Vanskelig å være rundt 30+, og skulle kjøpe sin første bolig alene?

[AnonymBruker]

Jeg er blitt 31, og har fortsatt ikke fått kjøpt meg bolig. Mangler desperat en EK, og har de siste årene kun klart å spare på BSU, men 20 000 per år er da noe, men ikke nok.

Jeg er ferdig å studere, så jeg har endelig begynt å jobbe, og kan dermed begynne å legge meg opp ganske mye penger.

Jeg er ikke den eneste på rundt 30+ som fortsatt er "boligløs", selv om det virker som om alle kjøpte sin første bolig innen de fyller 25.

Hvor vanlig er det å enda ikke ha kjøpt sin første bolig når man er på min alder?

De fleste venninnene mine kjøpte seg bolig fra de var 27 - 30 år et sted, men jeg har mange single venninner også, der kun en av de har kjøpt seg bolig.

Vi andre single leier dyrt, og det er kjiiiipe penger å betale. Vurderer nesten å flytte hjem for en periode!

Anonym poster: f875e78a1de345ac9ee2c81031c19e4f

[AnonymBruker]

Hei du som stemte at du kjøpte din første bolig da du var 40 år og eldre, var du 40 år, eller eldre?

Anonym poster: f875e78a1de345ac9ee2c81031c19e4f

[AnonymBruker]

Jeg var 26 da jeg kjøpte bolig alene. Jeg har aldri vært samboer.

Men når man har passert 30, så bør man da vel tjene såpass bra at det ikke skal være så hardt å opparbeide kapital, tenker nå jeg? De jeg kjenner som har passert 30 og ikke har kjøpt seg bolig ennå har rett og slett ikke prioritert sparing til. De bruker penger på all slags annet "tøys" som reiser, uteliv, tekniske duppeditter, osv, i stedet. Jeg betaler, med renter + avdrag + fellesutgifter, omtrent det samme i måneden som jeg ser tilsvarende leiligheter i området leies ut for. Og likevel så går jeg altså over 10 000 i måneden i overskudd. Jeg tjener sånn midt på treet, så jeg skjønner ikke helt at det skal være sååå vanskelig å spare opp. Om man er alenemor og har lavtlønnsyrke så greit nok, men at folk med helt grei inntekt ikke klarer spare mer enn 20 000 i året synes jeg er veldig rart...

Anonym poster: 07065d73b14b3b406c507cdd6eb601a9

[TheHairyToothfairy]

psj, det kan være vanskelig å kjøpe første bolig alene idag selv om man har høy inntekt.

[Equinox]

Jeg var 26 da jeg kjøpte bolig alene. Jeg har aldri vært samboer.

Men når man har passert 30, så bør man da vel tjene såpass bra at det ikke skal være så hardt å opparbeide kapital, tenker nå jeg? De jeg kjenner som har passert 30 og ikke har kjøpt seg bolig ennå har rett og slett ikke prioritert sparing til. De bruker penger på all slags annet "tøys" som reiser, uteliv, tekniske duppeditter, osv, i stedet. Jeg betaler, med renter + avdrag + fellesutgifter, omtrent det samme i måneden som jeg ser tilsvarende leiligheter i området leies ut for. Og likevel så går jeg altså over 10 000 i måneden i overskudd. Jeg tjener sånn midt på treet, så jeg skjønner ikke helt at det skal være sååå vanskelig å spare opp. Om man er alenemor og har lavtlønnsyrke så greit nok, men at folk med helt grei inntekt ikke klarer spare mer enn 20 000 i året synes jeg er veldig rart...

Anonym poster: 07065d73b14b3b406c507cdd6eb601a9

Når var det du kjøpte bolig da?

