For oss jenter/kvinner med ADD

[Cordelia]

Har gått opp et lys for meg... Det må jo være ADD som er årsaken til alt. Har tenkt på dette mye de siste dagene, og jeg blir mer sikker når jeg leser innleggene over.

Tror dere jeg er helt på viddene her, eller?:

Altså: jeg har alltid vært stille og beskjeden, og en dagdrømmer. Dette ble kommentert på skolen, og i voksen alder har jeg jo observert det selv. Jeg kommer fra et hjem med godt voksne foreldre - som begge var ekstremt skoleflinke da de vokste opp, og har henholdsvis doktorgrad og to mastergrader. Jeg fikk altså veldig god skoleoppfølging hjemme (og tror kanskje at hvis jeg hadde klart å konsentrere meg litt mer også kunne vært ganske så skarp..), og klarte meg derfor fint faglig sett, hele grunnskolen og videregående. Jeg fikk også to venninner, like beskjedne som meg- og kaoset inni meg ble ikke fanget opp... Jeg ble sett på som vimsete, og klarte ikke konsentrere meg lenge nok om fritidsaktiviteter til at jeg ble god i noe. Var innom altmuligrart, men det varte aldri lenge...

Men etter at jeg flyttet hjemmefra raste det ordentlig... 20 - årene besto av to påbegynte studier, holdt på flere år med begge av dem, uten at jeg klarte å gjennomføre, eller sitte igjen med noe jeg har særlig nytte av nå. Jeg hadde også spiseforstyrrelse disse årene- som en konsekvens av alt kaoset inni meg.... Klarte ikke studiesituasjonen, og etter første mislykkede studium var det selvmordsforsøk, og påfølgende psykiatrisk behandling. De konkluderte med en personlighetsforstyrrelse, men jeg har aldri fått tak i hva den skulle bety, og egentlig aldri kjent meg igjen...

På forholdsfronten gikk jeg fort lei,var utro, generelt .. alt var kaos

I en alder av 30 fikk jeg min første "ordentlige" fulltidsjobb, der jeg iallfall fikk brukt noen av fagene jeg har tatt (klarte noen eksamner underveis..). Dette har "reddet" meg. Jeg har klart å holde på jobben, men opplever stadig at jeg særlig i stressede situasjoner blir ukonsentrert, lar vanskelige oppgaver bli liggende for lenge, begynner på altfor mye samtidig, og sliter med å fullføre skikkelig... Har heldigvis flotte kolleger, og

Jeg bruker mye tid på å organisere meg selv og huset vårt hjemme... Mye mer enn andre har jeg forstått. Møtte han som har blitt mannen min for omtrent fem år siden. Han har også hatt endel issues, og det var kanskje derfor vi fant hverandre og fungerer fint sammen. Jeg har likevel flere ganger vurdert å gjøre det slutt, og jeg lar meg lett avlede til å flørte med andre. Er redd for å skulle være utro. Har heldigvis noen gode venninner, men i høst har jeg ikke hatt overskudd til å ta vare på dem.. det går i bølger. Bruker i vanskelige perioder mye energi når jeg er sammen med andre, og ønsker da egentlig etter endt arbeidsdag å slappe av...

Syns mye har falt på plass når jeg har lest om ADD..

Burde jeg ta en sjekk hos lege/psykiater..?

Det kan uansett ikke skade og sjekke det opp.

[AnonymBruker]

Heisann.

Jeg er 23 år gammel, og har siden ungdomskolen slitt med diverse av angst og depresjon. Jeg har også fått høre av mange at jeg kan passe i ADD-kategorien. Jeg er impulsiv hvis det er noe jeg vil ha der og da, jeg klarer ikke konsentrere meg i samtaler som varer lenge eller handler om ting jeg ikke er interessert i, jeg sliter med søvnen(hjernen snakker i ett sett), hvis jeg skal gjøre oppgaver så ender jeg, som mange andre her, opp med at jeg skal jo bare... det har irritert arbeidsgivere og kollegaer i tillegg til at de merker at jeg ikke følger med, noe de også blir irritert over. Det er ikke noen god følelse, for jeg kan ikke hjelpe for det... Men de forstår ikke. Til og med nå når jeg sitter her og skriver vandrer tankene mine til andre steder.. Jeg er på vei inn i nav-systemet(venter på svar), og håper på å få en utredning snart. Jeg har i grunn klart meg greit på skolen, i alle fall vgs, men symptomene føles som om de har blitt sterkere de siste 2 årene. Det er utrolig irriterende å ikke kunne f eks bare se en random film med kjæresten uten å føle et enormt behov for å fikle med mobilen eller andre ting, og ikke klare å konsentrere seg. Ikke minst dette med impulskjøp... Bah, jeg har ikke styring på penger i det hele tatt føles det som... Jeg har lest en del om ADD/ADHD og jeg kjenner meg så sykt igjen i de symptomene. Jeg kommer til å følge denne tråden i alle fall

