Noen som har vært heldige/uheldige med dyret/dyrene sine?

[Brimi]

Vi har vært veldig heldig med kattungen vår! Hun ble 4 måneder den 26 august. Her er en liste over hva vi har vært heldige med:

- Har ikke hatt et eneste uhell.

- Har ikke klort opp sofaen, brukt klorepinnen og treet.

- Klorer ikke eller biter mennesker.

- Veldig kosen.

- Er flink hos dyrlegen, selvom hun er redd for fremmede.

- Generelt heldig med helsen hennes, selvom hun har kastet opp noen ganger, hatt blodig avføring en gang og nyst neseblod.

Eneste minuset jeg kan komme på med kattungen er at hun hopper på bordet. Den andre katten vår er ikke så kosen. Det er litt kjedelig.

Hva har dere vært heldige med eller uheldig ang dyret/dyrene deres?

[Skjønningen]

Vil bare gjøre deg oppmerksom på at når katta blir paringsklar så kan det godt være at alt det der forandrer seg mye. Katten min var som kattunge akkurat som du beskriver, til punkt og prikke. Hun klorte ikke på noe annet enn sine egne klorestativ, og hun hadde aldri uhell og var flink til å bruke kattedoen.

Når hun ble paringsklar rundt ettårsalderen så starta hun å remje hele tiden, og hun tissa og bæsja i både sofaen og senga vår flere ganger. Det kom ut av det blå. Siden den gang har vi hatt store problemer med å holde henne husren. Vi steriliserte henne i håp om at det skulle roe seg med det, men det har det altså ikke.

Hun driter og pisser fremdeles i sofaen og på pledd. Vi har prøvd det aller meste, men det er ingenting hittil som hjelper. Det eneste vi kan gjøre er å sørge for at kattedoen til en hver tid er fullstendig tom. Hvis det er én tisseflekk der så går hun andre steder og gjør fra seg.

[Brimi]

Det er jo pga hormoner er det ikke? Altså parringsklar=hormoner? Hormoner kommer hun nok ikke til å få oppleve da vi skal sterilisere før hun begynner å få dem.

Men det var ikke det tråden handlet om. Har hørt om kattunger som har uhell fra man overtar dem. Er det det er snakk om. Ikke at kattungen begynner med uhell 8-9 måneder etter at man har overtatt katten.

Ingen andre som føler de har vært heldige/uheldige med dyret sitt?

[Ryvre]

Tja, er vel egentlig heldig med alle dyrene mine.

Har ikke hatt noen store problemer, uhell eller sykdommer

Eller...er forsåvidt blitt uheldig med hunden min som nettopp har fått påvist kreft...men samtidig så føler jeg meg veldig fordi hun har hatt et langt og godt liv, så skulle operasjonen gå galt eller det viser seg at kreften har spredt seg så skal hun få sovne inn stille og rolig.

Ellers er jeg kjempeheldig som sagt selv om jeg til tider nesten river av meg håret

[Brimi]

Tja, er vel egentlig heldig med alle dyrene mine.

Har ikke hatt noen store problemer, uhell eller sykdommer

Eller...er forsåvidt blitt uheldig med hunden min som nettopp har fått påvist kreft...men samtidig så føler jeg meg veldig fordi hun har hatt et langt og godt liv, så skulle operasjonen gå galt eller det viser seg at kreften har spredt seg så skal hun få sovne inn stille og rolig.

Ellers er jeg kjempeheldig som sagt selv om jeg til tider nesten river av meg håret

Huff, så kjipt at det er påvist kreft da Håper hunden din klarer seg!

[Skjønningen]

Så lenge kattungen blir levert ette at den er 12 uker så skal det nesten utelukkende gå bra. Det irriterer meg grønn at folk gir fra seg katter før de er leveringsklare.

[Gjest Lille-pus]

Synes bare jeg har vært heldig jeg.

Det heldigste mennesket i verden fordi gutta valgte meg. Min sorte Gentleman ventet på Hjelpesenteret i et helt år. Ville ikke ha noen andre. Og den dagen jeg kom tilbake, ett år etter, så kom han pilende og skulle være meg meg og ingen andre.

Når min funkajonshemmede hjertevenn ventet til jeg var ferdig inspisert av alle andre, og det endelig ble hans tur til å inspisere meg....

Han valgte meg, og jeg fikk lov til å bli adoptert av en katt som var "uegnet til adopsjon".