For meg så virker det som om innlegg rundt diskusjoner omkring boligsituasjonen idag ofte inneholder svar eller "besserwisser" svar fra personer som har vært heldig nok til å komme seg inn på markedet for endel år siden. Nå sier jeg ikke at det gjelder deg, men jeg tror endel som etablerte seg for noen år siden ikke klarer å sette seg inn i hvor mye markedet har forandret seg de siste årene.

Skal ikke lenger tilbake enn 2008 da prisene gikk ned litt og det var "ok" hvertfall i forhold til idag. Eksempelvis kan en leilighet som kostet 2 millioner i 2008 etter perioden med prisfall i Stavanger idag gå for 3 millioner.

[AnonymBruker]

Jeg var 26 da jeg kjøpte bolig alene. Jeg har aldri vært samboer.

Men når man har passert 30, så bør man da vel tjene såpass bra at det ikke skal være så hardt å opparbeide kapital, tenker nå jeg? De jeg kjenner som har passert 30 og ikke har kjøpt seg bolig ennå har rett og slett ikke prioritert sparing til. De bruker penger på all slags annet "tøys" som reiser, uteliv, tekniske duppeditter, osv, i stedet. Jeg betaler, med renter + avdrag + fellesutgifter, omtrent det samme i måneden som jeg ser tilsvarende leiligheter i området leies ut for. Og likevel så går jeg altså over 10 000 i måneden i overskudd. Jeg tjener sånn midt på treet, så jeg skjønner ikke helt at det skal være sååå vanskelig å spare opp. Om man er alenemor og har lavtlønnsyrke så greit nok, men at folk med helt grei inntekt ikke klarer spare mer enn 20 000 i året synes jeg er veldig rart...

Anonym poster: 07065d73b14b3b406c507cdd6eb601a9

For min del har jeg studert i 6-7 år nå, og har nettopp begynt å jobbe og tjene penger. Begynte å studere da jeg var 24.

Årene frem til jeg var 24 prøvde jeg å studere litt, men valgte heller å jobbe og reise mye. Og jeg var med på mye som engasjerte meg. Å kjøpe bolig hadde ikke passet for meg på den tiden, da jeg var stadig på farten.

Først nå kunne jeg tenkt meg å kjøpe bolig, men har, som sagt, studert de siste 6-7 årene, og har dermed prioritert andre ting enn å spare til EK. Skal spare EK nå, men det se vanskelig å ut å komme inn på boligmarkedet.

Å kjøpe små leiligheter er MYE dyrere enn å kjøpe store leiligheter eller hus/rekkehus. Du får mer for pengene ved å kjøpe et hus fremfor en to-romsleilighet.

Satster på at jeg med årene vil møte en mann, så blir det bedre. Da blir det lettere å dele på et lån på 4-5 mill.

Du må huske på at alle ikke er deg. Mange har vært syke, og mange har hatt dårlig økonomi og sliter med ting. Det er bra at du klarte å komme deg inn på boligmarkdet da du var ung, men veldig mange studerer, og har dermed ingen mulighet å kjøpe får de er ferdig med å studere, søkt seg jobb, og fårr nok EK:

Anonym poster: f875e78a1de345ac9ee2c81031c19e4f

[Cata]

Kjøpte da jeg var 35-39. Først da var jeg rimelig sikker på at jeg kom til å bo på samme sted lenge nok til at det var vits i å kjøpe og jeg hadde fått spart opp ok egenkapital.

[Myrsnipa]

jeg kjøpte min første leilighet da jeg var 20 år. Da hadde jeg samboer. Nå har vi eget hus. Er utrolig glad for at jeg er inne i boligmiljøet for å si det sånn. Har venner som sliter med å få seg lån pga de er enslige, og også har barn i tillegg.

[AnonymBruker]

Når var det du kjøpte bolig da?

For meg så virker det som om innlegg rundt diskusjoner omkring boligsituasjonen idag ofte inneholder svar eller "besserwisser" svar fra personer som har vært heldig nok til å komme seg inn på markedet for endel år siden. Nå sier jeg ikke at det gjelder deg, men jeg tror endel som etablerte seg for noen år siden ikke klarer å sette seg inn i hvor mye markedet har forandret seg de siste årene.

