Samboeren min er så sint og sur hele tiden

[AnonymBruker]

Hei,dere!

Jeg vet ikke helt hva jeg vil med dette innlegget, kanskje ha noen råd? Ihvertfall trenger jeg å bare lette litt på lokket for nå renner snart begeret mitt over.

Jeg har en egentlig veldig snill og god samboer. Han er kosen, morsom og enkel å være med. Men dessverre så blir det bare mindre og mindre av denne mannen som jeg en gang falt for og ville dele livet mitt med.

Før kunne vi prate om alt sammen, vi lo og koste oss. Nå de siste månende kjenner jeg han ikke igjen. Og ikke greier jeg å forstå hva som skjer heller. Han er blitt så sint og sur, og han kan stå og skrike og brøle for den minste ting.

Det går ikke ann å være uenig, be om en annen løsningom det er et problem i hverdagen som må løses eller forvente at han stiller opp for familien når det trengs.

Vi har et lite barn sammen.

Han lyver veldig ofte til meg. Om små (for meg veldig ubetydelige ting å gidde å lyve om) og større ting. Jeg kjenner han og leser han veldig lett. Så jeg vet når han lyver. Før pleide jeg å si at "nå vet jeg at du lyver, hvorfor gjør du det?". Nå har jeg sluttet med det fordi det alltid har endt i en voldsom eksplosjon med en rekke spydigheter og trusler om at sier jeg ett ord til nå så gjør han det slutt, ellers så går han sin vei uten å rydde opp i krangelen etc.

Det er så tungt, og jeg begynner å bli så lei av aldri å kunne ta opp ting med han, løse hverdagslige problemer som økonomi ol med han uten at han brøler, kaller meg ting, klager på meg og sier jeg bare maser.

Ofte har jeg begynt å gråte og gått i et annet rom. Da ender som regel kvelden med at han sover på sofaen, og drar på jobb nesten morgen og jeg hører ikke et ord fra han før han kommer hjem på ettermiddagen.

Han brøler også ofte til meg i sinne at han driter i meg og ungen så lenge han har det bra. Etterpå, når han har roet seg og jeg spør om han egentlig mener alt dette han sier i sinnet, så sier han at det har han da aldri sagt. Og sier jeg " jo det har du, jeg finner ikke på slikt" så blir han rasende på nytt. Da ber han meg om å holde kjeft, ellers så er det slutt.

Ofte får jeg høre at jeg er kontrollerende, masete og sytete. Og jeg blir så fortvilet for det eneste jeg vil er å få denne familien til å fungere og jeg vil ha tilbake den mannen jeg en gang elsket så forferdelig høyt fordi han var så snill og trygg.

Jeg har spurt om hvordan han egentlig har det, og jeg har sagt at jeg syns han har et voldsomt sinne. At det må gå ann å løse ting, snakke om ting og være uenige uten at han skal lage helvete og kalle meg ting og tilslutt be meg holde kjeft og true meg med å gjøre det slutt etc.

Han er også ofte sint og sur på barnet om h*n er grinete eller trøtt og sliten en dag etter bhg. Da pleier jeg å ta med meg barnet å gå vekk fra han.

Dette har vart i noen mnd nå, og jeg aner ikke hva som har skjedd med han. Han jobber helt vanlig, har gode venner, en god familie og vi her hjemme tar godt vare på han. Allikevel er han veldig sint og sur.

For å avslutte bare, han slår IKKE. Dette er kun verbalt, og lager veldig dårlig og anspent stemning som jeg er sliten av

Anonym poster: 8b27d81eea9a72d05ca6949f139a248e

[AnonymBruker]

Flytt fra han! Detter her skal du ikke finne deg i, for din egen og deres barns skyld. Ruser han seg? Med så urasjonell oppførsel må det jo være et eller annet som plager han?

til deg.

Anonym poster: 55823da2971935c4ff69cdaf1d5b8073

[Gjest Gjest]

Tusen takk Nei, han ruser seg ikke. Aldri vært borti sånt. Jeg forstår ikke hva som skjer med han. Noe må det jo være, og jeg skulle så gjerne ønske at han kunne si det så det kanskje ble litt lettere for meg å akseptere at han er så sint og sur..

[krokodilla]

han er nok missfornøyd med tilværelsen og lei av forholdet.

[Krysanti]

Høres ut som han kan ha en depresjon eller lignende? Det er jo noe som ligger bak når han forandrer seg så brått! Jeg ville satt meg ned og snakket med han mens stemningen fremdeles er god, og sagt på en saklig måte at det både skremmer deg og gjør deg lei deg at han er så amper, og hørt om det er noe som plager han eller om han kunne tenke seg å snakke med fastlege eller lignende. Særlig for menn er det ofte de nærmeste det er vanskeligst å prate med!

[HeltNyIgjen]

Folk vokser fra hverandre, det er bare sånn det er.