- det var slik vi møtte hverandre min frivillige organisasjon og jeg.

Frøken Fryd var vel ikke mer enn 6-7 uker da hun kom (øynene var fremdeles blå, og det var de noen uker etter ankomst også). Ingen uhell med henne, hun ble kastrert så fort hun var tung nok til at vetrinæren ville operere.

Jeg var heldig og hadde kyndig hjelp i oppdragelsen av den lille frøkenen, gutta bidro med alt de kunne.

Ett og annet 'sleiv-klor' på uønskede steder har det jo blitt, men en spisesturstol kan ofres.

Den ene søler når han spiser, når han drikker, - og jeg vet hvorfor og han kan ikke noe for det.

Pengene har innimellom rast ut....

Og nesten hver eneste dag er jeg heldig. Heldig når 12 små føtter kommer springende i det nøkkelen vris om i låsen, hver eneste kveld er jeg verdens heldigste menneske når minst en myk kropp kommer opp i sengen, koser med hele seg, og legger seg tett, tett inntil.

Jeg er heldig.

Endret 27. august 2012 av Lille-pus

[Brimi]

Så lenge kattungen blir levert ette at den er 12 uker så skal det nesten utelukkende gå bra. Det irriterer meg grønn at folk gir fra seg katter før de er leveringsklare.

Helt enig. VI fikk vår når hun var litt under 8 uker, og det var fra dyrebeskyttelsen!

[Brimi]

Synes bare jeg har vært heldig jeg.

Det heldigste mennesket i verden fordi gutta valgte meg. Min sorte Gentleman ventet på Hjelpesenteret i et helt år. Ville ikke ha noen andre. Og den dagen jeg kom tilbake, ett år etter, så kom han pilende og skulle være meg meg og ingen andre.

Når min funkajonshemmede hjertevenn ventet til jeg var ferdig inspisert av alle andre, og det endelig ble hans tur til å inspisere meg....

Han valgte meg, og jeg fikk lov til å bli adoptert av en katt som var "uegnet til adopsjon".

- det var slik vi møtte hverandre min frivillige organisasjon og jeg.

Frøken Fryd var vel ikke mer enn 6-7 uker da hun kom (øynene var fremdeles blå, og det var de noen uker etter ankomst også). Ingen uhell med henne, hun ble kastrert så fort hun var tung nok til at vetrinæren ville operere.

Jeg var heldig og hadde kyndig hjelp i oppdragelsen av den lille frøkenen, gutta bidro med alt de kunne.

Ett og annet 'sleiv-klor' på uønskede steder har det jo blitt, men en spisesturstol kan ofres.

Den ene søler når han spiser, når han drikker, - og jeg vet hvorfor og han kan ikke noe for det.

Pengene har innimellom rast ut....

Og nesten hver eneste dag er jeg heldig. Heldig når 12 små føtter kommer springende i det nøkkelen vris om i låsen, hver eneste kveld er jeg verdens heldigste menneske når minst en myk kropp kommer opp i sengen, koser med hele seg, og legger seg tett, tett inntil.

Jeg er heldig.

Ingenting er bedre enn når katten kommer og legger seg oppå deg! Ja, det er veldig lett at pengene får vinger med dyr Så heldig du er som fikk lov til å adoptere katten selv om den var uegnet til adopsjon"

[Gjest Uanonymbruker]

Jeg er heldig med min hund fordi hun er hun, har ikke hatt noen problemer med henne, hun er ikke noe fan av hunder, men det er ikke jeg heller så det gjør ikke noe

[Gjest Lille-pus]

Ingenting er bedre enn når katten kommer og legger seg oppå deg! Ja, det er veldig lett at pengene får vinger med dyr Så heldig du er som fikk lov til å adoptere katten selv om den var uegnet til adopsjon"

Det 'er noe med meg' ser du...

Frøken fryd var jo bare 'et lite rusk' da hun kom, og hun har aldri hatt noen uhell, enda hun vel ikke var mer enn halvt anbefalt alder da hun kom.

Nå hadde hun ikke store valget da.... funnet alene med to søsken ute uten mor.

Anbefaler å kastrere så fort vekten er høy nok til at vetrinæren er komfortabel med narkose.

Frøken Fryd er født sent på våren og ble kastrert på vinteren, - før hun fikk sin første løpetid

[Brimi]

Yes, tror vi skal gjøre det denne måneden, men må høre med Dyrebeskyttelsen/veterinæren om jeg må betale noe rundt kastreringen først.