Skal ikke lenger tilbake enn 2008 da prisene gikk ned litt og det var "ok" hvertfall i forhold til idag. Eksempelvis kan en leilighet som kostet 2 millioner i 2008 etter perioden med prisfall i Stavanger idag gå for 3 millioner.

Jeg kjøpte i 2009. Det var litt billigere da enn nå. Jeg følger en del med på prisene, så jeg er fullstendig klar over at det er dyrt, ja Leilighetene i mitt borettslag (alle er like) har vel steget med rundt 150-200 000. Men det endrer ikke det faktum at det ikke bør være så vanskelig å spare opp egenkapital - så lenge man faktisk prioriterer dette... Som sagt, jeg følger med på leieprisene også, og de som leier her betaler ikke mer enn det jeg gjør som eier. Når jeg ser hvor romslig økonomi jeg har, selv når jeg ikke er i spare-til-leilighet-modus, så underer jeg meg litt over at det liksom skal være så vanskelig for alle andre.

Anonym poster: 07065d73b14b3b406c507cdd6eb601a9

[AnonymBruker]

For min del har jeg studert i 6-7 år nå, og har nettopp begynt å jobbe og tjene penger. Begynte å studere da jeg var 24.

Årene frem til jeg var 24 prøvde jeg å studere litt, men valgte heller å jobbe og reise mye. Og jeg var med på mye som engasjerte meg. Å kjøpe bolig hadde ikke passet for meg på den tiden, da jeg var stadig på farten.

Først nå kunne jeg tenkt meg å kjøpe bolig, men har, som sagt, studert de siste 6-7 årene, og har dermed prioritert andre ting enn å spare til EK. Skal spare EK nå, men det se vanskelig å ut å komme inn på boligmarkedet.

Å kjøpe små leiligheter er MYE dyrere enn å kjøpe store leiligheter eller hus/rekkehus. Du får mer for pengene ved å kjøpe et hus fremfor en to-romsleilighet.

Satster på at jeg med årene vil møte en mann, så blir det bedre. Da blir det lettere å dele på et lån på 4-5 mill.

Du må huske på at alle ikke er deg. Mange har vært syke, og mange har hatt dårlig økonomi og sliter med ting. Det er bra at du klarte å komme deg inn på boligmarkdet da du var ung, men veldig mange studerer, og har dermed ingen mulighet å kjøpe får de er ferdig med å studere, søkt seg jobb, og fårr nok EK:

Anonym poster: f875e78a1de345ac9ee2c81031c19e4f

Jeg har doktorgrad, og har studert i ni år Riktignok med lønn de siste 4 årene, men dette var da snakk om skikkelig dårlig lønn (begynte på 290 000).

Du sier jo selv at du ikke har prioritert det før nå. Da er det feil å klage på at det er så vanskelig. Da er det priroteringene dine som er problemet, ikke at omgivelsene dine gjør det så tøft for deg. Om du selv har valgt å bruke penger på reising og tjohei, så er det ditt valg og ditt problem. Jeg har spart til bolig omtrent siden jeg ble konfirmert. Jeg har ikke fått i pose og sekk. Jeg har valgt vekk mye av tjoheibiten, og valgt å sette penger i banken i stedet.

Anonym poster: 07065d73b14b3b406c507cdd6eb601a9

[Muscae]

Jeg kjøpte hus da jeg var 19. Med samboer, og total inntekt i husstanden på mellom 500-600 tusen. Han hadde 200 000 i egenkapital fra salg av den første leiligheten vi hadde (grrrr for at jeg ikke ble medeier der). Jeg hadde ingen egenkapital. Fikk rundt 2 mill i lån, til stort hus med stor tomt på "landet" (sentrale østlandsområdet, men utenfor byene). Dette begynner å bli noen år siden. Det ble slutt, huset ble solgt, han fikk egenkapitalen sin tilbake etter salg, jeg gikk i null, og har enda ikke spart noe til EK. Så dersom det blir slutt med min nåværende samboer, så kan jeg se langt etter å kjøpe meg noe eget på en stund.

