Barnebidrag ved delt fast bosted

[Gjest anonym]

Jeg og min eks har en sønn på 6 år som nå har begynt på skole. De siste 4,5 årene har vi praktisert 50/50 løsning hvor han har bodd en uke hos meg og en uke hos henne. Dette har vært helt uproblematisk for vår sønn ettersom vi jobber kun noen kilometer fra hverandre. I denne perioden har vi hatt en privat avtale hvor jeg har fått barrnetrygden (har bodd alene) og har betalt barnehagen hans. Henne har vært gift nå i flere år og bor 5-6 mil fra meg. Det var forresten ho som flyttet så langt ifra meg en gang i tiden og gjorde så junior byttet barnehage.

Utfordringen kom da det begynte å nærme seg skolegang. Enten så måtte han begynne i skolekretsen der ho bor eller der jeg bor. Vi var til diverse meklingsmøter hos familievernkontoret uten å komme noen vei. Til slutt så ga jeg henne en løsning for å slippe å dra dette innenfor en rettsal eller lignende som innbar at jeg sa fra meg tid med junior for at det skulle bli enklest for han.

Min eks ble veldig overrasket over denne løsningen og jeg glemmer ikke det ansiktsuttrykket ho viste etter det ble lagt frem.

Vi signerte derimot en kontrakt hos familievernkontoret på at vi skulle ha delt fast bosted for at ansvaret og omsorgen skulle være som tidligere men at vi endret fordelingen på samværet hos hver av oss til 35/65 i hennes favør for å gjøre det enklere for han. Med å endre slik så unngår han mange timer bilkjøring til og fra meg de flere dagene han er hos henne i tillegg til tidligere, samt at det vil bli enklere for han å knytte bånd til klassekamerater og nærmiljø generelt. Mao så så valgte jeg den løsningen for å gjøre det enklere for han. Men for meg så var ikke dette den løsningen jeg egentlig ønsket men man kan jo ikke alltid tenke på seg selv. At han har det bra er det som er det viktigste. Om jeg får noen timer i bil for å hente for heller stå til.

Men så... ettersom junior er mer hos henne nå så vil jo ho utnytte dette til sin fordel så bidraget skal øke. Første reaksjonen hennes var egentlig at det ikke skulle øke ettersom mine kjøreutgifter og tidsbruk vil øke drastisk men det trakk ho fort tilbake. Ettersom vi har delt fast bosted så skal jo egentlig kun nettobidrag benyttes men den utregningen skjønte ho ikke så ville at nav skulle ordne det istedet. Jeg føler jeg har skutt meg selv i beinet her ved at:

1: Bidraget øker ettersom han er mer hos ho.

2: Jeg får økte kjøreutgifter

3: Jeg får mindre samvær

Jeg føler jeg har strukket meg langt for han og henne og ikke fått noe tilbake. Mulig man bare er for snill og dum... Alt har på en måte gått i hennes favør og jeg synes ho burde være fornøyd med det. Det hadde jeg gjort om jeg hadde vært i hennes posisjon. Og det er ikke snakk om store beløp her siden vår lønnsforskjell ikke er veldig stor, men for meg så blir det nå en prinsippsak.

Så nå skal nav regne ut nytt bidrag men ingenting av dette blir jo tatt hensyn til der, de ser jo kun på tall osv tror jeg.

Hva synes dere? Er det sånn det skal være? Og jeg må bare finne meg i at situasjonen utnyttes?

[Gjest Gjest]

Synes hun melker situasjonen. Jeg har hovedomsorg for barna til eksen og meg. Han kan ikke ha mer pga jobb. Samboeren min og jeg har diskutert å flytte til hans hjemkommune ca 40 min unna med bil, men dette vil medføre at eksen får 6 dager samvær i mnd, kontra 10 nå. Dersom vi skal gjøre det, så har jeg sagt klart fra til sambo at det ikke kommer på tale å flytte OG kreve mer bidrag fordi jeg velger å flytte med barna hans.

Klart, hun har vel lov til å gjøre det, men hun burde ikke. Utgifter til samvær skal dere forresten dele på, så du kan jo gi henne en "regning" på det også.

[melly666]

Jeg har ingen gode råd å gi, men dette høres ut som en skikkelig kjip situasjon. Ingen gode gjerninger går ustraffet, dessverre. Lykke til

[Pinkee]

Litt kjipt, men livet er hardt og brutalt dessverre. Eneste jeg kan råde deg til, er å prøve å finne deg bopel i nærheten av der hun og sønnen bor. Slik at du kan få 50/50 deling igjen, samtidig som sønnen får være i skole/nærmiljø hele tiden.