Perfekt kjæreste

[Gjest Anonymous]

Det her er så vanskelig... Saken er at jeg har en kjæreste som er alt jeg noensinne har ønsket meg i en kjæreste - smart, trofast, alltid ærlig, bra humor, kjekk å se på, rolig, hyggelig, går bra overens med både familie og venner, mange felles interesser, sammenfallende fremtidsplaner, har egentlig aldri hatt noen ordentlige krangler om ting som økonomi, husarbeid, eller sånne ting som jeg har intrykk av at mange andre sliter med.

Vi kan sitte og kose i timesvis om dagen, når vi først har sex er den som oftest kjempebra, ligger med armene rundt hverandre hele natten - kan egentlig ikke få nok av hverandre sånn sett, føler jeg. Og han er kjempeglad i meg, det vet jeg - og han sørger for å minne meg på det hele tiden også.. Sier mange ganger om dagen "jeg er glad i deg, du er så søt" etc og gir alltid hadeklemmer og sånt...

Egentlig burde jeg være verdens lykkeligste menneske!!

Men jeg er det ikke, for jeg føler alltid at jeg egentlig ikke er bra nok for ham.. Og det er et tema han alltid avfeier med "selvfølgelig er jeg det", men ikke vil snakke noe mer om...

For jeg er langt fra så smart som ham, jeg er ikke stort å se på (vi har vært sammen flere år, og jeg har egentlig "forfalt" fra en slank langhåret blondine til en lubben punkejente - mye mer "meg", men ikke akkurat sånn gutter flest faller for), jeg har egentlig ingen talenter - og jeg trenger hjelp til nesten alt. Klarer ikke engang å fikse datamaskinen min selv, og har ikke førerkort så må be om skyss stadig vekk. Og jeg må be om hjelp hele tiden når jeg skal gjøre skolearbeid - skjønner altfor lite. Og kanskje har jeg for lett for å gi opp.

Det er så vondt å tenke sånn... Men jeg klarer ikke å la være.. Han gjør liksom alt så perfekt at jeg ikke kan klage på ham, men samtidig (spesielt om jeg er i dårlig humør) kommer den tanken over meg at han gjør det fullstendig uten følelser. Jeg kan jo ikke akkurat sette meg til å klage over at han ikke koser meg nok når vi gjør det flere timer om dagen (sitter med armene rundt hverandre og stryker på hverandre og kysser litt innimellom når vi ser på tv, og sånt). Jeg kan ikke helt klage over at han ikke er ivrig nok seksuelt når vi har sex flere ganger i uka - selv om jeg egentlig syns det er lite, så er det jo et helt normalt nivå, og vi har vært lenge sammen. Jeg kan ikke klage over at han ikke sier og viser han er glad i meg ofte nok når han sier det mange ganger om dagen - men allikevel ønsker jeg innimellom at han skulle helt av seg selv finne på en ny måte å vise det på - ikke at jeg aner hvordan...

Og når jeg tenker "kanskje jeg skulle prøve å ta det opp med ham", så kommer jeg bare tilbake til at jeg allerede har fått mye mer enn jeg fortjener...

Føler meg så barnslig..men klarer ikke å slutte å tenke på det heller..

[Suzy]

Vet du dette er ikke noe du skal ta opp med ham, men med deg selv.

Han har valgt deg, liker deg, begjærer deg, er forelska i deg og vil være sammen med akkurat deg. Når du antyder noe annet sier han bare at det er tull...

Altså er problemet i ditt hode...

Du har et typisk dårlig jenteselvbilde og om du fortsetter å mase på ham for å endre ditt indre syn på deg selv vil du torpedere hele forholdet...

Finn en god venn å snakke med, gå til en psykolog, snakk med mamma... en eller annen du stoler på rett og slett. Du må ha oppbacking og jobbe med å føle deg komfortabel med den du er. I tillegg kan du jo fortelle kjæresten din at du trenger litt oppbacking fordi du føler deg litt "liten" - så skal du se at det ordner seg for deg...

Forøvrig er du alltid verdig en fantastisk kjæreste - alltid! Husk det! :fy:

[Gjest glamourgirl]

Helt alvorlig så tror jeg du har det så bra at du ikke vet det selv! DU har alt du kan ønske deg, og begynner derfor å tenke at noe må da være feil et sted! (jeg mener ikke å kritisere deg, men jeg skjønner litt hvordan du har det.... jeg sliter også med å tro at jeg er "god nok") Ut ifra det du skriver har du en kjæreste som elsker deg, kroppen din og alt det du er og kan (og ikke kan) ikke let etter problemer der de ikke er, ta lappen, gå på datakurs, skaff deg litt kompetanse (hvis du føler det) Jeg kommer aldri til å bli like smart som kjæresten, selv om jeg hadde fått implanta ny hjerne, men jeg velger å se på meg selv som ressurssterk fordet.

Hva hvis du setter deg ned og skriver en liste med alt som er bra med deg (nå har du skrevet alt som er bra med forholdet) og så ser du om det er noe du vil forbedre...

Lykke til! Og kos deg med kjæresten din!

[Suzy]

To sjeler og en tanke Glammis

[Gjest glamourgirl]

BOMBE!

[Ingeborg]

Bare så det er sagt - her var en tredje sjel med akkurat samme tanker. Så da slapp jeg jo å skrive dem, for det har dere gjort før meg...

[Julie]

Samme her.