Jeg oppdrar visst stebarnet uansett?

[AnonymBruker]

Min samboer har et barn som bor med oss 50%. Jeg leser ofte om "stemorproblematikken" og mye av dette dreier seg om at stemor ikke skal få lov til å oppdra ungen som ikke er hennes egen.

Det jeg har oppdaget den siste tiden er at jeg muligens oppdrar/former ungen uansett, noen ganegr med, men noen ganger uten vilje der og da. Jeg har også tenkt på om mor kan komme med reaksjoner på dette etter hvert.

Eksempler:

Barnet er opptatt av dette med egg og klekking, leker ofte at han legger egg osv. Det ble en liten dialog mellom meg og han i denne leken hvor jeg kommer til å nevne forskjellen på befruktet egg og "spise-egg", og forklarer kort at egget starter som et frø og så vokser kyllingen inni egget helt til det klekker. Barnet spør meg om babyer i magen også er et frø først, hvor jeg bekrefter. Han lurer videre på enda mer selvsagt, hvor jeg er på nippet til å ta "blomster og bien"-praten med barnet. Helt til det slår meg "bør jeg være den som forklarer barnet hvordan babyer blir til??" Kanskje dette er forbeholdt far og mor, og jeg ser for meg scenarier hvor barnet forteller sin mor at "Anne sier at babyer er laget ...."

Jeg kan finne på å nevne at julenissen ikke finnes, at dette er bare fantasien. For brutalt? Jeg ville sagt dette til mitt eget barn...

Jeg kan finne på å si at troll ikke finnes, at dette er bare i eventyrene. Igjen, for brutalt?

Jeg kan finne på å si "hent det selv" når barnet roper "jeg er tøøørst" til meg. For rett fram av meg?

Jeg blir irritert når barnet tar sakene mine, og tegner på de, roter i veska mi, slenger skjøre ting i bakken eller tar seg til rette og hopper i senga, og jeg sier "la tingene mine være i fred!" hvorpå han sier "er denne din? Er det bare du som bestemmer over denne? Er ikke dette alle sin?" Jeg tenker at barnet mangler oppdragelse og respekt for andres eiendeler, men skal jeg da bare la han misbruke mine ting uten at jeg skal gi uttrykk for at sånt gjør man bare ikke..........

Jeg sitter og hører på radio i stua, barnet kommer inn døra og sier at han ikke vil høre på radio, slår av og setter på noe barnetv (som går hele døgnet). Enda mer mangel på respekt, og sier at vennligst la radioen være, JEG hører på den akkurat nå!

Jeg kunne kommet med mange flere eksempler, men jeg ser jo det at hvis jeg skal la barnet gjøre det han vil, så vil jeg bli tråkket på og bare bli en mutt og utrivelig utgave av meg selv til slutt, så jeg føler jo jeg må reagere på sånne ting...

Anonym poster: 44ec8ee669c0cbb5babb45c0e8bf4765

Anonym poster: faf7b11441e16b0b1f74b4a1eba5aad8

[Gjest ida]

Eh, er du voksen? Høres ut som det er barnet ditt og ditt stebarn som krangler!

Ja, barnet er kanskje uforskammet og mangler respekt, men slik dere styrer på kan jeg ikke se at barnet kan finne på å respektere deg i nærmeste fremtid. Det er ikke slik at respekt bare oppstår, det krever litt av deg også.

Selvfølgelig kan du be han hente vann selv o.l, men å si at julenissen ikke finnes om han enda tror på han er bare direkte slemt. Men det føles kanskje litt ekstra godt å såre han?? Detteer noe foreldrene bør fortelle,og de fleste barn finner dette ut uten at foreldrene trenger si det;)

[AnonymBruker]

Personlig mener jeg at denne "stemor-problematikken" bare er tull.. Så klart er en stemor som har barnet 50% eller kanskje enda mer med på å oppdra barnet! Hun skal være en omsorgsperson for barnet, og må da få lov å si i fra om at barnet ikke skal gjøre farlige ting.. Det skal være en gjensidig respekt mellom stemor og barn! Hadde barnet overkjørt stemor kunne h*n jo forlangt kakedeig til middag hver dag far var borte? Barnet bor i ditt hjem, der reglene gjelder alle. Du ødelegger ikke h*ns eller fars ting, og h*n ødelegger ikke deres ting. Barn er barn, og de må oppdras! Man er ikke slem mot barnet eller stjeler fra mor hennes rolle om man lærer barnet å knytte skoene? Om man ikke gir h*n lov til å rive hunden i halen? Det virker som om det er mange bitre mødre her på kg, for makan til oppstyr som blir laget omkring dette temaet! Barnet lærer ting av deg både bevisst og ubevisst, det plukker opp små ting i hverdagen og dette er en del av barnets sosialisering, det ville ikke vært en god sosialiseringprosess om stemor aldri kunne svare på barnets spørsmål eller aldri kunne sette foten ned for den trassige 3åringen? Jeg har sagt mitt, takk.

