Barn taper i domstolene

[Far til 2]

Så er det endelig gjort en undersøkelse som bekrefter at barn taper i domstolene. Og det har kommet en hel bok om emnet. Som far er jeg uenig i noe av det som skrives, men jeg er for en større rettsikkerhet for barna.

I boken beskrives bl.a. at barn ikke blir hørt eller tatt hensyn til i de tilfeller der de faktisk får spørsmål mht saken.

I tilfeller der barn utsettes for vold blir de voksnes stemme prioritert. Fedres samvær kvoteres is med standardfravær som en form for sjabon-metode. Mødre kommer i krysspress fra barnevernet..

Jeg er enig i det aller meste fordi jeg delvis kan bekrefte mange av situasjonene mht hva jeg selv og barna har opplevd.

Ny bok: Barna taper i retten.

[Villa2000]

Hele rettsopplegget rundt barnefordeling og samværsordninger er helt på trynet etter min erfaring. Nå kan det godt være at min sak var meget spesiell, selv om jeg ikke helt kan forstå det, men min sønn ble ikke hørt i det hele tatt så det var en klar sak der sakkyndig og dommer på forhånd hadde bestemt at barnet skulle være hos mor. Det står i loven at barnet skal bli hørt og det ble det. Men hva hjelper det dersom ingen bryr seg?

Å ha en slik sak i en vanlig domstol er helt bortkastet. Kanskje barnet skulle fått en egen advokat som kunne kjempe for barnet? Sakkyndig som ble kalt inn for å ta en objektiv vurdering var helt håpløs. Selv om barnevernet hadde en sak på mor etter flere bekymringsmeldinger fra skolen + at barnet (i en alder av 13) var klar og tydelig på at han ville flytte til far så rådet hun retten til at mor var den beste omsorger.

Merker jeg sliter med å være objektiv i slike saker:)

Men uansett utfallet i min sak så burde man snart slutte å fokusere på å eskalere disse kampene mellom advokatene til mor og far og se på hensynet til barnet. Dersom man dømmer barnet samvær med en far som har vært voldelig mot barnet før så er det jo noe helt galt med systemet?

Likeledes så må reglene være langt klarere i forbindelse med samvær og enhver form for sabotasje (som å "glemme" å gi beskjed om at man har flyttet) bli slått knallhardt ned på.

La oss få en rettspraksis som behandler mor og far som likeverdige foreldre til det motsatte er bevisst og ikke motsatt. I dagens rettsvesen så erfarte jeg å bli behandlet med null troverdighet ettersom jeg var mann, mens sakkyndig og familierådgiver som begge var kvinner selfølgelig forsto mor og hennes bekymringer og fortalte hvor viktig det var at jeg tok hensyn til dette!?!?

jippi.....

Vil det noen gang bli 100% rettferdig? Tvilsomt, men det kan bli helsikens mye bedre enn i dag!

Endret 28. august 2012 av Villa2000

[Gjest Gjest]

Hele rettsopplegget rundt barnefordeling og samværsordninger er helt på trynet etter min erfaring. Nå kan det godt være at min sak var meget spesiell, selv om jeg ikke helt kan forstå det, men min sønn ble ikke hørt i det hele tatt så det var en klar sak der sakkyndig og dommer på forhånd hadde bestemt at barnet skulle være hos mor. Det står i loven at barnet skal bli hørt og det ble det. Men hva hjelper det dersom ingen bryr seg?

Jeg forstår deg godt om du er frustrert. Det du beskriver er et typisk eksempel på hvordan sakkyndige påvirker dommere og hvordan saker blir forhåndsdømt.

At slik forhåndsdømming går ut over barna er det dessverre få som bryr seg om ser det ut til.

Å ha en slik sak i en vanlig domstol er helt bortkastet. Kanskje barnet skulle fått en egen advokat som kunne kjempe for barnet? Sakkyndig som ble kalt inn for å ta en objektiv vurdering var helt håpløs. Selv om barnevernet hadde en sak på mor etter flere bekymringsmeldinger fra skolen + at barnet (i en alder av 13) var klar og tydelig på at han ville flytte til far så rådet hun retten til at mor var den beste omsorger.

Merker jeg sliter med å være objektiv i slike saker:)

Og hvem skal være objektive når ikke engang sakkyndige eller dommere er det ? Det er tragsisk at både sakkyndige og dommere velger å utsette barn for slikt maktmisbruk

Men uansett utfallet i min sak så burde man snart slutte å fokusere på å eskalere disse kampene mellom advokatene til mor og far og se på hensynet til barnet. Dersom man dømmer barnet samvær med en far som har vært voldelig mot barnet før så er det jo noe helt galt med systemet?

Likeledes så må reglene være langt klarere i forbindelse med samvær og enhver form for sabotasje (som å "glemme" å gi beskjed om at man har flyttet) bli slått knallhardt ned på.

Et av de store problemene er at en forventer at foreldrene skal bli enig i en fase der de mildt sagt er VELDIG uenig )i de fleste tilfeller). Vi ser at rundt om der det er krig (borgerkrig eller krig mellom land legges det ned enorme ressurser for å få partene til å legge ned våpnene. Ved samølivsbrudd velger myndighetene isteden å gi de fleste våpen til en av partene og på denne måten forsøker de å få den ene parten til å gjøre det slutt på den andre.

La oss få en rettspraksis som behandler mor og far som likeverdige foreldre til det motsatte er bevisst og ikke motsatt. I dagens rettsvesen så erfarte jeg å bli behandlet med null troverdighet ettersom jeg var mann, mens sakkyndig og familierådgiver som begge var kvinner selfølgelig forsto mor og hennes bekymringer og fortalte hvor viktig det var at jeg tok hensyn til dette!?!?

Enig. Menn og barn har i veldig mange år vært tapere når det oppstår samlivsbrudd. Enten har det vært økonomiske fordeler for den med omsorgen (selv om dette ikke er like galt nå som tidligere) eller så er det barn som mister kontakten med sine fedre.

Det er naturligvis også tragisk om barn utsettes for vold fra fedre, men jeg tror sakkyndige lettere ser bort fra at vold også skjer fra mødre. kanskje fordi vold fra mor ikke får like katastrofale følger og fordi mor kanskje ikke kan utøve vold uten at barnet tar igjen like lenge som en far evt kan gjøre dette.

Uansett er det barnet som må sette i sentrum når en skal vurdere barnets beste ved samlivsbrudd.

jippi.....

Vil det noen gang bli 100% rettferdig? Tvilsomt, men det kan bli helsikens mye bedre enn i dag!