Avlivning vs omplassering

[AnonymBruker]

Vi har en litt vanskelig situasjon i familien, og tenkte det kunne være greit å få andres innblikk i saken også før noe som helst blir aktuelt/gjennomført.

Saken er altså den at en person i familien har to store hunder på 40/60 kg. Hund A er vennligheten selv, lærevillig, kosete og snill, men kan være litt vel pågående. Hund B er også vennligheten selv, men dessverre bare hos nær familie og evt andre han har godtatt. Han er dessuten litt usikker. I hjemmet og i nærheten av folk han har godtatt er han vennlig, kosete og oppmerksomhetssyk, og man kunne ikke trodd at han er som han er med fremmede.

Men så har det seg slik at denne hunden, altså hund B ble anmeldt og begjært avlivet fordi han beit en jogger som kom brått på for to år siden. Det gikk bra og vi fikk beholde han. Men så har det seg sånn at bitinga ikke har sluttet. Siden den gang har han bitt moren til samboeren til hun som eier hundene to ganger, en turkamerat av eieren en gang, eieren selv en gang og det er vel alt jeg husker foreløpig. Situasjonen er dermed blitt sånn at eieren var nødt å bli svært påpasselig, og går nå turer i områder med oversikt. Er det andre biler der, må turen bli avlyst. På noen områder må vedkommende ha med seg en ekstra person som sikkerhet i tilfelle det skjer noe. Dette blir en begrensning på vinteren da dette oversiktsområdet ikke er mulig å gå på da. Folk er dessuten nervøse i forhold til det å komme på besøk hos eieren pga denne ene hunden. Hund B er altså en begrensning i forhold til aktivitetsnivået på hund A samt det sosiale livet til eieren. Nå skal i tillegg barnet til eieren få en liten gutt som eieren kommer til å være barnepasser for.

Da er det blitt diskutert at enten må hund B avlives ettersom han ikke kan omplasseres pga væremåten, eller så må hund A omplasseres fordi hun er den eneste som kan omplasseres og dermed blir hund B beholdt av eieren.

Hva ville du ha gjort i en slik situasjon? Ville du ha avlivd hund B, omplassert hund A eller beholdt begge? Hundene er ca 3 år gamle dersom det skulle ha noe å si.

Anonym poster: 6d6ae37536288d956bf491f0f1aacb0b

[Gjest Violetta]

Avliv hund B. Den er usikker på mennesker og det utgjør dermed en fare for sine omgivelser. Den har bitt flere ganger, det burde være avgjørende.

[appelsinjuice]

Har eieren diskutert med veterinær hva som evt. kan gjøres med atferden til hunden?

Tenker da på trening/sosialisering av kyndige hundefolk, ikke medisinering.

Og i mellomtiden; Hva med å bruke munnkurv når hunden er ute på tur/blant folk? Da kan den jo ikke bite noen.

Dersom veiledning og trening av fagfolk samt munnkurv fram til hunden blir tryggere ikke fungrer, ville jeg ha vurdert avlivning, spesielt dersom det kan være små barn i nærheten av hunden.

[Thalassos]

Å avlive blir en for lettvindt løsning. Det er en grunn til at hunden har begynt å bite, og det kan i de aller fleste tilfeller gjøres noe med.

Jeg ville brukt penger på atferdstrening. En hund er et familiemedlem, ikke et bruk-og-kastobjekt.

[AnonymBruker]

Adferdstrening på hund B, og avliving dersom det ikke fører fram. Jeg ville uansett hatt store problemer med å stole på den etter alle disse episodene, særlig i forhold til barn. Det kan ende med døden, så ærlig talt tror jeg aldri at jeg ville greid å ha den løs i nærheten av barn.<br /><br /> Anonym poster: c6b0ed24b073315b967544a4d09509fa

[Sommersalg]

avlivning på hund b.

Hund a utgjør vel ingen trussel for noen, så han hadde jeg beholdt.

[Brunhilde]

En hund som biter flere ganger bør ikke leve. Den er ikke trygg, og den burde under ingen omstendigheter være sammen med et barn, verken med eller uten tilsyn.

10 år gammel gutt drept av hund

Ettåring drept av hund

92 åring drept av hund

Det er mange andre tilfeller, og ofte har ikke hunden en gang vist tendenser til å være aggressiv. Hunden det er snakk om i startinnlegget har en historie med biting bak seg og det er, sett fra min side, bare en idiot som ville beholde en farlig hund.

Dessverre finnes det mange idioter.

[AnonymBruker]

Å avlive blir en for lettvindt løsning. Det er en grunn til at hunden har begynt å bite, og det kan i de aller fleste tilfeller gjøres noe med.

Jeg ville brukt penger på atferdstrening. En hund er et familiemedlem, ikke et bruk-og-kastobjekt.

Ja det er nettopp det vi og eieren tenker også, og det er derfor det er blitt gjort såpass justeringer de siste to årene. Hund A og B er søsken, men hund B kom ikke til eieren før den var 9-10 mnd og er sikker på at dersom eieren fikk hund B samtidig som hund A hadde atferden til hund B vært annerledes. Det er det som er så synd.

