Savner du tiden da tenåringen/e dine var små?

[Gjest Gjest]

Det gjør jeg.....

Sånn herlig barnelatter ifra barnerommet og så glad og tillitsfull og blid

Jeg elsker tenåringen min over alt i verden,men hvorfor satte jeg ikke mere

pris på barneårene når de var der?

Hvorfor var jeg ofte så sur,masete og sliten hele tiden?

Jeg savner den tiden så innmari......

[Mafalda]

Foreløpig synes jeg det er gøy at barna begynner å bli større. Så mye moro vi kan gjøre sammen, og så mye de tar ansvar for selv og fikser glimrende- jeg synes det er fantastisk å se at de er på vei til å bli dugandes, flinke mennesker! Og som sagt er det flere ting vi kan gjøre sammen nå, se på voksenfilmer, diskutere, de har utvidet interesseområdet sitt veldig, og fra å ha samtaler som dreier seg om "Nei, du får ikke godteri på tirsdag" og "Har du gjort leksene?", så kan vi diskutere politikk, reiser, samfunn...

MEN nå er de fremdeles mye hjemme. Mulig jeg føler savnet sterkere når de virkelig begynner å "forsvinne" og mor og far er radert helt ut på sidelinjen. I tillegg har de yngre søsken som nok tar av litt for barnesavnet.

En ting er jeg dog sikkert: tiden har gått så vanvittig fort! Når du rydder i gamle ting, og plutselig finner barnehagebilder av eldstejenta med musefletter og rosa genser- da stopper jeg opp et øyeblikk med klump i halsen. Hvordan ble hun til en ung dame på så kort tid, og hvorfor husker jeg ikke hvert eneste lille øyeblikk vi hadde sammen da hun var liten?!

[Havbris]

Mine to barn er nå unge voksne. Jeg savner ikke småbarnstiden og akkurat nå kjennes det så godt ut at de begge har "landet". Mannen min og jeg har fått tilbake mye tid for oss selv, vi kan prioritere oss selv på en annen måte og tiden er logistikk var alfa og omega er forbi. Akkurat nå er livet bedre enn noensinne.

Jeg kan kikke på bilder, se på gamle leker, lese i dagboken min etc og bli litt vemodig. Samtidig er det godt at livet ikke er så fullt av bekymringer lenger. jeg er en som bekymrer meg altfor mye og jeg har godt av at barna nå kan stå litt på egne ben. Bra for alle!

Endret 28. august 2012 av Havbris

[Ciara]

Måtte nusse toåringen litt ekstra da jeg leste dette! Men så er jeg nostalgisk av natur, og savner for eksempel tiden da han var ett

[Wildy]

Nei, ikke i det hele tatt! småbarnsperioden var artig, hyggelig og koselig, for all del. Men jeg trives langt bedre med huset fullt av ungdommer enn med småbarn. Og jeg gruer meg virkelig til de blir enda større; og huset blir tomt!

Litt av grunnen er kanskje at da ungene var små var hver måned en kamp for å få pengene til å rekke til, og jeg hadde egentlig alltid litt for dårlig tid. For lite tid om morgenen til å bringe to barn i hver sein retning samtidig som jeg skulle på jobb til rett tid, for lite tid på ettermiddagen til å hente, handle, lage mat, sjekke lekser, husarbeid, kos og lek. Jeg hadde konstant dårlig samvittighet for alt jeg ikke fikk til.

Nå er livet roligere, og ungene er " selvgående . Økonomien er en helt annen , og selv om vi på ingen måte lever noe luksusliv så ligger jeg ikke våken om natten og regner.....

Og det er så mye annet det går ann å gjøre sammen med ungene nå enn da de var små. Lego og tegnesaker er hyggelig nok, for all del. Men med ungdommer går det ann å dra på festivaler og konserter, klatreturer og museer, lange sykkelturer og sløve dager på strande 8 hvor jeg kan døse i sola og ikke trenger å telle barn hele tiden).

Alle aldre har sin sjarm, men for meg er nok årene med tenåringer i hus det som kommer til å stå igjen som glansperioden i livet mitt...;-)