Anonym poster: 8745ce280a18363ac036818fee7cff4d

[AnonymBruker]

Jeg fikk diagnosen ADD da jeg var 26 år. Likevel følte jeg at det var noe som ikke stemte helt, og nå er jeg 31 og skal utredes for Aspergers.

Veldig mange blir feildiagnostisert med ADD, selektiv mutisme, sosial angst, personlighetsforstyrrelse osv, når de egentlig sliter med Aspergers. Så om noen av dere føler at ADD ikke stemmer helt, så er det lurt å se om det kanskje kan være noe annet - som Aspergers.

Jenter med Aspergers forholder seg noe annerledes enn gutter med Aspergers, så dere vet det. Søk på Jenter med aspergers, eller kvinnor med aspergers på youtube.

Jeg har aldri gått på medisin for ADD, og jeg er glad for at jeg nektet det, da jeg hele tiden følte det var noe annet/mer... For det er ikke bra å gå på medisin for ADD om man ikke har det.

Men over til TS : JA, jeg skjønner godt at det er deilig å få en diagnose på noe. Du er ikke dum eller rar, du er spesiell på en bra måte. Det er mange intelligente og ressurssterke mennesker med ADD, og også Aspergers.

Verden trenger sånne som oss for å være et bra sted å leve

Anonym poster: 7162ea5e6608b0162cab49cd05bf95f0

[Gjest Bellasole]

Hei

Vil gjerne dele min historie som mor til ei datter på 14 år som jeg nå mistenker kan ha ADD. Det hele begynte i barneskolen da jeg reagerte på hvor dårlig hun var til å lese. I 6 klasse leste hun som en i 2 klasse. Hun begynner så fort og fint så går det senere og senere og tilslutt så begynner hun å gjette til seg ordene. Matte har hun aldri klart og hun har en håndskrift værre enn en mannlig lege...

Hun har siden hun var liten vært veldig redd for alt og særlig høye lyder. Dette har hun enda, som bare det å smelle en ballong og nyttårsaften har hun aldri vært ute av døra.

Hun er nå blitt veldig ille på kverulering og stahet, skal motsi alt som blir sagt og er ekstremt negativ til alt. Det er enten eller, enten har hun den beste dagen i sitt liv ellers er det den værste dagen i sitt liv, ordene alltid og aldri blir brukt myyye og når noen er imot henne så "hater" alle henne i hennes hode.

Disse humørsvingningene er ikke lett for en mor å forholde seg til bestandig... Det er en kamp å få henne til å gjøre små ting i huset som å rydde rommet eller bare det å sette en tallerken i oppvaskmaskinen, jeg må hele tiden mase 100 ganger. Hun skjønner ikke konsekvenser, som f.eks viktigheten med å dusje. Jeg må krangle med henne hver eneste dag for å få henne til å dusje.

Nå er jeg veldig fortvilet da de andre på skolen har snudd ryggen mot henne så hun har falt ut sosialt og hun sier hun føler seg usynlig det gjør vondt i hjerte som mor å høre.

Kan dette være ADD eller noe annet?

Er mor til 2 jenter til som er 16 og 21 år og disse har ikke slik oppførsel.

Hilsen en fortvilet mor

[Yesterday]

Jeg sleit på skolen fra 1. klasse, var ikke treg med å lære å lese og sånt, men fulgte ikke ordentlig med og etterhvert når vi fikk karakterer på ungdomsskolen og så videregående så gjorde jeg det ganske elending. Fikk mye kjeft av lærerne og fikk beskjed om å skjerpe meg, fra 1. klasse på barneskolen til jeg var ferdig med videregående. Jeg skjønte ikke problemet selv, og i tenårene (når man begynner å gruble mer over hvem man er) så trudde jeg at jeg måtte ha lavere IQ enn andre, siden jeg sleit. Når jeg studerte på universitetet så merket jeg at jeg hadde elendig konsentrasjon og skjønte da at det kanskje var grunnen til at jeg var skolesvak, jeg er jo ikke mindre smart, jeg merker jo at jeg er litt smartere enn de fleste. Jeg tenkte da på ADHD men slo det fra meg da jeg aldri har vært hyper, selv om jeg er hyper innvendig. Føler at jeg lever med 20 tv'er på med forskjellige kanaler på, men disse kanalene er tankene mine. Det er kaos og slik har det alltid vært frem til jeg fikk diagnosen i 2011.

