Er så tøft å begynne i jobb igjen etter å ha vært hjemme noen år.. Skal jeg fortsette eller slutte?

[Gjest fortviletmor]

Beklager at dette ble langt!

Startet å jobbe igjen for noen uker siden etter flere år hjemme med barn. Barna har nå begynt i barnehagen og jeg har fått fulltidsstilling (37- 45) timer pr uke.

Nå sitter jeg og gråter og gråter... Hater å jobbe og savner livet når jeg var hjemme med smårollingene. Arbeidstidene til meg og samboeren er sånn at barna må være maks tid i barnehagen, dvs fra 07.00 til 16.30.. Og jeg kan ikke beskrive den forferdelige følelsen av at de må være der så lenge. Jeg får jo vært sammen med dem maks 4 timer mens de er våkne.. Det er hardt å gå fra å være en del av livet deres 24 timer i døgnet til å se dem bare 4 timer våkne.

Jeg liker selve jobben, den er fin og med hyggelige kollegaer går tiden raskt! Men helt siden jeg begynte har jeg grått omtrent fra jeg er ferdig til jeg sovner. Jeg skifter mellom å føle alt er håpløst og at jeg går glipp av barnas barndom og tid jeg aldri får igjen, til å føle meg skikkelig dum som griner over noe sånt.

Når barna hadde tilvenning var de i barnehagen fra ca ni til to-halv tre. Dette syns jeg var grei tid, mer enn nok for et lite barn å være borte fra foreldrene sine. De fikk leke, sove og spise i barnehagen, men fikk mye tid sammen med oss også. Om de var denne tiden i barnehagen, så kunne jeg ha jobbet f.eks 9-14. Men hvem vil ha noen som bare kan jobbe 5 timer om dagen?! Jeg vil nemlig ikke at barna skal bare være hjemme med meg, jeg mener barn har godt av litt tid i barnehagen, men absolutt ikke full dag.

Hva skal jeg gjøre? Jeg trodde at jeg bare måtte omstille meg et "nytt liv", men nå har det gått flere uker og det blir ikke bedre, tverdt imot..

Jeg har to ukers oppsigelse nå i prøvetiden og vurderer rett og slett å si opp og si at jeg håpte på for mye når jeg gikk fra å bare være hjemme til å jobbe fullt. Da kan jeg kanskje finne meg en annen jobb, kanskje en deltidsstiling et annet sted noen ganger i uka.

Jeg kan jo snakke med sjefen å høre om han er interessert i å ha meg der bare noen timer for dag. Men det tviler jeg på da de ikke trenger flere som jobber redusert.

Barnehagetiden passer forsåvidt ikke med jobben heller da jeg må hente og bringe. De første ukene gikk det greit pga samboeren min kunne hente og levere, men det kan han ikke lengre pga sin jobb. Dette viste jeg ikke før jeg begynte..

Hva skal jeg gjøre? Bite i det sure eplet og la barna være i barnehagen så lenge om dagen, og fortsette å pine meg til jobb? Eller ta en liten hyggelig prat med sjefen som har brukt mye tid og penger på å lære meg opp, og nå sier jeg til ham at jeg ikke kan jobbe der mer? Blir veldig takknemmelig for svar! Er veldig rådvill her og vil ikke gjøre noen forhastet handling rett og slett..

[Gjest Violetta]

Kan du ikke søke om omsorgspermisjon f. Eks 20% av tiden?

Endret 28. august 2012 av Violetta

[Gjest Trøffel]

Jeg syns du skal snakke med sjefen din og fortelle akkurat hvordan du har det, og hva du vurderer å gjøre. Er han en normal person med empati og innlevelsesevne så respekterer han dine følelser og ditt dilemma, og vil forsøke å tilrettelegge. Og er han en dritt så vil du jo ikke jobbe der uansett? Hør om muligheten for deltidsjobb. Du må jo være ærlig! Vet ikke hva slags utdannelse du har, men det finnes mange jobber med deltid, fleksitid eller mulighet for hjemmekontor. Og du har helt rett i at årene med småbarn får du aldri tilbake. Jeg hadde heller gått hjemme i et par år (og likevel hatt barna 4-5 t i bhg) dersom dere har økonomi til det. Du skal jobbe resten av livet ditt uansett. Men om du velger en slik løsning så må du huske på at du mister pensjonspoeng, ansiennitet, feriepenger osv, og mannen din bør da kompensere ditt økonomiske tap i den grad det er mulig.

