Jeg er ensom på universitetet

[AnonymBruker]

Jeg er en jente på 21 år, og jeg er veldig sjenert.

Nå har jeg nettopp begynt mitt første år på en bachelor, og jeg har ikke fått en eneste venn på studiestedet.

Har prøvd å ta kontakt med de få som ikke har dannet klikker, men da snakker vi kanskje sammen der og da, så stikker de med andre venner eller lignende etter endt forelesning. Altså, jeg har ingen å dele pauser, oppgaver med eller lignende.

Dette frustrerer meg skikkelig, da det er mye anbefalt gruppearbeid, og jeg er rett og slett skikkelig utenfor og ensom..

Er det andre som føler det slik?

Ordner slikt seg til slutt?

Anonym poster: 8a3c61138685d26d5a27ecc9d798e6a7

[Gjest vester]

I hvilken by studerer du?

Selv kan jeg kjenne meg igjen i det du sier, men det endte for min del i at jeg tok meg selv i nakken og satte meg ned ved siden av en gruppe som jeg syntes passet for meg (i forelesningssalen) og begynte å snakke litt med dem litt før forelesningene og i pausene. Hvis vi kom inn på noe faglig, forsøkte jeg kanskje å lure inn et lite spørsmål som "Ja, kan vi ikke se på det etterpå?".

Etter hvert viste det seg at de så på meg som en ressurs og jeg ble invitert på stadig mer.. både samarbeidsgrupper og annet på fritiden.

Det er kanskje et kjedelig svar, men jeg tror det meste er opp til deg selv.

Endret 29. august 2012 av vester

[Lilje:)]

Forstår at dette ikke er noe særlig! I hvert fall når man ser rundt seg på alle andre som sitter sammen. Har dere ikke studiegrupper? Eller må dere finne de gruppene dere skal ha til gruppearbeid selv?

Hvis dere har studiegrupper ville jeg foreslått for de andre at dere går ut å spiser etter forelesning sammen eller noe Jeg flyttet selv til ny by hvor jeg ikke kjente noen, og var veldig heldig med gruppen jeg ble plassert i. Men det er kun disse jeg er sammen med og har blitt kjent med. Med en "klasse" på 200 elever, så er det ikke lett å bli kjent uten videre. Vet ikke hvor mye hjelp det var i dette svaret, men et annet tips er kanskje å bli med på noe utenom forelesningene? Mange skoler tilbyr idretter/kor/dans/diverse foreninger man kan melde seg inn i. Kanskje du kunne blitt kjent med noen på denne måten?

[AnonymBruker]

Det har jo bare gått ei uke eller to, gi det litt tid!

Ellers er jeg enig med forrige svar, meld deg i noen foreninger. Jeg har jobbet i studentpub mens jeg studerte, og har blitt kjent med mange nye mennesker på den måten, og har fått nye venner. <br /><br /> Anonym poster: 5221592268dc9ac190ab1f2380732347

[AnonymBruker]

Du er ikke den eneste som føler det slik, jeg har det på samme måte. Jeg har samboer og barn, så jeg har ikke det samme behovet for sosial omgang på fritiden, men på universitetet føler jeg meg rimelig "lost". Mine medstudenter er både yngre og eldre enn meg, men jeg finner meg ikke helt til til rette. Mulig det ordner seg etter hvert, det er i hvert fall tungt med så mye obligatorisk gruppearbeid når man ikke føler seg hjemme blant folk.

Anonym poster: aa00f225b51e37b8a5cc9fe03ca401fd

[lalaB]

Kjenner meg veldig igjen i det du sier, for opplevde nesten det samme selv. Jeg tok opp fag, så gikk 50% på allmenn påbygg som 22-åring, sammen med alle 18-åringene som skulle være russ.. Følte meg litt ferdig med den tiden, så jeg følte meg veldig alene i klassen og generelt på skolen. Men nå skal det også sies at jeg ikke gjorde noenting for å få et sosialt liv på skolen, da jeg hadde en sosial omgangskrets ellers.

Jeg tenker litt at det opp til en selv, men jeg veit også hvor vanskelig det kan være om man er sjenert og litt usikker på seg selv.

[AnonymBruker]

TS her

Takk for mange tilbakemeldinger.

Jeg kan jo nevne at jeg studerer i Oslo, men bor et godt stykke unna. Rundt en time med offentlig transport.