[Eudyptula]

Er det noe som plager ham? Kan han ha problemer på jobben, økonomiske problemer, sykdom eller andre ting som han ikke så gjerne forteller deg om? Har du gjort noe for å finne ut av dette? Du behøver ikke å akseptere at han oppfører seg slik uten å si noe.

Ellers må du jo tenke på hvor mye mer av ditt liv du vil kaste bort på å bli behandlet på denne måten.

[eva-80]

Kan han ikke ha noe på si og han føler at du står i veien ? Oppfører seg som drittsekk for at du skal gjøre det slutt og han lever livets glade dager etterpå ? tror du ville gjør rett i å gi han litt pusterom. vierker som han har kaos i hodet , uansett hva som plager han. reis bort med barnet i noen dager, besøk noen eller lignende. så han får tenke litt . Kanskje han føler han mestrer ikke farsrollen,jobben og samboerrollen samtidig. kan være seriøse problemer på jobben du ikke vet om. Jeg ville lot han få litt fred slik at han får samlet tankene for han er nok ikke langt fra bristepunktet.

[Illicitus]

Høres slitsomt og usunt ut. Det er nok helt sikkert en årsak også, men det er ikke sikkert han ser den selv en gang -enda.

Jeg mener å ha lest at så lenge man har barn så er man pliktet til å gå i familieterapi før man kan gå fra hverandre? Om det ikke er tilfelle så kan du for ditt barns skyld ta en hvit løgn (noe jeg ikke liker vanligvis) og si det er slik, sånn at dere får profesjonell hjelp før det er for sent å redde noe.

[krokodilla]

Høres slitsomt og usunt ut. Det er nok helt sikkert en årsak også, men det er ikke sikkert han ser den selv en gang -enda.

Jeg mener å ha lest at så lenge man har barn så er man pliktet til å gå i familieterapi før man kan gå fra hverandre? Om det ikke er tilfelle så kan du for ditt barns skyld ta en hvit løgn (noe jeg ikke liker vanligvis) og si det er slik, sånn at dere får profesjonell hjelp før det er for sent å redde noe.

en er ikke "pliktig" til å gjøre noe som helst.

[Britt Banditt]

Høres slitsomt og usunt ut. Det er nok helt sikkert en årsak også, men det er ikke sikkert han ser den selv en gang -enda.

Jeg mener å ha lest at så lenge man har barn så er man pliktet til å gå i familieterapi før man kan gå fra hverandre? Om det ikke er tilfelle så kan du for ditt barns skyld ta en hvit løgn (noe jeg ikke liker vanligvis) og si det er slik, sånn at dere får profesjonell hjelp før det er for sent å redde noe.

Man er ikke pliktet til familieterapi, selv om det kan være en god ide for mange. Du blander sikkert med meklingsmøte som man må ha for å bli enige om en samværsavtale.

Uansett: Dette høres ikke bra ut, TS. Ta en skikkelig prat med han, og hvis han fortsatt ikke vil jobbe med det eller kan si hva det er så burde du nok vurdere å gå.

[Gjest Gjest]

Takk for alle svar. Kan jo hende han er lei av meg og hele rollen som familiemann Men det håper jeg ikke han er for jeg vil så gjerne ha han ved min side om han bare kan bli seg selv igjen..

Jeg har prøvd en del ganger å sette meg ned å snakke med han når stemningen har vært rolig og normal. Det eneste som skjer er at han blir rasende, brøler at jeg maser og ødelegger hele den fine stemningen oss i mellom den dagen/kvelden. Så smeller han igjen døren og går sin vei.

Han har høy gjeld, og jeg vet han har hatt problemer med denne før vi ble et par. Men nå er den under full kontroll, og blir mindre og mindre for hver mnd. Så jeg tror ikke den er problemet sånn helt uten videre nå. Men kanskje har det oppstått noe jeg ikke vet?!

Hadde han bare kunnet fortalt meg hva som var galt Jeg vil han sitt beste og det er på den ene siden slitsomt at han oppfører seg sånn, men på den andre siden vondt å se han sånn for noe plager han. Men ikke snakk om at han sier noe som helst

[eva-80]

Da får du bare bynn å snoke litt Det må ligge noe besvis ett sted Og om du spiller kortene riktig i ettertid så kan du hjelpe han evt uten at han får med seg at du snoket. Det er for deres og barnets beste .

[Krysanti]

Jeg tror jeg ville satt et krav om at han innen tre uker enten må snakke med deg eller finne en annen å snakke med. Du kan ikke ha det sånn som dette, det er pyton å gå på eggeskall hjemme hele tiden (been there done that). Prøv å legg det frem på en slik måte at det ikke blir et angrep, men helt saklig si hvordan du oppfatter situasjonen og be han om å tenke gjennom hvilken løsning han vil gå for (det kan jo ikke være godt for han heller dette), og at dette ikke er et forslag fra din side, men et krav fra din side. Lykke til (Jeg tror forresten ikke nødvendigvis dette har noe med deg å gjøre i det hele tatt, men at hans ulykkelighet eller stress eller angst blir tatt ut på den som står nærmest).