Endret 31. august 2012 av Kjemi

[AnonymBruker]

Jeg har doktorgrad, og har studert i ni år Riktignok med lønn de siste 4 årene, men dette var da snakk om skikkelig dårlig lønn (begynte på 290 000).

Du sier jo selv at du ikke har prioritert det før nå. Da er det feil å klage på at det er så vanskelig. Da er det priroteringene dine som er problemet, ikke at omgivelsene dine gjør det så tøft for deg. Om du selv har valgt å bruke penger på reising og tjohei, så er det ditt valg og ditt problem. Jeg har spart til bolig omtrent siden jeg ble konfirmert. Jeg har ikke fått i pose og sekk. Jeg har valgt vekk mye av tjoheibiten, og valgt å sette penger i banken i stedet.

Anonym poster: 07065d73b14b3b406c507cdd6eb601a9

Nei, men jeg har ikke hatt så godt mulighet de siste 6 årene til å spare EK fordi jeg har studert. Eneste er at jeg har klart å spare 20 000 hvert år på BSU de siste årene.

Før den tid man måtte spare til EK, var det ikke snakk om å ha EK. Da var det nok å ha fast inntekt, så ville man få stort lån, så derfor tenkte ikke jeg på å spare til bolig. Det lå så langt frem i tid, og jeg visste at jeg ville bli 30 før jeg fikk planer om å kjøpe bolig.

Etter at det ble krav om EK de siste årene, har jeg kun satt penger på BSU, men det er nå ikke så mye. Klarer å få full BSU til jeg 33(er det som er aldersgrensen)

Men jeg må få lov til å si at det var lettere for en 5 år tilbake i tid å kjøpe bolig enn det er nå.

Anonym poster: f875e78a1de345ac9ee2c81031c19e4f

[Medlem]

Jeg var over 35 da jeg kjøpte min første bolig, og grunnene til det er mange.

Først fullførte jeg utdanning, og fikk meg jobb. Men jeg var litt rastløs, levde livet og sparte lite. Da jeg endelig famt roen og bestemt meg hvor jeg ønsket å bo trengte jeg 5-6 år på å spare nødvendig egenkapital.

[Gjest Filleproletiet]

Har kjøpt VÅR første bolig nå i en alder av 29. Hadde jeg vært singel kunne jeg bare drømt om det. Vi har spinket og spart i 5 år for å få nok penger. Med 300,000 cirka i inntekt hver får vi tilsammen 750,000 i lån hver, dvs 1,5 millioner. Man får ingenting, ikke engang et bøttekott i oslo/akershus for den prisen, så vi har spart opp nesten en million kroner på 5år. Endte opp med en 70kvm leilighet i østfold nord for 2,5 millioner..yay..

[Gjest Filleproletiet]

Jeg har doktorgrad, og har studert i ni år Riktignok med lønn de siste 4 årene, men dette var da snakk om skikkelig dårlig lønn (begynte på 290 000).

Du sier jo selv at du ikke har prioritert det før nå. Da er det feil å klage på at det er så vanskelig. Da er det priroteringene dine som er problemet, ikke at omgivelsene dine gjør det så tøft for deg. Om du selv har valgt å bruke penger på reising og tjohei, så er det ditt valg og ditt problem. Jeg har spart til bolig omtrent siden jeg ble konfirmert. Jeg har ikke fått i pose og sekk. Jeg har valgt vekk mye av tjoheibiten, og valgt å sette penger i banken i stedet.

