Blitt lurt av jobb, babyplaner i vasken?

[Gjest airam90]

Jeg har blitt kraftig lurt av jobben min

Endelig hadde jeg fått 100% stilling så vi endelig kunne begynne å prøve.

Har vært prøvere i 3 måneder nå i tro på at jeg hadde de 100 % jeg ble lovet på intervjuet.

Men nå har det seg slik at jobben har LØYET til meg og egentlig ansatt meg i en mye mindre stilling enn det jeg sa ja til på intervjuet.

Jeg hadde aldri gått fra en godt betalt 60 % stilling, til en mindre betalt 66% stilling som jeg vistnok er ansatt i nå.

Les historien her for mer detaljer: http://forum.kvinneguiden.no/index.php?showtopic=685345

Hva gjør jeg med babyplanene nå da? Bør jeg vente til jeg får en ny 100% stilling, eller fortsette og se hvordan det går?

Mannen min jobber 120 % og har godt betalt, så vi klarer oss jo kjempegodt.

Men denne 100% min gjør fortsatt at jeg ikke får like mye barselpenger som jeg skulle hatt.

Jeg har vært helt deppet hele uken, grått og følt meg skikkelig lurt.

Vi som hadde gledet oss sånn til PP3 som endelig er her og nå har jeg ingen glede over det lenger. Jeg ønsker meg så sårt barn. Hvordan kunne jeg være så dum å ikke få det skriftlig med en gang??

[Athene]

Jeg hadde satt prøvingen litt på vent. Ikke nødvendigvis på grunn av det økonomiske, men at du skal komme over dette. Du er bitter for å ha blitt lurt, bitter på deg selv, og forholdet til arbeidsgiver er sikkert ikke det beste fremover. Det er neppe gøy å gå å gnage på dette gjennom et svangerskap. Personlig er jeg tilhenger av at man ikke har den typen "skygger" hengende over seg i en periode der all energi skal gå til å passe på og glede seg over den lille i magen.

[Gjest airam90]

Jeg hadde satt prøvingen litt på vent. Ikke nødvendigvis på grunn av det økonomiske, men at du skal komme over dette. Du er bitter for å ha blitt lurt, bitter på deg selv, og forholdet til arbeidsgiver er sikkert ikke det beste fremover. Det er neppe gøy å gå å gnage på dette gjennom et svangerskap. Personlig er jeg tilhenger av at man ikke har den typen "skygger" hengende over seg i en periode der all energi skal gå til å passe på og glede seg over den lille i magen.

Det eneste gleden jeg har nå er jo babyplanene som holder meg oppe

[Gjest tarandus]

Jeg ville også hatt orden på jobb og følelser før jeg begynte med prøving. Babyplaner kan du jo glede deg til likevel.

[Athene]

Det eneste gleden jeg har nå er jo babyplanene som holder meg oppe

Jeg forstår godt at du føler det slik. Men på sikt trur jeg du vil være glad for at du lar fornuften styre over følelsene.

Det er lett å tru at da man blir gravid så overskygger gleden over dette alt. Det stemmer dessverre ikke. Det er både fysisk og psykisk tungt å gå gravid til tider. Hormonene herjer, og følelsene blir forsterket. Så dersom du har det tung på grunn av jobben akkurat nå så vil det fort overskygge gleden over svangerskapet, selv om du akkurat nå føler at tanken på graviditet er det eneste som kan holde deg oppe.

[Gjest airam90]

For meg tar det ikke akkuratt lange tiden å komme over dette som mange uker.

Vi har oppdaget mange mange flere ting vi kan ta dem på. Både kontrakten som er ugyldig, de har heller ingen bevis for hvilken prosent de mener jeg er ansatt i, samt ulovlige spørsmål på jobbintervju ++

Jeg har fått masse hjelp, støtte av familie og venner og føler meg egentlig allerede bedre. Nå har vi skrevet en saklig mail til hun som ansatte meg i "100%" og håper de innrømmer at de har gjort en feil så vi slipper å ta dette videre. Vi har hvertfall mange ting på vår side.

Er allerede dukket opp mye som gjør at vi kan fortsette prøvingen uten at vi behøver å være urolig for arbeid osv. Som mamma sier, det ordner seg for snille jenter

Så jeg er lettet, glad men forstsatt litt sur og skuffet over at "drømmejobben" endte opp slik.

Vi fortsetter hvertfall prøvingen og kan endelig glede oss over det igjen