Hva merker dere forskjell mellom sambo og ekteskap ?

[Øyvind H]

Føler dere som er gift mer lykke ?

Føler dere som er samboer mindre forpliktelser ?

[Amens]

Synes det er ganske likt, men jeg føler meg hakket tryggere. Nå er jo alt det juridiske på plass. Også går mannen min med ring som er ganske uvant.

[Anglofil]

Nei, føler ingen forskjell.

Mvh Yvonne

[Charleene]

Ingen forskjell

Men jeg anbefaler å gifte seg.

Tryggheten er vel kanskje det eneste forskjellen jeg kan tenke meg.

Men den kan en få som samboere også.

[Soon]

Ingen forskjell

[Tropic]

Jeg er ikke gift, heller ikke forlovet for den saks skyld, men kan jo fortelle hvorfor jeg vil gifte meg. Det er ikke fordi jeg tror det vil skje noe fantastisk den dagen vi gifter oss, at vi blir ENDA mer forelsket og resten av livet bare blir en dans på roser. Grunnen til at jeg vil gifte meg med han er tryggheten, tryggheten om at vi har sagt ja forran familie og venner, og tryggheten med at alt det juridiske er i orden.

[Gjest Tigress]

Eg må hugse på å ta på meg ringen. Elles er det vel litt meir slik at folk seier "å, er de gifte", liksom.

[Soon]

Tar du av deg ringen??

[fridr]

Føles ikke noe spesielt annerledes enn før. Men nå er det kjempekoselig å være nygift, da

[Gjest Kim]

Man føler jo ingen forskjell, akkurat som om du ikke føler deg eldre på bursdagen din, men når man tenker etter, så er det jo litt mer alvorlig og man føler kanskje man har litt mer å tape?

[Samulita]

Den eneste forskjellen jeg kan komme på er at jeg nå sier "mannen min" og ikke "samboeren min"...

Ellers er jeg enig i at det føles ørlite granne tryggere. Det føles litt godt å vite at et annet menneske har forpliktet seg til å være der uansett hvor crazy jeg blir! Og jeg kan bli ganske crazy...

[Bachata]

vi er bare samboere og ikke gift, og jeg tror ikke følelsene er noe annerledes hvis vi gifter oss. Men, jeg ønsker vi skal gifte oss likevel, vi venter barn, vi bor i felles hjem, vi lever livet vårt sammen uansett, men tryggheten når vi gifter oss, dersom noe skulle skje, er større en dersom vi "bare" er samboere. Det er ihvertfall endel ting vi må fikse juridisk dersom vi ønsker å fortsette å bare være samboere, viktigheten testamente og papirer i forhold til barnet f.eks.

Så jeg ønsker ekteskap for å sikre oss alle tre best mulig dersom en faller fra eller ved brudd.

[juliane]

Jeg er samboer, men håper vi kommer til å gifte oss en gang innen rimelig tid. Vi har det veldig bra som vi har det, men jeg ønsker at vi skal ta et klart og tydelig valg på at det skal være oss resten av livet. Vi flyttet inn sammen veldig raskt, og tok selvfølgelig da ikke et standpunkt om at dette var for alltid. Føler samboerskapet er en kjempefin prøveperiode, men for min del trenger jeg på et eller annet tidspunkt at vi går fra et langvarig perspektiv på "oss" til et evigvarende perspektiv på "oss". Dette kan selvfølgelig gjøres uten å gifte seg hvis man ikke tror på ekteskapet som institusjon, men for meg er et frieri og bryllup den naturlige måten å gjøre det på.

Sånn sett bortsett fra akkurat det føler jeg selvfølgelig ikke noe mindre forpliktelser i forholdet mitt bare fordi vi ikke er gift, vi deler gleder, sorger, hverdager og et stort boliglån på akkurat samme vis som ektepar gjør.

[Kråkesaks]

Det føles tryggere. Ikke bare på grunn av det juridiske, men fordi vi har lovt hverandre å være sammen resten av livet. Det er ikke bare kjærlighet her og nå, flyktig og midlertidig, men også i framtiden.

[Gjest Maria_Marihøne]

Det føles tryggere, som mange skriver, og mer stabilt. Og for oss var det en måte å ta forholdet vårt til et nytt nivå, på en måte.

[Wanita]

Ikke en pøkk forskjell!

Meeen jeg liker å kunne si "jeg og mannen min", "mannen min er..." o.s.v.

[dilletante]

Jeg ble aldri gift med min ekssamboer, men jeg tenker vel kanskje at om det føles riktig, så er det akkurat den tryggheten og bekreftelsen på at en kan forplikte seg såpass til hverandre som er forskjellen. Ikke at det trenger være mindre forpliktende å "bare" være samboere - eksen og jeg var trofaste, hjalp hverandre gjennom vanskelige perioder etc - men det er tross alt lettere rent praktisk å flytte fra hverandre, blant annet. Og når det ikke kjennes riktig ut å gifte seg, eller som om vi KUNNE ha giftet oss, men bare valgte å la være å gjøre det rent formelt, var det i hvert fall i vårt tilfelle et tegn på at forholdet egentlig ikke var helt rett.

[Gjest Tekola]

Jeg synes at det er en ekstra trygghet der, selv om det nok høres rart ut. Men det er noe med det å ha lovet hverandre å stå sammen og å jobbe hardt for å få det til, sammen.

Og så kan jeg jo si mannen min, da