Godt å lese at flere har vært heldige med dyrene sine.

Kom på noe mer nå. Har vært uheldige med to hunder og en hest. Hesten hadde en skade ved bekkenet som ingen fant noe ut av + tendenser til å være mannevond så hun ble avlivd. Den ene hunden hadde sterk fremtreden av HD og ble avlivd før han ble 1 år :-( Den andre hunden hadde et hjerte som var for stort og hjertet hadde skyvet spiserøret/pusterøret opp 2 cm og ble avlivd før fylte 2 år :-( Det var et sjeldent tilfelle, dyrlegen hadde aldri opplevd det før hos Golden Retriever.

[Gjest Blubberella]

Jeg har hatt to katter som ble levert for tidlig (henholdsvis 9 og 7 uker gammel) og en (rase)katt som jeg hentet når den var nærmere 14 uker. Ingen har noensinne tisset eller bæsjet andre steder enn i kassen sin. Selv i perioder med diare har de klart å komme seg på kassa. Det skal nevnes at alle ble kastrert før de nådde kjønnsmoden alder.

Den første katta mi hadde ikke klorestolper til å begynne med da jeg hadde et par gamle stoler hun kunne klore på, og hun endte opp med å klore alle mulige andre steder. Så snart jeg investerte i klorepinne sluttet hun å klore andre steder. Hun var ellers snill som dagen var lang, skikkelig kosepus og veldig flink hos veterinæren. Denne pusen fikk jeg dessverre bare beholde i halvannet år da hun ble påkjørt. Den ene jeg har nå forsvant faktisk i et helt år før jeg fant henne igjen, tynn og forpjuskete.

Ellers har jeg generelt sett vært veldig heldig med pusene mine. De to jeg har nå er snille og høvelig veloppdragne. Begge er skikkelige koseklumper, men bare den ene liker fremmede. De går på kassa, klorer på egnede klorepinner/stativer og hører etter når jeg tar frem strengestemmen. Med unntak av en episode eller to med magetrøbbel og en runde med hoven fot etter slåsskamp har kattene så langt holdt seg friske. Og så har de selvsagt verdens mest sjarmerende personlighet da, fine pusene!

[Brunhilde]

Så lenge kattungen blir levert ette at den er 12 uker så skal det nesten utelukkende gå bra. Det irriterer meg grønn at folk gir fra seg katter før de er leveringsklare.

Jeg tror du har vært uheldig med katten din. Har hatt min del katter, og bare en har hatt antydning til å være urenslig, det var pga alderdom.

Helt enig. VI fikk vår når hun var litt under 8 uker, og det var fra dyrebeskyttelsen!

Hvis katten har vært der uten at mor var til stede, så kan det være det ikke har betydd så mye. Lurer dessuten på hvorfor du tok i mot en for ung katt, for så å kritisere dyrebeskyttelsen etterpå. Du hadde vel også et ansvar for å vente, hadde du ikke?

Ellers vil jeg bare si til LillePus at jeg alltid blir så glad av å lese dine innlegg om samboerne dine. Jeg kan nesten se for meg hvor fantastisk dere har det (og så har jeg også hatt en katt som het Frøken Fryd...)

[Capricorn]

Har vært heldig med alle dyrene jeg har hatt. Hunder som har vært de snilleste i verden. Elsket av alle. Den forrige katten min blir snakket om ennå av folk som husker den. Han var så snill og god at man nesten fikk dårlig samvittghet.

Han jeg har nå....... Ikke så snill og grei! Mulig jeg er bortskjemt fordi jeg kun har hatt engledyr og fikk meg en liten overraskelse når denne guttepusen kom i hus.

Vi har forholdsvis nytt hus og han har vel ødelagt lister og karmer for maaange tusen. I tillegg til noen møbler selvfølgelig

Han får også "anfall" hvor man skal bite og klore meg helt uprovosert. Vet ikke hvorfor, men han syns nok det er litt festlig. Det syns ikke mine blodige armer.....

Vi har gått etter alle rådene i "boka", men det er ikke før nå det siste året at han har blitt litt roligere. Han har vel halvert rasering av huset etter han fikk katteluke.

Ellers er han så sjarmerende og kosete at han smelter bort all irritasjon. Hvem kan vel være irritert på en varm, malende pelsdott selv om lommeboka er litt tynnere etter han kom i hus?