Jeg føler de fleste bor i Oslo, selv de fra andre steder i landet, og jeg blir derfor litt utenfor sånn sett også.

I tillegg har jeg samboer og hund, og en god venninnegjeng "hjemme", så har vel heller dratt hjem etter forelesninger enn å henge og lete etter folk.

Det vanskeligste er at de fleste fag krever gruppeinnleveringer, og vi må lage grupper selv. "Alle" har liksom fått en gruppe unntatt meg. Og er som sagt for sjenert til å bare slå meg ned med noen. Og når det er en times pause vil jeg gjerne ikke sitte alene

Anonym poster: 8a3c61138685d26d5a27ecc9d798e6a7

[AnonymBruker]

På UiO tror jeg alle instituttene har en forening, om du først og fremst vil ha noen å jobbe med ville jeg meldt meg inn i disse, det er dømt til å være førsteårsstudenter der som ønsker noen å jobbe med, i tillegg vil de eldre studentene kunne hjelpe deg. Å bare sitte å vente på at noen tar kontakt med deg vil jeg ikke anbefale. Ville faktisk sendt en mail allerede nå og sjekket om de ulike foreningene for ditt institutt, mange av dem arrangerer bli-kjentfester og desto tidligere du melder deg inn desto tidligere blir du kjent, er også lettere når nesten ingen kjenner noen.

jobbe i studentpub er også gøy, men da risikerer du å møte folk som ikke studerer det samme som deg. Men det skader jo ikke med større nettverk og man ender i hvertfall med noen man kan spise lunsj med(mange pubarbeidere spiser lunsjen sammen i puben) Studietiden kan også bli mer gøy, med internfester og slikt, jeg syntes i hvertfall det var gøyere enn instituttfester/fakultetsfester når jeg kjente veldig få mennesker.

Anonym poster: a570ae2b351ad980580c1816aa89cca1

[AnonymBruker]

Jeg har vært førsteklassing litt vel mange ganger. De to første gangene gikk jeg all in med fadderuke og hele pakka. Det første året fikk jeg én venn, året etter fikk jeg to. Etter litt pause fra studier startet jeg igjen å studere for to år siden. Jeg var en god del eldre enn de fleste i klassen, hadde som deg mange venner utenom studiet og ikke så veldig interessert i fadderopplegget. Det første året hadde jeg ingen venner. Jeg hadde folk jeg kunne sitte med på forelesning, og en eller to jeg kunne samarbeide med og få faglig feedback, men jeg hadde ingen jeg ønsket å ha noe mer enn faglig kontakt med.

Andre året startet jeg "på nytt" i førsteklasse på grunn av studieplanen, og dette året tenkte jeg at jeg måtte bare hoppe i det og forsøke å finne noen å henge med, som jeg faktisk likte. Jeg ventet lenge med å kontakte noen, men etter å ha sett folk litt an, sett hvem som satt med hvem og alt, så satte jeg med ved siden av en jente og bare pratet med henne. Det gikk noen uker før vi ble venner, og nå - året etter -er vi veldig gode venner.

For å få flere venner i andre fag brukte jeg samme taktikk. Siden jeg er eldre enn snittet ser jeg meg ut folk som ser litt eldre ut, de som ikke snakker mest om hvor drita de var i helgen, og som faktisk er faglig engasjerte i seminarene. Nå har jeg mange gode venner på flere arenaer, og jeg er veldig glad for det.

Jeg har brukt lang tid på å finne de jeg har lyst til å gjøre mer enn å bare levere en oppgave med, men det har vært vel verdt det for min del. Vennene jeg har nå er gode venner, og vi er svært like. Likevel vil jeg anbefale deg å bare sette deg med noen. Se deg ut noen som virker interessant, svelg stoltheten og hopp i det.

Anonym poster: c5cd8b46873d8c747ae8655aa3933978

[hermoine]

Bli med på studentaktiviteter Frivillig i studentbaren deres, turgruppe, malegruppe... det finns nok masse forskjellig å velge mellom på skolen din?

Selv jobber jeg i studentbaren her jeg studerer, og det er der jeg har blitt kjent med mest folk bortsett fra i klassen min!

Men ja, ellers er vel det beste å bare gå bort til folk... Det er fremdeles tidlig, så det er ikke "for sent" å prøve å bli kjent med folk enda.