Dysfunksjonell familie

[AnonymBruker]

Hei. Jeg er en 17åring som bor hjemme med mamma, pappa og to søsken.

Jeg har hatt en fast jobb frem til nå, men grunnet nedskjæringer osv så sa sjefen meg opp. Jeg går allmennfag og har helt ålreite karakter. Alt mellom 4 og 5, men jeg har en 3er i matte. Jeg er som oftest ei veldig posetiv jente og har ikke så mange venner. Jeg er helt ok utseende messig, og jeg er ikke overvektig. Jeg trener 4 dager i uka.

Jeg er ellers interissert i film, historie, gå turer og gjøre noe morsomt.

Nå som dere har fått innført i litt om meg, så kommer det problemet.

Jeg funker overhodet ikke med mamma eller pappa. Jeg får kjeft for allting og jeg er for feit. Hvis jeg ikke vil bli med dem en tur på butikken fordi jeg skal gjøre lekser så får jeg slengt etter meg at jeg er for ambisiøs. Hvis jeg blir med dem så får jeg slengt etter meg at jeg driter i skolen.

Jeg blir også mobbet hjemme om at jeg er for feit. At jeg ser ut som en pølse og at jeg er egentlig bare stygg.

Jeg blir også tvunget til å veie meg hver uke, sånn at jeg skal bli tynnere. Hvis jeg ikke går ned minst 1 kg så får jeg ikke lov til å være med venner.

Jeg er ikke sånn som familien min. Jeg er ikke glad i å sitte foran tven hele tiden, og jeg vil gjerne dra ut på tur. Dette får jeg mye pepper får og jeg får beskjed at ingen vil noen gang bli glad i meg.

Jeg merker at jeg sliter mer og mer med selvtilliten min og jeg har det egentlig ikke greit.

Jeg begynner å låse meg inne, jeg vil ikke være med på ting og jeg vil bare være alene. Jeg sliter med å komme inn i det nye klassemiljøet fordi jeg er så redd for at noen andre deler de tankene foreldrene mine har.

Jeg har også ved noen anledninger blitt slått hjemme fordi jeg har tatt til motmæle og sagt at jeg ikke finner meg i å bli behandlet som hundedritt.

Jeg gruer meg hver eneste dag til å komme hjem etter skolen og det ender veldig ofte med at jeg ikke er hjemme før kl 9 på kvelden grunnet "gruppearbeid"..

Jeg føler at jeg har sviktet mamma og pappa. Har jeg ikke blitt en god nok datter? Jeg rydder rommet mitt, jeg vasker huset, jeg vasker klær. Jeg passer søsken hvis det trengs.

Men jeg må legge til; jeg er ikke perfekt jeg heller og jeg kan noen ganger bli veldig sint hvis de maser om ting. Som når de engang ba meg om å slanke meg før vi skulle til syden, så knuste jeg en asjett.

Hva kan jeg gjøre? Har jeg mulighet til å flytte ut?? Er det noen jeg kan prate med dette om?

Anonym poster: 5e89196f8f06af98f31245f1a1923c0c

Anonym poster: 5e89196f8f06af98f31245f1a1923c0c

[AnonymBruker]

Jeg vil legge til at jeg veier 64 kg og er 171 høy

Anonym poster: 5e89196f8f06af98f31245f1a1923c0c

[Gjest Fairydust]

Hva i helvete er dette for en slags familie! Hva med å ringe barnevernet? Høres for meg ut som riktig plass å henvende seg til. Du er kanskje snart klar til å flytte ut, men du nevner at du har to søsken. To søsken som også skal vokse opp i et slikt hjem.... Ingen fortjener slik behandling. Dette er psykisk mishandling.

[AnonymBruker]

Det er bare jeg som får det. Jeg tar egentlig døyten for alle søskene mine. Jeg syntes det går greit. Jeg vil ikke at de skal ha det sånn som meg.

Barnevernet? Hva gjør jeg da? Forteller om alt?

Anonym poster: 5e89196f8f06af98f31245f1a1923c0c

[Gjest Fairydust]

Det er bare jeg som får det. Jeg tar egentlig døyten for alle søskene mine. Jeg syntes det går greit. Jeg vil ikke at de skal ha det sånn som meg.

Barnevernet? Hva gjør jeg da? Forteller om alt?

Anonym poster: 5e89196f8f06af98f31245f1a1923c0c

Ja. Eller du kan gå til helsesøsteren på skolen din.

[Brimi]

Dette er ikke normalt i det hele tatt og nei, du er ikke tjukk med dine 64 kg fordelt over 171 cm. Du burde flytte hvis de ikke slutter med mobbingen sin. Også ville jeg ha sendt bekymringsmelding til barnevernet om søsknene dine er mindreårige.

