Skikkelig klinsj med barnefar..

[Gjest lisha]

Er her flere som har gått fra hverandre, og har havnet i klinsj med den andre parten?

Jeg flyttet ut fra barnefar for over et år siden, og enda er det mye styr og krangling over barnet vår på snart 3 år..

Mellom barnefar og meg er det bare krangling, fordi han vil se barnet mer, og jeg mener det er nok så lenge han bor på andre siden av landet. Frem til vi flyttet ut. var han totalt fraværende for jenta.

Barnet får ikke grunnleggende stell og trygghet, alltid sår på rompen pga ikke vask/ smøring ved bleieskift, og barnet er alltid sulten og tørst når hun er tilbake hos meg. Får søvnproblemer i ettertid av overnatting hos far..

Har vært på flere meklinger hos famiievernkontoret, men kommer ingen vei. Jeg vil det aller beste for jenta mi, så jeg står på det jeg mener er rett for henne!

Begynner å bli veldig sliten av dette jeg..

Noen som er i samme situasjon?

[AnonymBruker]

Hvor ofte har han henne da?

Anonym poster: db57809e323db894cdc1797a49069fff

[Gud]

Siden det var du som flyttet ut, og dere bor på hver sin side av landet, er vel det din "feil"?

[LukaFrost]

Siden det var du som flyttet ut, og dere bor på hver sin side av landet, er vel det din "feil"?

Så hvis hun flytter ut fordi han ikke er bra for henne og barnet er det hennes fei?

Barnefar klarer jo ikke å gi barnet påkrevd stell. Skjønner at ts er bekymra.

[Pinkee]

Hvorfor bor dere på hver sin kant av landet? Burde dere ikke bo, helst i samme kommune, men iallefall nært hverandre når dere har felles barn på bare 3 år?

[nurse07]

Siden det var du som flyttet ut, og dere bor på hver sin side av landet, er vel det din "feil"?

Alltid skal noen kvervulere slik. Regner med du er mann. Det er ingen av oss som vet hvorfor hun flyttet ut.

Kjære TS, jeg forstår at du er fortvila! Når du ser at han vanskjøtter det mest dyrebare du har, da skjønner jeg at du ikke vil gi ham enda mer..

Sikkert slitsomt når det blir slik! Håper det roer seg snart.

[AnonymBruker]

Så hvis hun flytter ut fordi han ikke er bra for henne og barnet er det hennes fei?

Barnefar klarer jo ikke å gi barnet påkrevd stell. Skjønner at ts er bekymra.

Alltid skal noen kvervulere slik. Regner med du er mann. Det er ingen av oss som vet hvorfor hun flyttet ut.

Kjære TS, jeg forstår at du er fortvila! Når du ser at han vanskjøtter det mest dyrebare du har, da skjønner jeg at du ikke vil gi ham enda mer..

Sikkert slitsomt når det blir slik! Håper det roer seg snart.

GOSJ.... "GUD" mente nok at siden det var mor som tok med barnet og flyttet langt avgårde til annen kant av landet, så er det faktisk hun som er ansvarlig for den påfølgende store avstanden fra deres tidligere hjemsted hvor far bor og dermed også ansvarlig for at normalt samvær med far vanskeligjøres.

Anonym poster: e41d913dba87e2a0ee26097fb29269e6

[Bernardette]

Hei vent litt..

Du tar med barnet og flytter til andre siden av landet.

Også reagerer du på at faren er svært frustrert over dette??

[Guybrush]

Er det noe jeg har erfart er det å aldri stole 100 % på den subjektive oppfattelsen av virkeligheten fra et par i en slik situasjon. Det er lett å se flisa i andres finger men ikke bjelken i sitt eget øye er det noe som heter.

Jeg anntar at det største problemet mellom dere for å samarbeide godt er det faktum at du valgte å flytte langt unna. Fra barnets ståsted er dette svært negativt da det er vanskelig å unngå å vite at dette ville skape relasjonsproblemer for barnet i tillegg til at dette vel er noe av det verste man kan gjøre mot den andre av foreldrene. Mange virker å tro "det som er bra for meg er automatisk det beste for barnet", så enkelt er det ikke.

Du sier barnet er over 3 år gammelt, bruker fast bleier fremdeles og sliter med irritasjon? Går barnet i barnehage når det er hos far?

Du sier barnet sliter med søvn når hun er hos deg etter å ha vært hos faren - du anntar automatisk at dette har å gjøre med at barnet har det vanskelig hos far. Du har ikke vurdert den mest naturlige forklaringen, at barnet rett og slett reagerer på å reise langt og at dette krever tilpassning gang på gang. Hos meg er barnet slik at det sover mer urolig når vi har vært på tur og han sover et annet sted enn han er vant til, når han da kommer hjem i sin egen seng sover han så godt som bare det.

At et barn er sultent og tørst etter en lang tur er vel også helt naturlig? Hvordan ville du reagert om barnefaren i en negativ tone tok opp det motsatte? At han opplevde at barnet sov dårlig, og vært veldig sulten og tørst?

Om du skulle tatt opp noe ville jeg tenkt på det med rengjøring. Er barnet veldig skitten mellom fingre og tær uten at barnet har vært ute og lekt når det har vært hos faren? Lukter det sterkt urin av klær som følge av manglende bleieskift uten at barnet har vært på reise uten skift (flytur etc)?

Og isåfall, ta det opp i en naturlig setting - som å prate om hvor langt hun har kommet i dotrening, når bleiebruken skal trappes ned osv. Å bli anklagd for å være dårlig forelder er utrolig sårt - spesielt når det evt ikke stemmer. Det ender også ofte opp i usakligheter og angrep på den andre parten hvor uhumskheter og aggresjon får komme frem og blander seg opp i noe som i utgangspunktet var fornuftig å prate om.