Anonym poster: 4f9971aefc3b3cca2f28329b478080d0

[AnonymBruker]

Eh, er du voksen? Høres ut som det er barnet ditt og ditt stebarn som krangler!

Ja, barnet er kanskje uforskammet og mangler respekt, men slik dere styrer på kan jeg ikke se at barnet kan finne på å respektere deg i nærmeste fremtid. Det er ikke slik at respekt bare oppstår, det krever litt av deg også.

Selvfølgelig kan du be han hente vann selv o.l, men å si at julenissen ikke finnes om han enda tror på han er bare direkte slemt. Men det føles kanskje litt ekstra godt å såre han?? Detteer noe foreldrene bør fortelle,og de fleste barn finner dette ut uten at foreldrene trenger si det;)

Er jeg et barn fordi jeg mener man ikke bør lure barn angående julenissen?? Jeg husker selv hvor sinnsykt skuffa og ikke minst DUM jeg følte meg da jeg oppdaget at julenissen bare var tull og lureri, og at alle mine nærmeste hadde vært med på denne spøken som jeg lenge trodde på?

Ærlig talt, jeg er for respekt og ærlighet, og ville aldri funnet på å lure mitt eget barn til noe sånt tull!

Mener du virkelig at det høres ut som jeg og stebarnet krangler? Seriøst, etter å ha lest hva jeg har skrevet om dialogen mellom meg og han og dette med egg og befruktning, hans mangel på repsekt og mine svar og reaksjoner til han på dette? Dette med å rote i veska mi, ta fram et bind og si høyt "Hva er dette?", og rable på hver eneste side i jobbalmanakken min, spise alle tyggisene/mintpasstillene og fikle med pengene, skal jeg da bare smile og si "nei" (han er såpass stor at han burde visst at dette ikke er lov", eller som jeg sier "la tingene mine være i fred!"....

Anonym poster: faf7b11441e16b0b1f74b4a1eba5aad8

[Gjest ida]

Er jeg et barn fordi jeg mener man ikke bør lure barn angående julenissen?? Jeg husker selv hvor sinnsykt skuffa og ikke minst DUM jeg følte meg da jeg oppdaget at julenissen bare var tull og lureri, og at alle mine nærmeste hadde vært med på denne spøken som jeg lenge trodde på?

Ærlig talt, jeg er for respekt og ærlighet, og ville aldri funnet på å lure mitt eget barn til noe sånt tull!

Mener du virkelig at det høres ut som jeg og stebarnet krangler? Seriøst, etter å ha lest hva jeg har skrevet om dialogen mellom meg og han og dette med egg og befruktning, hans mangel på repsekt og mine svar og reaksjoner til han på dette? Dette med å rote i veska mi, ta fram et bind og si høyt "Hva er dette?", og rable på hver eneste side i jobbalmanakken min, spise alle tyggisene/mintpasstillene og fikle med pengene, skal jeg da bare smile og si "nei" (han er såpass stor at han burde visst at dette ikke er lov", eller som jeg sier "la tingene mine være i fred!"....

Anonym poster: faf7b11441e16b0b1f74b4a1eba5aad8

Ja, jeg syns ikke tonen mellom dere høres fin ut. Kan hende du forklarer dårlig, eller at jeg misforstår, men uansett handler det ikke om din rolle overfor barnet. At du er barnets stemor eller ikke er ikke avgjørende for mitt synspunkt.

Selvfølgelig skal ikke barnet ha lov ødelegge ting osv. Men å fortelle at ikke julenissen fins er ikke opp til deg, uansett hvor dum du måtte føle deg som liten.

[marta i farta]

Hei

Har ikke lest så mye om dette temaet, men jeg er sikker på at uansett hvor hardt du prøver å ikke legge deg opp i oppdragelsen vil du påvirke barnet. Samtaler om ulike ting som julenissen og hvordan barn blir til kan du la ligge til foreldrene, men at barnet ikke skal rote i vesken din kan du jo si på en fin måte. Du burde gjerne snakket med samboeren din om grensesetting....