[kontoinformasjon]

Hva med å prøve noen måneder til? Som du selv sier har det kun vært et par uker. Det er nok uten tvil en stor tilvenningsfase. Kansje som å flytte hjemmefra. I noen måneder er det kjipt å gjøre absolut alt selv, men man vender seg jo til det.

[AnonymBruker]

Har du noen indikasjoner på at barna faktisk ikke har godt av de fulle dagene i barnehagen, eller handler dette bare om dine følelser? Dersom det er det siste, så synes jeg rett og slett du må ta deg sammen- og i alle fall prøve litt lenger enn noen uker! Og snakk med sjefen angående levering/henting. Kanskje dere finner en løsning.

Anonym poster: 91f9cca1c52cd2e3a9403eeb94c566ec

[Gjest Magdalene]

Er det du eller barna som ikke trives med den nye situasjonen?

[Furstina]

Jag håller med de tre senaste inläggen.

1. Ge det lite mera tid

2. Är det du eller barnen som inte trivs med ordningen?

3. Både du och din man kan behöva prata med era arbetsgivare om hur det ska kunna gå att lämna och hämta smidigt.

och tänk på att barnen växer och blir större varje månad, deras behov utvecklas. Skola och barnehage brukar säga att inskolningen och första tiden är värst för föräldrarna.

[Gjest Tine]

Jeg er enig med deg i at barna har for mange timer i barnehagen, jeg hadde heller ikke ønsket det for mine barn.

Dersom dere har økonomi til at du kan finne deg en jobb med færre timer i uken, ville jeg gjort det. Barna er tross alt det viktisgste man har, og bør komme foran alt.

[AnonymBruker]

Mange som synes barna er det viktigste i livet og kommer foran alt, selv om de jobber fulltid, gjest!

Anonym poster: 91f9cca1c52cd2e3a9403eeb94c566ec

[melly666]

Støtter meg på alle svarene du har fått så langt:) i tillegg har du jo mulighet til "ammefri" (husker ikke korrekt betegnelse for øyeblikket og bruker mobilen). Da kan du dra en time før hver dag. (Riktignok for å amme, men det er ingen aldersgrenser)

[Gjest Trøffel]

Er det du eller barna som ikke trives med den nye situasjonen?

Det er vel ingen ett-åringer som stortrives med å ha 9,5 timer lange dager i barnehagen 5 dager i uka. Og om jeg hadde måttet være på jobb i 9,5 t hver dag i stedenfor 8, så hadde jeg vært helt utslitt selv! Jeg skjønner det svært godt dersom man ikke har mulighet for tilrettelegging fra arbeidsgiver, og mange MÅ bruke bhg veldig mye. Men dersom det er mulig å jobbe noe redusert for pappaen eller mammaen, så syns jeg man burde gjøre det (igjen - jeg vet at langt fra alle har dette valget). Hvertfall med så små barn som en ettåring, slik som TS har.

Som andre har poengtert; før eller siden så må hun jo tilbake i arbeidslivet. Men her virker det som om det er savnet etter de små barna som er størst, og ikke det at hun syns jobben sin er for vanskelig. Etterhvert som barna blir større så vil det nok være mye lettere å jobbe fulle uker, men det er viktig å tenke på at hun mister pensjonspoeng, ansiennitet, feriepenger osv.

[Gjest Trøffel]

Støtter meg på alle svarene du har fått så langt:) i tillegg har du jo mulighet til "ammefri" (husker ikke korrekt betegnelse for øyeblikket og bruker mobilen). Da kan du dra en time før hver dag. (Riktignok for å amme, men det er ingen aldersgrenser)

Usikker på hvor gammel yngstemann til TS er?

[AnonymBruker]

Jeg syntes det var helt forferdelig å begynne igjen etter et år hjemme med baby, og et halvt års sykemelding før det. Men etter et par uker, for min del, gikk det bra, og jeg ble vant til det nye livet. Gi det mer tid, er mitt råd Eventuelt kunne du fått deg en turnusjobb. Jeg jobber turnus, og får lange morgener med barnet mitt når jeg har kveldsvakt. Kveldene er bedre betalt også.

Anonym poster: 723f5d30b533209d076e49e67de0c3f0

[melly666]

Usikker på hvor gammel yngstemann til TS er?