[Gjest Eurodice]

Hei vent litt..

Du tar med barnet og flytter til andre siden av landet.

Også reagerer du på at faren er svært frustrert over dette??

Har du fått med deg alt hva TS skriver i det første innlegget? Så lenge hun og barnefar bodde sammen, var faren fraværende for barnet. Nå er det plutselig tilsynelatende viktig for ham. Det er pussig det der. Når mor og far bor sammen, er alt annet mye viktigere for far enn barna. Det er jo dette som ofte er hovedgrunnen til brudd, at faren ikke tar ansvar. Når det blir brudd, blir de plutselig omsorgsfulle og superfedre. Dette gjelder selvfølgelig ikke for alle, må presisere det.

[makkapakka]

Det tar tid å få tli samarbeidet etter ett brudd. Sårene skal leges først, og prøv den som vil hvis det er et komplisert brudd og tro at man kan legge lokk på alt og samarbeide om barnet fra dag 1.

Står ikke noe om hvor ofte faren ser barnet sitt, det gjør at et så lite barn reagerer på å reise til far, å overnatte på en nesten fremmed plass siden det tar tid for et barn også å føle seg hjemme.

Faren er heller ikke vant til denne daglige omsorgen som hovedforsørger har. som ser alt i detalj som må gjøres med en treåring. Da kan også det lett bli en sår stump.

Så kan du bare slå deg til ro med en ting engang for alle. Barnet får det ikke på samme måte hos far som han har det hos deg. Dine rutiner og væremåte osv kan du ikke forvente blir det samme som hos far. Du kan gjøre faren en tjeneste med å forklare hvordan man skal unngå eks.vis sår stump og kjøpe en salve som du legger med i baggen neste gang osv.. Da prøver iallefall du å strekke ut en hånd.

1 år er ingenting når det gjelder tid for å samle seg etter et brudd.

[Gjest Eurodice]

Jeg spør kanskje enfoldig nå, men hvorfor er det så om å gjøre for fedre å ha barn hos seg etter et brudd, når de ikke har brydd seg om dem så lenge de levde sammen med moren?

[Hergensheimer]

Ingen av dere har rettigheter her, KUN plikter. Barnet har rett på deg, og barnet har rett på faren. Ingen av dere har rett på barnet. Lovverket er rimelig svart og hvitt på det. Hva du og barnefaren mener er komfortabelt, godt eller irriterende er underordnet, og bør heller ikke komme til utrykk i argumentasjonen, fordi det da faktisk får følger for de rettigheter barnet har.. Hvem som har skiftet hvor mange bleier er heller ikke særlig relevant her.

[makkapakka]

Jeg spør kanskje enfoldig nå, men hvorfor er det så om å gjøre for fedre å ha barn hos seg etter et brudd, når de ikke har brydd seg om dem så lenge de levde sammen med moren?

mye fordi besteforeldrene til barnet peser barnefaren i nakken!

[Gud]

Jeg spør kanskje enfoldig nå, men hvorfor er det så om å gjøre for fedre å ha barn hos seg etter et brudd, når de ikke har brydd seg om dem så lenge de levde sammen med moren?

Jeg tror og håper at din påstand er basert på noen få eksempler og derfor ikke gjelder generelt. Det kan også hende at mødre og fedre har forskjellige oppfatninger av det å bry seg om barnet. Kanskje far elsker barnet over alt på jord, men viser det på en annen måte enn det mor forventer. Dermed vil det for mor se ut som far ikke bryr seg.

[Guybrush]

Jeg spør kanskje enfoldig nå, men hvorfor er det så om å gjøre for fedre å ha barn hos seg etter et brudd, når de ikke har brydd seg om dem så lenge de levde sammen med moren?

Stort sett skriver du mye fornuftig men innimellom virker du særdeles lite reflektert og moden - slik som i dette tilfellet.

Hvem er det som bruker ta mesteparten av foreldrepermisjonen? Hvem forventes det da skal være på jobb og ikke får sett barnet kanskje før i 16-17 tiden og i tillegg da muligens er sliten etter en lang dag på jobb? Hvor mange samlivsbrudd etter barnefødsel oppstår ikke pga skuffelser med tanke på hvem som gjør hva og forventninger og skuffelser ovenfor hverandre. En mor som mener at far ikke har stilt opp nok kan like godt være en far som er skuffet fordi han må jobbe mens mor er hjemme og han ikke føler seg verdsatt og ikke strekker til når han kommer hjem. Konflikten som førte til samlivsbruddet bør holdes utenfor da det strengt talt bør være irrelevant (såfremt det ikke er snakk om vold og missbruk). Ekstremt få klarer dette - de missliker sin tidligere partner så sterkt at man leter aktivt etter årsaker til å kritisere samværet.

Jeg kan spørre like enfoldig tilbake; "hvorfor er det så om å gjøre for endel mødre å verdsette sitt eget samvær med barnet høyere enn fars etter ett brudd?"

For all del, du kan sikkert grave frem en eller annen far som gir totalt f i barnet men er ute etter å ta "hevn" ovenfor moren, men for hvert tilfelle kan jeg sikkert grave frem mødre som saboterer samvær for å ta "hevn".

Barnet har rett til samvær med begge sine foreldre, og har veldig stort utbytte av det. Begge foreldre bør gjøre det som er i sin makt for å gjøre samværet for barnet så enkelt og lite stressende som mulig.