Det virker som om du er drømmetenåringen alle foreldre vil ha. Jeg hadde blitt sint jeg også om foreldrene mine hadde vært som dine.

[vinterspeil]

Jeg tror helt sikkert at du trenger noen å prate med om hvordan du føler det. Det er ikke alltid at ting er så ille som de føles, og missforståelser mellom foreldre og barn i din alder skaper ofte konflikt.

Helsesøster på skolen er kanskje et godt sted å starte. Min familie har prøvd familievernkontoret med hell, da gjaldt det konflikt mellom barn/voksen.

Håper du klarer å ta noen grep og får det lettere i hverdagen.

[super-s]

Herregud... Du bør fortelle dette til noen. Start med helsesøsteren først, og så kan hun sikkert hjelpe deg videre! Fortell alt! Ikke hold igjen på noe for å beskytte foreldrene dine. Sånn kan du ikke gå rundt og ha det..

[Majott]

Du høres ut som en sunn og frisk tenåring, som tar skolen seriøst. Du er akkurat som du skal være, på alle måter.

Det er IKKE deg det er noe feil med, men foreldrene dine!!!

Sånt sier en ikke til barna sine. Det er mobbing, og det skal ikke foreldre holde på med!

Ha tro på deg selv. Du er sterk som holder ut med dette, og mer enn bra nok på alle måter. Vekta di er helt ok, kanskje litt under normalvekt, så du er IKKE overvektig.

Hilsen mamma til to jenter på 20 og 24

[frøkna]

Dette er ikke normalt og du er gammel nok til å forstå det selv.

Kontakt barnevernet siden du er under 18 år de kan hjelpe deg. Hvis du kvier deg for det ville jeg begynt å se etter ny jobb med en gang. Hør med folk på skolen din eller i vennegjengen din om noen er interessert i å dele en hybel eller lignende så du kommer deg ut.

[Gjest Herr Heftig]

[AnonymBruker]

Jeg vil båten<br /><br /> Anonym poster: 5e89196f8f06af98f31245f1a1923c0c

[AnonymBruker]

Jeg hadde en stor krangel med mamma og pappa igår. Pappa sa " du fortjener å bli sparket ned trappa.." og "du hadde fortjent bank, ordentlig gammeldags juling.."

Jeg er redd og jeg vil ikke være hjemme. Jeg må, siden jeg vet dette vil gå utover søskene mine. Jeg har fått time hos helsesøster imorgen.

Jeg er så lei, og veldig trist. Pappa straffer meg med å ta mobilen min, nettverket osv. Igår så straffet de med for å ha vært ute til kl 22.

Mamma dro på jobb da, men pappa fyrte opp. Han ble ordentlig sint.

Kjæresten min har gitt meg tilbudet om å flytte ut med han om 1 år. Da er han ferdig med utdannelsen sin. Jeg tror det er fint å flytte ut, men jeg føler det skjer ikke fort nok

Anonym poster: 5e89196f8f06af98f31245f1a1923c0c

[AnonymBruker]

Meg og typen har snakket. Vi ser mulighetene for å flytte ut nå. Han kan pendle.

Det går fint. Men jeg har et problem, jeg finner meg ikke en jobb. Det er helt tomt. Det går ikke. Er det verdt å ta opp studielån? Han jobber, men vi kommer ikke til å tjene nok på han. Og jeg vil ikke leve på han, vi må dele utgiftene. Jeg fyller 18 om snaut en måned.

Men: mamma og pappa har 70 000,- som er mine som de har sett på SINE kontoer. Hvordan kan jeg få disse tilbake? Jeg vil bruke disse pengene på lappen. Jeg har allerede bil.

Kan jeg søke om noe form for støtte? Eller finnes det noen tiltak som kan hjelpe meg????

Anonym poster: 5e89196f8f06af98f31245f1a1923c0c

[Budsom]

Snakk med helsesøster om du ikke har gjort det allerede. Så be henne ta kontakt med barnevernet om du ikke vil det selv. Å flytte ut er en mindre god ide da det kan bli slutt med kjæresten din og du står alene. Siden du er under 18 så vil de hjelpe deg. Jeg fikk selv hjelp av barnevernet da jeg var 17 pga. psykisk mishandling - men ikke så ille som dette, så ikke vær redd for ikke å få hjelp. Jeg bor i dag alene og familien fungerer bedre i dag da de fikk hjelp til familierådgivning.

Du har også yngre søsken som sliter under disse forholdene. Selv om du tar all dritten i familien på deg selv sliter søsknene dine under utrygge forhold, så det beste for både deg selv og dem er at dere får hjelp uten i fra

Håper virkelig du finner ut av dette!

