time out! når starte med det.?

[AnonymBruker]

som overskriften sier.. Når kan man starte man med time out? jenta vår er snart to år og vi føler at det snart er behov for å sette litt mer grenser

Anonym poster: 70444523dbe8bd0839834a18453c1477

[AnonymBruker]

Klarer du ikke å takle en toåring, men må sette henne i en krok og stå med stoppeklokka? Synes du virkelig det er sunn grensesetting?

Anonym poster: 55fb3bb8dc318240876e86efd48ec90b

[AnonymBruker]

Klarer du ikke å takle en toåring, men må sette henne i en krok og stå med stoppeklokka? Synes du virkelig det er sunn grensesetting?

Anonym poster: 55fb3bb8dc318240876e86efd48ec90b

det er faktisk anbefalt flere steder at man kan bruke denne skammekrok metoden. Klarer fint å takle vår toåring, men alle toåringer gjør jo ting som ikke er akseptabelt. eller??

Anonym poster: 7407bcdfbc945978d3cdbec29bca6dcb

[AnonymBruker]

det er faktisk anbefalt flere steder at man kan bruke denne skammekrok metoden. Klarer fint å takle vår toåring, men alle toåringer gjør jo ting som ikke er akseptabelt. eller??

Anonym poster: 7407bcdfbc945978d3cdbec29bca6dcb

Hva er det denne toåringen gjør som ikke er akseptabelt? Det er kanskje litt lurere at toåringen kan sette reaksjonen i sammenheng med det hun er gjort i stedet for å måtte sitte på en stol i to minutter?

Anonym poster: 55fb3bb8dc318240876e86efd48ec90b

[AnonymBruker]

Hva er det denne toåringen gjør som ikke er akseptabelt? Det er kanskje litt lurere at toåringen kan sette reaksjonen i sammenheng med det hun er gjort i stedet for å måtte sitte på en stol i to minutter?

Anonym poster: 55fb3bb8dc318240876e86efd48ec90b

skriker og roper høyt inne, kaster mat ned fra bordet, kaster leker opp i luften sånn at det kan treffe andre, velter melkeglass...

dette skjer en gang imellom, og er da greit å grensesette

Anonym poster: 7407bcdfbc945978d3cdbec29bca6dcb

[AnonymBruker]

Jeg synes ikke noe om timeout uansett, men for en toåring er det absolutt for tidlig etter mi mening. Hvilken lærdom får de ut fra det? Slike ting du beskriver er normal atferd for en toåring og det vil holde å ta barnet ut av situasjonen, si fra at slikt ikke er lov også vil det gå inn etterhvert.

Anonym poster: 3250a9dc689de4c558878d216d95e139

[Ulrikke]

Det er stor forskjell på å fjerne barnet fra situasjonen og å putte det i timeout for seg selv!

Jeg anser meg selv som rimelig streng, men jeg ville ikke satt ei på under 2 f.eks. i trappa eller på en krakk i to minutter....

Det er mer sånn at hvis du hyler og skriker i stua, så får du ikke være der sammen med oss. Greit at du vil hyle, men gjør det i gangen så vi slipper å høre på deg (f.eks.) Eller, hvis du slår mamma, så vil ikke mamma være sammen med deg, så da går jeg et annet sted. Direkte konsekvenser av det som skjer! Ikke sånn "nå tømte du ut glasset ditt med vilje, så da sitter du her på krakken i to minutter!"

[AnonymBruker]

For at time out skal ha noe for seg, så må ungene skjønne hvorfor de blir satt i skammekrok. Og det tviler jeg vel på at en 2-åring vil skjønne enda.

Men man kan fint ta 2-åringen ut av situasjonen der og da, og ha "time out" på stedet. For da kommer konsekvenen på den uønskede oppførselen umiddelbart.

Anonym poster: efa581c18cf77cd1aed6c81b3480b92a

[Harlekin]

det er faktisk anbefalt flere steder at man kan bruke denne skammekrok metoden. Klarer fint å takle vår toåring, men alle toåringer gjør jo ting som ikke er akseptabelt. eller??

Anonym poster: 7407bcdfbc945978d3cdbec29bca6dcb

Hvor da, Nanny 911 / Supernanny?

En toåring er i hvert fall for liten, etter min mening. Jeg hadde ikke tenkt på det med vår 3-åring, i alle fall. Jeg sitter meg alltid ned sammen med henne, de få gangene hun har trengt å bli tatt ut av situasjonen og roes ned. Noen ganger trenger hun å få være i fred, og det er selvsagt greit, men jeg setter henne ikke i skammekrok der hun ikke får bevege seg i fra.

[AnonymBruker]

Vi prøvde timeout en stund da jentungen var 2 år, det fungerte greit, siden vi fikk tatt henne ut av situasjonen og dermed distraksjon fra det hun ikke fikk lov til. Vi sluttet med det når jeg skjønte at hun ikke helt forsto hvorfor hun sto der. Jeg spurte hver gang etterpå "Hva gjorde du nå, som gjorde at du måtte stå her?" og noen ganger fikk jeg svar som ikke kom overrens med det hun faktisk hadde gjort. Hun kunne koble ting som vi hadde irettesatt henne på tidligere til straffen. Altså, eksempel: Hun sølte med maten, gjentatte ganger selv etter irrettesettelse -> timeout -> "hvorfor måtte du stå her?" Svar: Fordi jeg dekket på med gafler selvom mamma sa jeg skulle dekke på skjeer.