Så lenge man faktisk ammer barnet har ikke alder noe å si. Det kan til og med gå på videregående Men vi vet jo ikke om TS ammer - tenkte jeg bare skulle kaste ut alle muligheter.

[melly666]

Det er vel ingen ett-åringer som stortrives med å ha 9,5 timer lange dager i barnehagen 5 dager i uka. Og om jeg hadde måttet være på jobb i 9,5 t hver dag i stedenfor 8, så hadde jeg vært helt utslitt selv! Jeg skjønner det svært godt dersom man ikke har mulighet for tilrettelegging fra arbeidsgiver, og mange MÅ bruke bhg veldig mye. Men dersom det er mulig å jobbe noe redusert for pappaen eller mammaen, så syns jeg man burde gjøre det (igjen - jeg vet at langt fra alle har dette valget). Hvertfall med så små barn som en ettåring, slik som TS har.

Nå er jo ikke barnehagen jobb for barna, men sosialisering, lek og oppdragelse. Mye av tiden ligger de jo og sover også. Greit at det er bråkete og lignende, men det vil det jo også være i en storfamilie - uten at jeg tror barna tar skade av å ha 10 søsken.

[Gjest Magdalene]

Det er vel ingen ett-åringer som stortrives med å ha 9,5 timer lange dager i barnehagen 5 dager i uka. Og om jeg hadde måttet være på jobb i 9,5 t hver dag i stedenfor 8, så hadde jeg vært helt utslitt selv! Jeg skjønner det svært godt dersom man ikke har mulighet for tilrettelegging fra arbeidsgiver, og mange MÅ bruke bhg veldig mye. Men dersom det er mulig å jobbe noe redusert for pappaen eller mammaen, så syns jeg man burde gjøre det (igjen - jeg vet at langt fra alle har dette valget). Hvertfall med så små barn som en ettåring, slik som TS har.

Som andre har poengtert; før eller siden så må hun jo tilbake i arbeidslivet. Men her virker det som om det er savnet etter de små barna som er størst, og ikke det at hun syns jobben sin er for vanskelig. Etterhvert som barna blir større så vil det nok være mye lettere å jobbe fulle uker, men det er viktig å tenke på at hun mister pensjonspoeng, ansiennitet, feriepenger osv.

Det er vel ikke snakk om en ettåring her i TS sitt tilfelle.

[Gjest Trøffel]

Nå er jo ikke barnehagen jobb for barna, men sosialisering, lek og oppdragelse. Mye av tiden ligger de jo og sover også. Greit at det er bråkete og lignende, men det vil det jo også være i en storfamilie - uten at jeg tror barna tar skade av å ha 10 søsken.

Min 16 mnd gamle datter sover kun 1- max 1,5 t på dagtid, og det er helt normalt for hennes alder. Ikke alle ettåringer som sover bort mye av barnehagedagene altså.. Og jeg syns bhg er superflott jeg, for både små og store barn, men når det nærmer seg 10 timer 5 dager i uka for ettåringene så blir det litt voldsomt i mine øyne. Men nå vet jeg jo ikke hvor gamle barna til TS er altså Tenkte først at det måtte jo være b la en ettåring, men hun kan jo ha vært hjemme med barna lenger enn standard permisjonstid.

Endret 29. august 2012 av Trøffel

[Gjest Magdalene]

Min 16 mnd gamle datter sover kun 1- max 1,5 t på dagtid, og det er helt normalt for hennes alder. Ikke alle ettåringer som sover bort mye av barnehagedagene altså.. Og jeg syns bhg er superflott jeg, for både små og store barn, men når det nærmer seg 10 timer 5 dager i uka for ettåringene så blir det litt voldsomt i mine øyne. Men nå vet jeg jo ikke hvor gamle barna til TS er altså Tenkte først at det måtte jo være b la en ettåring, men hun kan jo ha vært hjemme med barna lenger enn standard permisjonstid.

Jeg også mener man skal tilstrebe kortest mulig dager for barna i bhg. Vår datter begynte da hun var 18mnd. Hun har tre-fire dager på ca7 timer, og som regel en fridag i uken. Men dessverre er det ikke alle som har mulighet til og trikse og mikse som oss.

I TS sitt tilfelle så virker det på meg som om at hun vil jobbe mindre for sin egen del. Ikke for barnas del.. Hun spør jo om hun skal pine seg gjennom dagen, eller om hun skal slutte..