Hvis du tenker på deg selv som en tante eller en venn av familien som skulle passe barnet en gang i blant, hvordan ville du oppført deg ovenfor barnet da? Ville du latt barnet gjøre hva det ville fordi det var foreldrene som skulle ta seg av barneoppdragelsen???

[AnonymBruker]

Ja, jeg syns ikke tonen mellom dere høres fin ut. Kan hende du forklarer dårlig, eller at jeg misforstår, men uansett handler det ikke om din rolle overfor barnet. At du er barnets stemor eller ikke er ikke avgjørende for mitt synspunkt.

Selvfølgelig skal ikke barnet ha lov ødelegge ting osv. Men å fortelle at ikke julenissen fins er ikke opp til deg, uansett hvor dum du måtte føle deg som liten.

Så hvis barnet spør meg om julenissen finnes (allerede her er det vel et snev av tvil siden spørsmålet) så skal jeg gå i mot alt jeg står for og bekrefte dette.... Jeg syns det blir helt feil.. Dette med julenissen er ikke noen stor sak, men jeg mener at barn formes jo av omgivelsene, hadde jeg vært kristen hadde jo barnet fått høre at jeg tror på Gud og sett meg ha smykker av kors etc.

Anonym poster: faf7b11441e16b0b1f74b4a1eba5aad8

[Gjest Violetta]

Barn blir påvirket av alle rundt seg i større og mindre grad. Selvsagt påvirker steforeldre sine stebarn også. Det er ikke til å unngå.

Jeg har hørt et ordtak som sier noe sånt som at det krever en landsby for å oppdra et barn. Det er ikke langt unna sannheten. Foreldre, steforeldre, tanter, onkler, barnehagepersonell og lærere, alle har de en viktig rolle.

[Gjest ida]

Så hvis barnet spør meg om julenissen finnes (allerede her er det vel et snev av tvil siden spørsmålet) så skal jeg gå i mot alt jeg står for og bekrefte dette.... Jeg syns det blir helt feil.. Dette med julenissen er ikke noen stor sak, men jeg mener at barn formes jo av omgivelsene, hadde jeg vært kristen hadde jo barnet fått høre at jeg tror på Gud og sett meg ha smykker av kors etc.

Anonym poster: faf7b11441e16b0b1f74b4a1eba5aad8

Ja, men det er forskjell på å forklare et barn om gud og å forkynne;)

Som stemor bør du kunne svelge din egen stolthet når det kommer til en tingsom julenissen. Det betyr ikke at du ikke har lov å oppdra eller kreve respekt, men at du må forholde deg til visse ting som tross alt er opp til foreldrene. Om dette virkelig er et så gedigent problemt så ja; da lurer jeg forsatt på om du er voksen.

[Gjest Blondie65]

Mine foreldre bør egentlig være grusomt fornærmet på mine besteforeldre (lærte meg å brodere), tanter (lærte meg å strikke), onkler (lærte meg å stå på ski) og andre slektninger som lærte meg likt og ulikt (som f.eks. å ikke stjele, ødelegge andres ting, at visse regler gjaldt i deres hjem - etc).

Barnet spør den som er nærmest det barnet lurer på der og da. Skal man da ikke svare? Og når barnet oppfører seg egenrådig og roter/ødelegger, skal det ikke da rettledes?

Når det gjelder blomster og bier og slikt ... Vel. Jeg kjenner ingen foreldre som synes det er noe gøy å forklare akkurat hvordan det frøet kom inn i magen til mamma. Men kanskje du bør snakke med barnets foreldre om akkurat dette og hva de synes om at du forklarer barnet ting som dette?

[Gjest Surrehodet]

Jeg ser på det som min plikt å oppdra stebarna. For moren anser ikke det som viktig virker det som.

Det innebærer at de får vite ting på lik linje med det jeg fortalte mine da de var på samme alder.

Men hos oss er det litt motsatt, jeg forteller at monster og troll finnes (under sengen deres) At jeg har en ekte heksevenninne (har vist bilde av henne på FB) Og at Gud er eventyr.

[Gjest gjest]

Selvføgelig bør du oppdra. Men ikke ødelegge julegleden! Da syns jeg du strekker den veldig langt.

Og hvorfor legger du inn spm 2 steder?

[AnonymBruker]

Selvføgelig bør du oppdra. Men ikke ødelegge julegleden! Da syns jeg du strekker den veldig langt.