[Gjest Gjest]

Hei. Jeg er en 17åring som bor hjemme med mamma, pappa og to søsken.

Jeg har hatt en fast jobb frem til nå, men grunnet nedskjæringer osv så sa sjefen meg opp. Jeg går allmennfag og har helt ålreite karakter. Alt mellom 4 og 5, men jeg har en 3er i matte. Jeg er som oftest ei veldig posetiv jente og har ikke så mange venner. Jeg er helt ok utseende messig, og jeg er ikke overvektig. Jeg trener 4 dager i uka.

Jeg er ellers interissert i film, historie, gå turer og gjøre noe morsomt.

Nå som dere har fått innført i litt om meg, så kommer det problemet.

Jeg funker overhodet ikke med mamma eller pappa. Jeg får kjeft for allting og jeg er for feit. Hvis jeg ikke vil bli med dem en tur på butikken fordi jeg skal gjøre lekser så får jeg slengt etter meg at jeg er for ambisiøs. Hvis jeg blir med dem så får jeg slengt etter meg at jeg driter i skolen.

Jeg blir også mobbet hjemme om at jeg er for feit. At jeg ser ut som en pølse og at jeg er egentlig bare stygg.

Jeg blir også tvunget til å veie meg hver uke, sånn at jeg skal bli tynnere. Hvis jeg ikke går ned minst 1 kg så får jeg ikke lov til å være med venner.

Jeg er ikke sånn som familien min. Jeg er ikke glad i å sitte foran tven hele tiden, og jeg vil gjerne dra ut på tur. Dette får jeg mye pepper får og jeg får beskjed at ingen vil noen gang bli glad i meg.

Jeg merker at jeg sliter mer og mer med selvtilliten min og jeg har det egentlig ikke greit.

Jeg begynner å låse meg inne, jeg vil ikke være med på ting og jeg vil bare være alene. Jeg sliter med å komme inn i det nye klassemiljøet fordi jeg er så redd for at noen andre deler de tankene foreldrene mine har.

Jeg har også ved noen anledninger blitt slått hjemme fordi jeg har tatt til motmæle og sagt at jeg ikke finner meg i å bli behandlet som hundedritt.

Jeg gruer meg hver eneste dag til å komme hjem etter skolen og det ender veldig ofte med at jeg ikke er hjemme før kl 9 på kvelden grunnet "gruppearbeid"..

Jeg føler at jeg har sviktet mamma og pappa. Har jeg ikke blitt en god nok datter? Jeg rydder rommet mitt, jeg vasker huset, jeg vasker klær. Jeg passer søsken hvis det trengs.

Men jeg må legge til; jeg er ikke perfekt jeg heller og jeg kan noen ganger bli veldig sint hvis de maser om ting. Som når de engang ba meg om å slanke meg før vi skulle til syden, så knuste jeg en asjett.

Hva kan jeg gjøre? Har jeg mulighet til å flytte ut?? Er det noen jeg kan prate med dette om?

Anonym poster: 5e89196f8f06af98f31245f1a1923c0c

Anonym poster: 5e89196f8f06af98f31245f1a1923c0c

Hei du! Du er ikke tjukk,og det er ikke du som er problemet men foreldrene dine har tydeligvis store problemer uten å ha sjølinnsikt!! Du bør så snart som mulig snakke med Barnevernet,en helsesøster siden du er mindreårig.Eller kanskje du har en "normal" og oppegående voksen slektning,en tante eller en onkel1Du lever under usunne forhold som kan skade og ødelegge deg for livet! Jeg vokste også opp i en dysfunsskjonell familie,men med meg var det motsatte.jeg var for tynn og hadde guttefigur.Kjenner meg så godt igjen det du fortalte,og for meg er du en sunn og oppegående tenåring med sunne interesser og sjølinnsikt! Jeg har nå blitt 50,men sporene og minnene sitter i.. Jeg kaller slikt for PSYKISK MISHANDLING,har opplevd det selv..Min mor og far ble skilt i 1983,min mor har ennå ikkke forandra seg..svært ustabil,uforutsigbar osv,og forskjellsbehandler ennå..Far min bor sammen med ei dame med MS,ingen kontakt med ham! Det var og er "splitt og hersk" miljø jeg også vokste opp i,Trist at en må holde sine foreldre på avstand,men sånn er det bare.!Jeg håper inderlig at du får hjelp til å flytte,snakk med klassekamerater om det finnest en ledig hybel i et kollektiv.Om 1 år så er du voksen og myndig,jeg ønsker deg alt GODT og lykke til i livet ditt:-)!