[Gjest Mysticgirl]

Han er lei av deg og familielivet. Hadde jeg vært deg, hadde jeg tatt ungen med meg og flyttet fra han , iallefall for en periode. Så får du se om han savner deg når han innser at han har mistet deg.

Han vet jo akkurat hvor han har deg. Han vet at du er redd for at han skal gjøre det slutt, derfor bruker han trusselen mot deg når dere krangler. Du må ikke la han få styre slik med deg. Gi han litt motstand og ikke gjet han hele tiden og gjør alt for at han skal like deg. Det gjør bare vondt verre. Si klart ifra at du ikke vil bli behandlet slik, for ellers så går du ifra han . Gjør alvor av det også!! Så får han se at du mener det!!

[AnonymBruker]

For meg høres det ut som en av to ting:

1) Depresjon.

2) Han er lei av forholdet og ikke forelsket/elsker deg lenger.

Desverre kan det høres ut som sistnevnte. Synes du skal spørre han om dere skal ta en pause for om han ikke skjerper seg så kommer du til å gå. Du kan jo ikke ha det slik, han behandler jo deg som drit. Samtidig bør du sjekke opp i økonomien og dobbelsjekke at han ikke har pådratt seg mer gjeld.

Nei, her er det bare å sette hardt mot hardt.

Anonym poster: e7cb677e049295f1944c484f1ad94ad7

[AnonymBruker]

Høres strengt tatt ut som min når han drev og rusa seg...

Synk ned til hans nivå: Overse han frem til han kommer og sier han skal skjerpe seg og prate med deg. Lag middag kun til deg og ungen, vask opp deres ting osv. Utrolig barnslig, men det funker =P

Anonym poster: 731760e6cc08dcdfc7c4e37c40eb7949

[AnonymBruker]

Jeg har prøvd en del ganger å sette meg ned å snakke med han når stemningen har vært rolig og normal. Det eneste som skjer er at han blir rasende, brøler at jeg maser og ødelegger hele den fine stemningen oss i mellom den dagen/kvelden. Så smeller han igjen døren og går sin vei.

Kanskje du skal bare ta tak i han, tvinge han til å sette seg ned igjen og kreve at han snakker med deg?

Det går jo virkelig ikke ann å fortsette slik.. Noe må han gjøre for å endre oppførselen sin, det der er jo ikke bra.. :/

Lykke til hvert fall

Anonym poster: 6c5efd5417d1aea08211158332d9f88d

[AnonymBruker]

Jeg kjenner meg veldig igjen i det du skriver, TS.

Jeg får aldri noe svar fra min heller, han bare nekter for at han har sagt ting, eller sier at han ikke var sur/sint eller at han bare "tulla" (jeg merker jo det godt når han er sur, tror han bare sier disse tingene så han ikke skal måtte si unnskyld, eller innrømme feil).

Han sier han elsker meg, vil være med meg og barnet osv, men han VISER det motsatte. For meg er det fryktelig forvirrende.

Han overser også meg når jeg er lei meg.. Går i et annet rom, og blir sur.

Jeg har planer om å gå nå. Er lei av å leve sammen med en sånn mann (her har det vært sånn nesten siden starten, og nå i flere år, men det har blitt gradvis verre). Jeg tror ikke han elsker meg som sagt, og på grunn av hans oppførsel har jeg også mistet mine følelser for han. Jeg er dritlei av å gå på eggeskall, som en annen her sa. Må hele tiden passe på hva jeg sier, hvordan jeg sier det etc. Enkelte ting vet jeg at man bare ikke snakker om. Og det er helt normale ting! Sånn skal det ikke være.

Håper dere finner ut av det, og at du slipper å gå sånn så lenge som meg.

Anonym poster: 3dacd428524101c4106ae045fe48c146

[Gjest Gjest]

Takk for svar:) han sier hele tiden når han ikke er sint eller ignorerer meg at han elsker meg, og at det ikke er noe mer han vil enn å være sammen med meg. Men 10 min senere kan alt ha snudd og alt er galt for han igjen..

Til deg som svarte sist her. Min samboer sier også en ting, men viser noe helt annet:( og jeg blir også veldig forvirret og vet aldri helt hvor jeg har han. Jeg kan ikke regne med han og stole på at han stiller opp for familien hvis det trengs. Er han sur så prioriterer han meg og barnet absolutt sist og han viser ofte at han ikke bryr seg. Når han er sur.

Jeg har begynt å se litt på mulighetene for å flytte fra han. Jeg elsker han, men jeg tror jeg elsker den han var og bare går å håper at han blir vanlig igjen. Savner å kunne snakke med han om alt mulig og slippe å veie mine ord før de sies bare for å unngå å sin noe feil.