Nå er hun snart 4 og hun hører bedre på irrettesettelser men dersom det skulle bli for ille pleier vi å sette oss ned ved siden av henne og forklare hvorfor man ikke skal gjøre det. Hvis det hadde skjedd i dag at hun hadde tullet sånn med maten hadde jeg løftet hun fra stolen og over i fanget og forklart at om du søler sånn så blir duken møkkete osv. det hjelper like godt.

Anonym poster: 8cd4fb65257ac27b290678f627d5e8c3

[Gjest Marmot]

Det er mer sånn at hvis du hyler og skriker i stua, så får du ikke være der sammen med oss. Greit at du vil hyle, men gjør det i gangen så vi slipper å høre på deg (f.eks.) Eller, hvis du slår mamma, så vil ikke mamma være sammen med deg, så da går jeg et annet sted. Direkte konsekvenser av det som skjer! Ikke sånn "nå tømte du ut glasset ditt med vilje, så da sitter du her på krakken i to minutter!"

Sånn er det hjemme hos oss også. Time-out synes jeg man aldri skal begynne med.

[Gjest imli]

Aldri?

Eg synest ikkje noko om skammekrok. Er trur på at dårleg oppførsel bør få logiske konsekvensar. Å sitje på ein stol/trapp i 2 min er ikkje ein logisk konsekvens av noko som helst.

Tømmer ungen ut glasset med vilje, er det vel bedre å be ho om å tørke opp

[Suss80]

Aldri.

Timeout er ut i fra mitt ståsted nedverdigende og lite respektfullt overfor barnet. Nesten på lik linje med å knipse eller klapse barnet.Ta heller barnet ut fra situasjonen f.eks til et annet rom og så forklar på en rolig måte at dette ikke er lov. Dette uten å forlate barnet. Dersom man er konsekvent vil barnet etterhvert forstå hva som er akseptabel atferd på en måte som også ivaretar dets behov for å bli respektert og behandlet på en god måte.

Å være sammen med barnet, snakke med det, å gi nærhet og omsorg selv når man må være streng, er en mye bedre fremgangsmåte enn å stuve det bort i en krok, overlatt til seg selv og sine frustrasjoner. Kanskje ikke barnet en gang forstå hvorfor det må sitte der.

Har selv opplevd og forsøkt det meste, med et følsomt og intelligent, temperamentsfullt og svært viljesterkt barn. Og min erfaring er at konsekvent grensesetting, sammen med omsorg og "dialog" (en 2-åring forstår gjerne mer enn hva vi tror) er det beste for alle parter. Men husk, ting tar tid, og mye tålmodighet. Men så vil du da også forhåpentligvis få et mer harmonisk barn

[Gjest Gjest]

Aldri

[Mafalda]

Jeg vet for lite om metoden til å være prinsipielt imot- men jeg er skeptisk.

Selv har jeg aldri hatt noe behov for timeout eller andre "teknikker", og min eldste er fjortis

Det har holdt lenge med vanlig grensesetting, med standardkonsevenser og sunt bondevett. Kaster ungen brødskiva, så blir det ikke mer mat. Er det gøy å plaske i melkeglasset, tar vi det vekk. Hopper ungen i blomsterbedet, så tar jeg han/henne under armen og bærer den vekk, selv om det blir hyl og skrik. Ganske enkle greier, med andre ord, men det har alltid funket for meg.

[AnonymBruker]

Vi har av og til måtte ta med ungen ut i gangen. Hvis hun har slått seg helt vrang og det er umulig å få sagt noe til henne, og hun prøver å klore eller slå eller kaste ting i gulvet. Hun er to og et halvt. Vi prøver å si at vi kan gå ut i stua igjen når hun er blid, eller forklarer hva som er i veien. Det er jammen ikke alltid så lett å takle slike trassutbrudd.

Det å snakke med henne, som vi jo prøver på, er helt håpløst. Da må vi bare la henne skrike fra seg og ta samtalen når hun er helt utkjørt etter skrikingen.

Men jeg vil ikke kalle det time out, vi lar henne ikke være alene i gangen.<br /><br /> Anonym poster: d3e0ee366f20d3dc30d47445896a93d5

[Gjest mamma]

Aldri! Og en toåring i timeout? Nei!

[Gjest Eurodice]

Time-out er i praksis det samme som skammekrok, men lyder vel fjongere på engelsk?

[Celtic Heart]

Time-out bør du ikke bruke hvis du ikke går på kurs for foreldre med barn med adferdsvansker.

[Gjest Sjokoladebolle]

Time-out er i praksis det samme som skammekrok, men lyder vel fjongere på engelsk?

Alt høres fjongere ut på engelsk, og derfor er det lettere å svelge.

Jeg vil si at time-out er et resultat av at vi vil ha raske løsninger på alt i samfunnet vårt. Joda, barnet vil kanskje innrette seg raskt, men vil det lære noe ut av det?

Nannyene i disse tv-programmene får i oppdrag å forandre barn i løpet av en uke, og da bli fokuset på å forandre barnas atferd istedetfor å jobbe med det som gjør at barna utagerer. De lærer at hvis de slår hverandre så må de sitte i skammekroken, istedetfor å lære at de andre får vondt når de slår. De lærer også at det er viktig å si unnskyld etter at de har sittet i skammekroken, for hvis ikke må de sitte i skammekroken igjen. Er det det vi vil at barna skal lære?