Hoppe i det?

[Brown eyed girl]

Jeg har truffet en mann som i mine øyne ikke kunne vært mer perfekt. Vi er naboer, og når vi møtes er det alltid en god tone mellom oss, forsiktige blikk og mange smil.

Vi har vært på kaffebesøk hos hverandre, og jeg har så vidt blitt litt kjent med hans venner. Han stiller alltid opp for meg, uansett hva det måtte være; Innflytting i leilighet eller reparasjon av bilen min.

Problemet er at jeg er veldig sjenert, og gjerne skulle ha vært sikker før jeg tok det neste skrittet. Tanken på at han kanskje er interessert har streifet meg ofte, men er redd for å "drite meg ut" hvis jeg tar noe videre initiativ.

Jeg VET at dette er dumme tanker, men vissheten om det hjelper lite. Er redd for å miste han, hvis jeg ikke viser noen tydelig interesse også...

Hjelp?

[SmartA]

Åh, skjønner veldig godt hva du mener. Frykten for å bli avvist er ... veldig kjip, og jeg har kjent på det mange ganger. Nå har jeg funnet ut at jeg MÅ ta sjansen selv neste gang jeg møter en interessant fyr, om ikke annet skal jeg kvinne meg opp til å spørre om han vil ta en kaffe. DET har jo du gjort allerede (drukket kaffe, altså). Bra!

Hva med å foreslå en kveldstur neste gang du støter på ham? Noe i retning av "Du, jeg tenkte å gå en liten tur i kveld, har du lyst til være med"? Eventuelt en øl ute på en fredagskveld...? Nå er jeg fryktelig uoriginal her, men det hadde nok blitt noe sånt hvis jeg var i din situasjon. Overkommelig...? Lykke til i alle fall!

[Brown eyed girl]

Takk for svar!

Er redd for klein stemning hvis det kun er ment som vennskap fra hans side.

Det er vel et ordtak som sier at man angrer mer på ting man lar være, enn ting man gjør..?

Hvis han oppfører seg mot alle andre slik som han gjør mot meg, så burde han ha vært gift for lenge siden!

Sier til meg selv at når han er så snill og omtenksom, så blir vel en eventuell avvisning ganske skånsom også... Selv om jeg nå innser at jeg har tatt alle sorger på forskudd!

[AnonymBruker]

Synes du skal ta sjansen Som du sier ville han sikkert avvist deg på en skånsom måte også, i verste fall. Og min erfaring er at det er bedre å ha prøvd enn å ikke få avklart sånne ting. Han høres jo i grunn interessert ut, i hvert fall trives han i ditt selskap. Jeg har en kamerat som er verdens skjønneste, snill, omsorgsfull, reflektert, men veldig sjenert, og han brukte vel nærmere et år fra han forelsket seg i naboen, til han torte å ta mer initiativ enn vennskapelig. Enda det var ganske tydelig at hun også var interessert (men like forsiktig). De er et superfint par ennå

Anonym poster: 694b4e3d82682daa640946d2049291eb

[Brown eyed girl]

Godt å høre om lignende historier, med et positivt utfall. Det vil nok uansett være best å få det avklart, så jeg eventuelt kan komme meg videre.

Jeg har tidligere alltid tenkt at hvis han er interessert, så må han ta kontakt. Men når jeg også syns det er vanskelig, pga sjenanse, så kan det hende han føler det på samme måte?

Har diskutert dette med å vise interesse for noen, med ei venninne. Vi var begge enige i at det fins mange måter å vise det på; noen er flinke med ord, mens andre viser det gjennom handlinger. Det kan jo være at hans måte å vise interesse på, er gjennom handlinger....