[Brimi]

Jeg visste ikke hvor gammel kattungen var før ca en måned etter jeg fikk henne.

Dessuten når kattungene er født i slutten av april og blir "gitt bort" i begynnelsen og slutten av juni, så er jo det altfor tidlig. Det var egentlig ikke en kritikk til Dyrebeskyttelsen på en måte fordi det er jo de som sier at kattunger ikke skal overtas før de er nærmere tolv uker. Jeg skjønner det er vanskelig når de ikke vet når de er født, men i mitt tilfelle så visste de det.

[Gjest Doh]

Jeg har alltid vært heldig med dyrene selv om alle har måtte blitt gitt bort eller dødd altfor tidlig.

Hesten min var verdens herligste. Kjøpte han da han var noen måneder gammel, han var ikke vant til mennesker og syntes jeg var kjempeskummel. Men han ble fort tam, og i de neste tre årene var vi bestevenner. Vi jobbet mye med tillit, og tror vi stolte 100% på hverandre. Første gangen jeg satt på han sto han bare helt stille og spiste gress. Første gangen jeg kjørte med vogn (uten så mye tømmekjøring på forhånd) tok han det helt fint og de andre trodde vi hadde prøvd dette før. Vi gikk turer i skogen før han kunne ris, men også for å ikke slite for mye på han etter at han ble vant til rytter. Han var høflig og snill, og lot til og med en 8-åring sitte på han og "styre" så lenge jeg gikk sammen med han. Han sto løs på stallgangen når jeg stelte han, flytta seg bare om jeg gikk for å hente kraftfor eller satt med i sofaen ved siden av (da skulle han ha kos). Det eneste han var livredd for var sauer, men heller ikke biler/traktorer var veldig stas. Han døde da han var 3,5 år gammel, men jeg er verdens helligste som fikk være bestevennen hans nesten hele denne tiden

Katten min er jeg også veldig heldig med. Han var heller ikke vant til mennesker, men jeg har fått meg en ny bestevenn

Han ligger på fanget mitt hver kveld og sover.

Han klorer (nesten) aldri på annet enn klorestativene.

Klipping av klør og pussig av tenner går overraskende lett.

Han synes det er like gøy som meg å lære triks, og kan gi labb, legge seg, sitte, gi andre labben og sitte bamse.

Han elsker å leke med meg, vi leker litt tøffere enn mange andre men det er det han elsker og jeg avslutter om han blir for tøff.

Han skravler masse, og vi kan ha lange samtaler.

Ikke uheldig med noen ting når det gjelder pusen

[Hvitløk]

Jeg er heldig som har mine puser. Selv om lillepus har epilepsi og må ha medisin to ganger om dagen. Det gjør det vanskelig å reise bort uten å sette de på pensjonat. Det har også blitt en del dyre regninger som følge av det. Men, han er så spesiell at jeg ville ikke ha hatt han noe anderledes.

Storepus er så kosete at det nesten kan bli plagsomt til tider. Og kan graver over mat- og vannskålen så det flyr mat og vann alle veier. Men det at han alltid skal være i nærheten uansett hva jeg gjør veier opp for det. Snakk om en venn for livet.

Alt det positive med dem veier opp for det som er negativt, så jeg vil si at jeg er heldig med mine firbente

[Brimi]

Jeg snakket med de vi fikk kattungen fra igår og la ut hvor flink pusen hadde vært, idag klarte lillepus å velte tven! Så nå må vi ha ny tv xD Men men, hun gjorde det jo ikke med vilje da.

[AnonymBruker]

Har egentlig vært litt uheldig.. Fikk oss marsvin, en skikkelig artig liten tass. Hele familien ble ille syk og min mor ble til og med innlagt på sykehus. Hyperallergiske alle sammen. Ga han vekk til ei som hadde hatt marsvin før, hun glemte å sikre uteburet pappa hadde snekret og en hund kom og drepte han :-(

Har hatt hamster som var særdeles lite interessert i å sitte i ro. Nå er hamstere slik da og det er helt ok, men jeg har lest og hørt at hunnene er "verre" på dette enn hannene, så je ba spesifikt om en han, som viste seg å være en hun. Men hun ble elsket høyt og behandlet som en dronning likevel. Var utrolig trist da hun døde tidligere i sommer..<br /><br /> Anonym poster: d49e8eaf1072784c2dcce8bad97d9b65