Og hvorfor legger du inn spm 2 steder?

Takker for alle svar her inne. Jeg har ikke stilt dette spørsmålet før, nei. Hvis det finnes en lignende problemstilling, vil jeg gjerne lese svarene til denne også.

Anonym poster: faf7b11441e16b0b1f74b4a1eba5aad8

[Gjest gjest]

Takker for alle svar her inne. Jeg har ikke stilt dette spørsmålet før, nei. Hvis det finnes en lignende problemstilling, vil jeg gjerne lese svarene til denne også.

Anonym poster: faf7b11441e16b0b1f74b4a1eba5aad8

http://www.klikk.no/...n-bare-er-tull/

Lagt inn idag og ser ikke for meg det er så mange av dere;)

[AnonymBruker]

Jeg ser på det som min plikt å oppdra stebarna. For moren anser ikke det som viktig virker det som.

Det innebærer at de får vite ting på lik linje med det jeg fortalte mine da de var på samme alder.

Men hos oss er det litt motsatt, jeg forteller at monster og troll finnes (under sengen deres) At jeg har en ekte heksevenninne (har vist bilde av henne på FB) Og at Gud er eventyr.

Hahaha...

Anonym poster: efee12bb2de59bcbce0527fd2cd7b8fa

[AnonymBruker]

http://www.klikk.no/...n-bare-er-tull/

Lagt inn idag og ser ikke for meg det er så mange av dere;)

Det der er ikke meg, TS... Tydeligvis en som er inspirert av denne tråden og tydeligvis et troll....

Anonym poster: faf7b11441e16b0b1f74b4a1eba5aad8

[Gjest Jentehumor]

ååh jeg har et spørsmål ang den julenisse faktaen:

Hvis man har eget barn og stebarn, og sitt eget barn vet at julenissen ikke finnes, mens stebarnet gjør det, hvordan løser man problematikken hvis de begynner å snakke seg imellom om det og så går til mor/stemor?

[AnonymBruker]

ååh jeg har et spørsmål ang den julenisse faktaen:

Hvis man har eget barn og stebarn, og sitt eget barn vet at julenissen ikke finnes, mens stebarnet gjør det, hvordan løser man problematikken hvis de begynner å snakke seg imellom om det og så går til mor/stemor?

Hahaha... at du kan spørre om det

ALLE vet jo at hvis stemor har egne barn, så skal selvsagt de oppdras som stebarna. Altså, stemor kan ikke oppdra sine barn etter sine verdier og tradisjoner, men MÅ bruke stebarnas mors verdier og tradisjoner.

Trodde virkelig folk her inne hadde begynt å lære litt etter alle stemortrådene.

Anonym poster: efee12bb2de59bcbce0527fd2cd7b8fa

[Gjest Jentehumor]

Hahaha... at du kan spørre om det

ALLE vet jo at hvis stemor har egne barn, så skal selvsagt de oppdras som stebarna. Altså, stemor kan ikke oppdra sine barn etter sine verdier og tradisjoner, men MÅ bruke stebarnas mors verdier og tradisjoner.

Trodde virkelig folk her inne hadde begynt å lære litt etter alle stemortrådene.

Anonym poster: efee12bb2de59bcbce0527fd2cd7b8fa

Men det er jo far som også bestemmer dette, og hvis det igjen blir sagt noe annet til et barn, så blir det da far som bestemmer om julenissen finnes likevel eller ikke til begge? Må mor/stemor da fortelle dem at de må spørre pappa?

Hvis den andre moren har en helt annen form for å oppdra enn stemoren som har barn, må hun oppdra de på samme måte som den andre mora bare for at stebarnet skal få det likt på begge sider? Men det blir jo ikke riktig hvis den andre familien igjen mener at den andre moren oppdrar barna på en mindre riktig/verdifull måte en de selv syns barn skal oppdras.

Men gjeller det du egentlig sier bare om tro og tradisjoner, ikke selve oppdragelsen?

Jeg har ikke barn, men jeg blir stemor, og må jo vite ting så jeg vet hvordan stebarn og egne barn skal ha det rundt meg. Jeg feks tror ikke på gud, og det gjør ikke samboeren min. Han har en annen tro, og eksen hans har også en annen tro. Det blir vanskelig å overgi seg til andres tro og tradisjoner

Jeg har også sjeldent vert inne på stemor trådene da jeg ikke trodde dette skulle skje meg. Men jeg gleder meg jo masse.