Etter jeg var ferdig å studere så sleit jeg i arbeidslivet, og kom tilfeldig over en artikkel på vg eller dagbladet på nettet om "Jente ADHD", altså ADD, og det var jo en beskrivelse av meg! Da begynte jeg å gråte men tenkte at ingen kommer til å tru meg fordi jeg hadde fullført en bachelorgrad (med dårlige karakterer). Det var ikke før jeg hadde slitt i arbeidslivet i 6 år, og gitt opp arbeidslivet, at jeg dro til fastlegen og ba om en utredning. Jeg fikk diagnosen ADD etter en mnd med utredning. Begynte på Ritalin og jeg fikk et nytt liv! Endelig føler jeg at jeg er som alle andre, jeg er ennå meg, men samtidig så er jeg en ny person Endelig fungerer jeg i arbeidslivet og kan holde på en jobb, dessverre så har jeg ikke fast jobb da jeg måtte si opp den forrige (ga den opp fordi den knekte meg psykisk, delvis pga ADD'en). Men ingen der jeg jobber nå har skjønt at jeg egentlig er "annerledes", som folk alltid har gjort før. Jeg fungerer

Jeg anbefaler alle som mistenker at de har diagnosen å be om utredning, for jeg angrer på at jeg ikke ba om utredning når jeg skjønte at jeg har ADD for flere år siden. Samtidig så skjønte foreldrene mine at det var noe som ikke stemte med meg som barn og allikevel så gjorde de ingenting, så andre foreldre: hjelp barna deres hvis dere mistenker at det er noe, ikke la det gå for mange år med problemer, man vokser ikke av seg alt og noen ganger har barnet en diagnose. ADHD/ADD er medfødt, så sliter barnet ditt så tenk over hvordan barnet var før, er nå, og hvordan fremtiden kan bli med og uten hjelp.

Fortvilt mor: be om en utredning

[humalla]

Hei alle sammen jeg er 21 år, men jeg har ikke fått noe diagnose, men er ganske sikker på at jeg har ADD. Jeg er utrolig surrete av meg, klarer ikke konsentrere meg, glemmer ting fort. Når jeg gikk på videregående kunne jeg øve og øve og øve, men ingenting satte seg til hjernen. Fikk dårlig karakter i de fleste fag og følte jeg ikke klarte noenting. Dro til psykolog for å sjekke ADD, men ble diagnosert Deprimert. Ja? Selvfølgelig blir jeg deprimert når alt bare klusser seg til, hele familien er høyt utdanna mens jeg sitter å sliter for å få en 3'er. Nå kommer jeg ikke inn på studiene jeg vil, og ingen forstår hvorfor jeg er så fjern, hvorfor jeg ikke får til ting.. jeg prøver jo så godt jeg kan!! Så nå sitter jeg her å vurderer å dra til legen igjen. Vil så gjerne ha svar på hva som skjer!!

Hvordan fungerte utbedringa deres? Var det masse tester osv?

[Cordelia]

Uff, noen av beskrivelsene her treffer meg i magen. Husker jeg fikk masse spørsmålark av psykiater. Ble vurdert å sendes til nevropsykolog. Hvorfor det aldri skjedde vet jeg ikke. Fikk tilbud om å prøve medisiner, noe jeg ikke ønsket. Da ble det liksom ikke mer, da man vissnok ikke hadde nok dokumentasjon fra oppvekst. Tror rett og slett ikke jeg orker noe mer vurderinger opp og ned. Men hodet mitt er virkelig en karusell iblant, da roer jeg det ned ved å sette på tven. Ikke det beste...Sliter..

Endret 8. februar 2013 av Cordelia

[RaiChu]

Jeg har ikke fått noen diagnose, men har tatt noen tester, og på den siste bar jeg _to_ poeng fra hva som var grensen til hva de kunne begynne å gjøre noe med. Det var ikke snakk om 8/10, men 48/50 eller noe, så det var ikke mye om å gjøre.

