Bare for de som ikke vil ha en mann med barn.

Det finnes mange som synes 3 bonusbarn er helt ok.

Hvor lenge bør en vente før en kan begynne å date?

Til du føler deg klar for det. Det finner du kanskje først ut når du har begynt, ergo finnes det ingen tidsregler.

Men hold barna utenfor i starten, husk at de også sitter igjen med mange følelser etter bruddet.

Hold dem heller ikke utenfor for lenge - når du har begynt å date seriøst så er det bedre å "ufarliggjøre" situasjonen ved å fortelle barna at du treffer nye venninner, enn at de plutselig får vite at pappa har fått ny kjæreste. (Det er min mening og erfaring - vet at noen er uenig der )

Ville det vært skremmende å være på date med en som kom fra et nylig avsluttet forhold?

Jeg ville vært skeptisk, men det er igjen basert på min egen erfaring. Det er ikke kult å være "hun nye" når eksen har ferske brudd-følelser og lett kan finne på å lage helvete. Heller ikke kult når mannen plutselig trekker seg inn i skallet sitt fordi han sliter med dårlig samvittighet og vanskelige tanker for både barn og eks. On-off, on-off, opp-ned.. *urk*.

Gjør damene der ute en tjeneste og IKKE bruk dem som forsøkskaniner i så måte. Skaff deg litt avstand til bruddet både tidsmessig og følelsesmessig først, og bli komfortabel med din nye status. Det er en fordel for alle parter.

Bør jeg sikte meg inn på ei som også har barn, dvs er det større mulighet for at vi kanskje har større forståelse for hverandres utfordringer?

Min ytterst subjektive mening: Ja.

Jeg har vært den barnløse i situasjonen og det var forbausende vanskelig.

vil bare få en realitetsjekk på mine fremtidsutsikter;-)

Det finnes mange der ute som lurer på det samme. Dere møtes nok en vakker dag.

Bare ikke stress, er mitt tips.

Anonym poster: 081500955874a07806df174e9a76fbd7

[Gled(e) deg]

Jeg er overveldet av at dere tar dere tid til å hjelpe!

Ser at noen er kritisk til at jeg ønsker å hoppe videre med en gang.

Litt mer bakgrunn for kanskje å få litt mer sympati;-)

Jeg ble bedratt over en periode på 2 år, der jeg tre ganger avslørte henne, for deretter å ta henne tilbake når hun ba på sine knær. Jeg har altså hatt god tid på å bli "ferdig" med henne. For ytterligere sympati kan jeg opplyse om at vi flyttet til hennes hjemby (der jeg har null nettverk) for få år siden.....

Det tipset som går igjen er i alle fall å ta det med ro. Får følge det da:-)

[Herr Langbein]

Tipset om å ta det med ro kan jeg bifalle.

Jeg har en litt lik historie som deg. 2 barn. 12 år. Brått forlatt, med utroskap i bildet.

Jeg er trøtt, så jeg tar dette punktvis:

1) Det tok 2-3 uker før jeg var ferdig med kjærligheten til eksen, mens sjokkbølgene fra omstendighetene rundt fortsatt treffer med jevne mellomrom

2) Det tok 4-5 uker før jeg tittet litt på Sukker, litt på byen. Men med en erkjennelse om at jeg egentlig ikke ville noe mer. Men det var godt å føle på det å få lov til å ha lyst på andre jenter.

3) Etter 3 måneder var jeg på første "date". Det var hyggelig, men ikke suksessfult.

4) Etter 6 måneder friskmeldte jeg meg selv nok til å tre ut av zombiestanden

5) Etter 11 måneder beveget jeg meg ut på et nytt, kortvarig forhold. Og det ordnet mye av rotet i hodet.

Og nå har jeg det snart bra.

[AnonymBruker]

Tror ikke tilbakemeldingene har noe med sypmati, eller mangel på sådan, å gjøre

Men tid er rett og slett bra.

Mye sitter igjen under huden som man kanskje ikke er klar over her og nå - ikke bare hos deg, men også hos de andre som er berørt av bruddet og som på ulike måter kommer til å ha noe med din eventuelle nye kjæreste å gjøre; altså både barna og eksen (evt øvrig nær familie).

Uansett er det du som vet best når det gjelder din situasjon.

Og for all del, det er jo lov å teste vannet, hehe

Bare vær ærlig om hva du tenker og ønsker så går det seg nok til..

og lykke til

Anonym poster: 081500955874a07806df174e9a76fbd7

[AnonymBruker]

sypmati

Anonym poster: 081500955874a07806df174e9a76fbd7

.. eller sympati, som også er et ord jeg har lært

Anonym poster: 081500955874a07806df174e9a76fbd7

[Steinar40]

5) Etter 11 måneder beveget jeg meg ut på et nytt, kortvarig forhold. Og det ordnet mye av rotet i hodet.

Den klassiske rebounden antar jeg?

Hva syns den andre parten om dette, tror du?

[Herr Langbein]

Den klassiske rebounden antar jeg?

Jeg vet ikke hva du legger i "en klassisk rebound", så jeg kan ikke bekrefte eller avkrefte det. Dermed kan jeg heller ikke vurdere om det andre spørsmålet ditt er gyldig.

[Steinar40]

Jeg vet ikke hva du legger i "en klassisk rebound", så jeg kan ikke bekrefte eller avkrefte det. Dermed kan jeg heller ikke vurdere om det andre spørsmålet ditt er gyldig.

En såkalt klassisk rebound er et nytt, kortvarig forhold.

[KaDust]

Du kan få hvem som helst, selvom du har 3 barn. Min far har 3 unger, og har vært i forhold med flere forskjellige kvinner (før han ifjor giftet seg med drømmekvinnen hans), så det er tydelig at det ikke har så mye å si. Liker de deg, og du er ærlig fra start av så stopper det ingen.

[Steinar40]

Du kan få hvem som helst, selvom du har 3 barn. Min far har 3 unger, og har vært i forhold med flere forskjellige kvinner (før han ifjor giftet seg med drømmekvinnen hans), så det er tydelig at det ikke har så mye å si. Liker de deg, og du er ærlig fra start av så stopper det ingen.

Faren din har god økonomi, hmmmm? hehe