Anonym poster: 07065d73b14b3b406c507cdd6eb601a9

Jo, men det føles likevel litt urettferdig når min far bygde seg et palass da HAN var 19, NITTEN år gammal og akuratt hadde fått seg sin første jobb. Kostet ham vel cirka 2 ganger årsinntekt. Nå koster jo gjennomsnittsboligen 6-7 ganger normal årsinntekt. Huset hans er verdt cirka 8 millioner i dag..

[TheHairyToothfairy]

Jeg har doktorgrad, og har studert i ni år Riktignok med lønn de siste 4 årene, men dette var da snakk om skikkelig dårlig lønn (begynte på 290 000).

Du sier jo selv at du ikke har prioritert det før nå. Da er det feil å klage på at det er så vanskelig. Da er det priroteringene dine som er problemet, ikke at omgivelsene dine gjør det så tøft for deg. Om du selv har valgt å bruke penger på reising og tjohei, så er det ditt valg og ditt problem. Jeg har spart til bolig omtrent siden jeg ble konfirmert. Jeg har ikke fått i pose og sekk. Jeg har valgt vekk mye av tjoheibiten, og valgt å sette penger i banken i stedet.

Anonym poster: 07065d73b14b3b406c507cdd6eb601a9

Hvordan forklarer du at jeg med en temmelig høy årsinntekt og en - om ikke ekstrem - så greit oppsparte midler, hadde problemer med å få lån til bolig, bare fordi jeg kjøpte alene?

[juliane]

Det er da vel ikke noe vanskeligere å kjøpe bolig alene når man er 30+ enn når man er 25 eller 20? Det stilles jo akkurat de samme krav fra banken ifht EK og betjeningsevne, og i budrundene er det fremdeles høyeste bud som vinner.

Hvis du nettopp er ferdig med studiene er det jo selvsagt at du ikke har fått kjøpt bolig enda, da du ikke har hatt betjeningsevne og tydeligvis ikke fått lagt deg opp nok EK. Jobb et par år og spar alt du klarer, så er boligdrømmen innen rekkevidde om ikke så altfor lang tid. Mange har en bachelor når de er 21, det er klart de klarer å komme seg inn på boligmarkedet tidligere enn dem som studerer i mange år etter det.

[AnonymBruker]

Hvordan forklarer du at jeg med en temmelig høy årsinntekt og en - om ikke ekstrem - så greit oppsparte midler, hadde problemer med å få lån til bolig, bare fordi jeg kjøpte alene?

En grunn til at det er vanskeligere å få lån når man kjøper alene er at sikkerheten i lånet da beror på én person og én inntekt. Om man er to, så er det ikke like kritisk om ene parten mister jobben, blir ufør, etd.

Spar mer egenandel Rett og slett. Jeg tok også opp lån alene. Ca 2.5 ganger egen inntekt. Kunne jeg kjøpe enebolig med svømmebasseng? Nei. Rekkehus? Nei. Toppleilighet med fire soverom og boblebad fem minutters gange fra midt i sentrum? Nei. Jeg kjøpte en toroms i en gammel blokk i forstedene. Ett sted må man begynne. Så må man være litt realistisk. Ikke alle kan bo midt i sentrum, og man må gjerne ta til takke med litt lite plass i sin første bolig. Og så må man være villig til å ofre litt for å spare seg opp kapital.

Anonym poster: 07065d73b14b3b406c507cdd6eb601a9

[Medlem]

Hvordan forklarer du at jeg med en temmelig høy årsinntekt og en - om ikke ekstrem - så greit oppsparte midler, hadde problemer med å få lån til bolig, bare fordi jeg kjøpte alene?

Du sikter for høyt?

Det er sjelden noe problem å få lån, så lenge man er fri for betalingsanmerkninger, men størrelsen på lånet avhenger så klart av betalingsevnen. Greit nok at du kanskje ikke får lånt 3 millioner, men du får kanskje lånt 1,5 million og kjøpt deg noe for dette?