Forelska, men han er innpåsliten!

[AnonymBruker]

For to år siden bodde jeg hos foreldra mine, og en kompis av stefaren min flytta inn til oss. (Kompisen er ikke mer enn 9 år eldre enn meg).

Fra da han flytta inn, ble han sammen med en i bygda som han i dag har ett barn med. De er ikke sammen i dag.

Jeg vet at han har vært forelska i meg ganske lenge, da også før denne dama ble gravid. Og jeg har vært forelska i han ganske lenge selv.

Grunnen til at vi ikke ble sammen da, er ganske enkelt at vi ikke visste at den ene var forelska i den andre. Og jeg ville ikke ødelegge forholdet dems.

MEN nå har jeg flytta ganske langt unna denne fyren, og vi har ikke hatt kontakt på lenge. Men for en stund kontakta han meg, og innrømte at han hadde tenkt masse på meg og sånn. At han savner meg, er glad i meg og sånne ting.

Og selvsagt er mine følelser for han der ennå, men nå bor vi som sagt ikke i nærheten av hverandre. Det er ett par timer med fly i mellom oss.

Men hver gang vi snakker sammen, kaller han meg for jenta si, vennen, kjære og sånne ting. Og det gjør meg ingenting, det synes jeg bare er koselig.

Men så er det det, at hver gang vi skal avslutte en samtale, så sier han alltid at han er lei seg for at han ikke kom på facebook tidligere, at han ikke sendte meg mld tidligere i det hele tatt. Og han sier alltid at han skal drømme om meg og skal holde rundt meg og viske fine ord i øra mine og sånt.

Så over til grunnen til dette innlegget:

Jeg er utrolig glad i fyren, og vil bli sammen med han. Men jeg vil heller vente til vi faktisk står face-to-face med å begynne med sånne følelsesprat som den siste delen. Det er greit med den glad-i-deg-delen og sånn type prat, men ikke stadig kommentere at han vil holde rundt meg, hviske fine ord i øra mine, unnskylde seg for at han ikke fikk snakke med meg før. Ja, jeg tror jeg skal slutte der, ellers blir lista lang..

Det skal sies at dette faktisk vil være mitt første ordentlige forhold, så jeg tror jeg bare blir litt skremt av oppførselen hans. Og jeg tenker vel bare at det er noe jeg må venne meg til!

Så det jeg ville bare høre om dere hadde noen tips til hvordan jeg kan få han til å skjønne at jeg vil være sammen med han, men jeg vil vente med å få det "offisielt" før vi faktisk står ansikt til ansikt?

Hvis det er noen som lurer; Han er 32, jeg er 21.

(BTW, dette ble veldig langt, og rotete! Sorry, men klokka gikk viser akkurat 01:12 i skrivende stund. )

Anonym poster: 266fa7da43871c5b0380a19fe875f10b

[AnonymBruker]

Hvorfor er han interessert i ei på 21, hvis det ikke bare er for sex?

Anonym poster: 25e7eee24ae9d56d247c7b1900152096

[twang]

Hvis du liker han, så ikke la det gå for langt i mld osv, da bare dør det ut.

oppførselen hans er ikke unormal, han vil vel bare at han skal gjøre det klart at han liker deg veldig godt og at han er seriøs med å bli bedre kjent med deg, ikke at jeg vet hans motiv.

Men mitt forslag er dersom du stoler på han så dra til han og ta en date, sjekk inn på hotell, ikke bo hos han, for da er du mindre presset til å gjøre ting du ikke vil..

Bare bli kjent med han først og ta det videre der, dersom han ikke er det du er ute etter så slipper du han løs.

Vent med sex, i og med aldersforskjellen så vil jeg ikke at han bare skal utnytte deg.

[Krakonosj]

Hvorfor er han interessert i ei på 21, hvis det ikke bare er for sex?

Kall meg gjerne "godtroende", men jeg tror faktisk du er i stand til å komme opp med 4-5 potensielle grunner helt på egen hånd, hvis du bare tenker deg litt om.

Endret 29. august 2012 av Krakonosj

[Diixie]

Takk så mye for svar!

Ja, jeg er veldig inne på tanken om å dra til han og sånn. Men det er det med tid og penger..

Og han har liksom ikke råd til å komme til meg nå heller..