Jeg glemmer, roter og mister ting. Legger jeg fra meg mobilen et sted jeg ikke kan se den, har jeg ikke sjans til å finne den, og legger jeg den i setet ved siden av meg på bussen går jeg garantert fra den. Får jeg beskjed går den ikke engang inn det ene øret før den er ute av det andre, og jeg er overhodet ikke i stand til å lese tekster som ikke interesserer meg. Derfor går det dårligere og dårligere på skolen, jeg gir opp fordi jeg innser at det sannsynligvis er en medisinsk grunn til det, og fordi det ikke hjelper å prøve å konsentrere seg. Jeg klarer ikke engang å se film uten å falle ut av handlingen nesten med det samme, og ender opp med å ikke forstå noe. Håpløst.

Endret 8. februar 2013 av RaiChu

[WinWin]

http://spydebergfrue.blogg.no/1436438791_livet_mitt_er_et_tivo.html

[AnonymBruker]

Hei,mistenker at jeg har add, jeg sliter med å huske ting som blir sagt, vanskelig for å følge med i timer klarer ikke å konsentrere meg lenge av gangen blir ofte til at jeg bare gjør noe annet en det jeg egentlig skal gjøre,har vansker med å komme i gang med skolearbeid og å få ferdig alt venter alltid i siste liten med å få ferdig det jeg skal gjøre, klarer ikke alltid å få med meg med folk sier, jeg må alltid ha noe å fikle med i hendene når jeg sitter i timen eller jeg må sitte lenge i ro. Føles ut som t hjernen lin skrur seg av litt når jeg må gjøre kjedelig ting for eks når jeg har blitt bedt om å rydde rommet sier jeg at jeg skal gjøre det men sier at jeg skal ta det senere ogsånt fortsetter det og tar flere dager før faktisk rommet blir ryddet. Har også oppmerksomhets og konsentrasjonsvanaker. Men har også en annen diagnose som heter digeorge syndrom som gjør til at jeg sliter med konsentrasjon men mistenker også at jeg kan ha add iTillegg.

Anonymous poster hash: cfc85...9bd

[AnonymBruker]

Hei,mistenker at jeg har add, jeg sliter med å huske ting som blir sagt, vanskelig for å følge med i timer klarer ikke å konsentrere meg lenge av gangen blir ofte til at jeg bare gjør noe annet en det jeg egentlig skal gjøre,har vansker med å komme i gang med skolearbeid og å få ferdig alt venter alltid i siste liten med å få ferdig det jeg skal gjøre, klarer ikke alltid å få med meg med folk sier, jeg må alltid ha noe å fikle med i hendene når jeg sitter i timen eller jeg må sitte lenge i ro. Føles ut som t hjernen lin skrur seg av litt når jeg må gjøre kjedelig ting for eks når jeg har blitt bedt om å rydde rommet sier jeg at jeg skal gjøre det men sier at jeg skal ta det senere ogsånt fortsetter det og tar flere dager før faktisk rommet blir ryddet. Har også oppmerksomhets og konsentrasjonsvanaker. Men har også en annen diagnose som heter digeorge syndrom som gjør til at jeg sliter med konsentrasjon men mistenker også at jeg kan ha add iTillegg.

Anonymous poster hash: cfc85...9bd

[AnonymBruker]

Hei,mistenker at jeg har add, jeg sliter med å huske ting som blir sagt, vanskelig for å følge med i timer klarer ikke å konsentrere meg lenge av gangen blir ofte til at jeg bare gjør noe annet en det jeg egentlig skal gjøre,har vansker med å komme i gang med skolearbeid og å få ferdig alt venter alltid i siste liten med å få ferdig det jeg skal gjøre, klarer ikke alltid å få med meg med folk sier, jeg må alltid ha noe å fikle med i hendene når jeg sitter i timen eller jeg må sitte lenge i ro. Føles ut som t hjernen lin skrur seg av litt når jeg må gjøre kjedelig ting for eks når jeg har blitt bedt om å rydde rommet sier jeg at jeg skal gjøre det men sier at jeg skal ta det senere ogsånt fortsetter det og tar flere dager før faktisk rommet blir ryddet. Har også oppmerksomhets og konsentrasjonsvanaker. Men har også en annen diagnose som heter digeorge syndrom som gjør til at jeg sliter med konsentrasjon men mistenker også at jeg kan ha add iTillegg. Anonymous poster hash: cfc85...9bd

obs ble sendt to ganger.

Anonymous poster hash: cfc85...9bd