Anonym poster: 6d6ae37536288d956bf491f0f1aacb0b

[Gjest Violetta]

En voksen hund som er aggressiv mot mennesker krever store ressurser for å bli trygg, og det er slett ikke sikkert at den noen gang blir det. I mellomtiden vil den alltid utgjøre en fare, og spesielt for barn. Dette gjør at avliving blir den tryggeste løsningen.

Jeg har hatt hund i alle år. Jeg har bestemt meg for at den dagen min hund er til fare for andre, skal den ikke leve lenger.

[AnonymBruker]

Jeg er eier av disse to hundene, og ts sa fra til meg om at hun hadde startet denne tråden.

Det er aldri lett for andre å se hele bildet. Saken er at det er tungt for meg å ha to store hunder, som er krevende på hver sin måte. Jeg vurderer derfor å fortsette med bare en av dem.

De er begge vakthunder, og særlig hund B har mye vaktinstinkt. Han vil ikke ha fremmede nært innpå seg. Varsler da først med knurring, men kommer de likevel for nært, så glefser han.

Hun B er trent på folk, og godt sosialisert. Likevel liker han ikke fremmede. Han er fullstendig trygg mot folk han kjenner, og vi som eiere har aldri opplevd tegn til aggressivitet fra han. At jeg selv ble bitt, skjedde da vi på tur måtte passere en annen hund som gjorde sterke utfall. Min tok det som en provokasjon, ville gjøre utfall selv, og glefset til da jeg brukte kroppen min til å gå imellom dem. Jeg fikk et streifsår på leggen, men buksa var like hel. Så det var ikke verre.

Moren til samboeren min har fått et par glefs. Hun klarer ikke å holde seg unna hunden, til tross for at hun har fått beskjed. MÅ gå bortil han og strekke fram hånda, og tror ikke han er sånn som vi sier han er. Hun treffer han vel omtrent en gang i året, så han kjenner ikke henne noe særlig.

Turkameraten ble ikke bitt, men ble knurret til.

Vi har mye glede av begge hundene. Får vi besøk, så settes de på et annet rom. Men det er sant at jeg får mindre besøk pga hundene.

Sånn som det er nå, går jeg ikke tur med begge samtidig i bånd. De er for sterke sammen. Selv om de begge går pent i bånd, kan de reagere på noe, og da blir det ikke bra når den ene ikke liker fremmede.

Går med dem en og en.

Jeg har ett sted jeg bruker som turområde, der jeg kan gå tur med begge løse. Der har jeg oversikt fra åsen ovenfor om det kommer andre, og kan ta dem i bånd i god tid. Skal jeg gå andre steder med begge, er det greit å ha med en person til, ettersom det er tungvint å gå med begge i bånd.

Som det er nå, er det bærtid, og der vi bruker å gå, er det endel bærplukkere. Er det biler parkert der, tar jeg ikke sjansen på å gå med mine to alene. Hvis jeg møter noen som også har hund, er det vanskelig å holde igjen begge to. De girer hverandre opp sånn sett. Hund A gjør ikke noe galt, og hun er forsåvidt lydig og grei, men hun greier ikke å stå i mot det å løpe mot andre som har hund. (Ja, hun skulle hatt mer lydighetstrening, både alene og sammen med hund B. Men det begrenser seg av mange årsaker)

Det er mulig jeg er for forsiktig, og dermed skaper hindringer for meg selv og hundene. Men jeg er altså forsiktig, og risikerer IKKE at hund B får nærkontakt med fremmede. Sånn sett er han ikke til noen risiko for andre, men det er klart at dette hundeholdet er hemmende for meg sånn sett.

Det er ikke aktuelt å avlive hund B. Men jeg ser at hund A kunne hatt det bedre hos en som hadde mer tid og anledning til å trene henne. Hun trenger egentlig mer enn turer i skogen, men jeg har ikke kapasitet til mer uten at det går utover hund B. Han trenger også endel. I og med at de får mye turer, så har de et godt liv. Jeg har endel helseproblemer som er begrensende, så jeg har lite kapasitet til mer.

Hund B fortjener å leve, og hos oss kan han gjøre det uten at han er til fare for andre. Han kan nok omplasseres til noen som har erfaring med rasen, men jeg er redd for at andre ikke tar samme forholdsregler som jeg gjør, og at han dermed kan skade noen.

Hund A er en drømmehund, og hun kan egentlig være hos alle.

Jeg skal også bruke endel tid på å passe barn snart, og vil da få mindre tid til hundene. Så derfor kommer problemstillingen opp nå. Barnet vil ikke være i kontakt med hundene, der kommer sikkerhetsrutinene inn igjen. Jeg tror ikke hund B (når han blir kjent og vant) vil være en fare for barnet. Men jeg tar ingen sjanser.

Jeg er hundekyndig, har lang erfaring med hunder, har deltatt på mange kurs opp gjennom årene, og kjenner godt til diverse teorier om ulike ting innenfor dette med hund. Har gjort mitt for at hund B skal bli bedre, men har måttet innse at han er som han er.

Vi har vært i kontakt med atferdsterapeuter, og han er blitt godt trent og sosialisert uten at det har hjulpet så mye. Han kan fint gå tur langs veiene her, han gjør ikke utfall (som han gjorde før), men han vil ikke ha fremmede innpå seg. Han er ikke en fare for andre, såfremt de ikke presser seg på. Men han er ikke liten og søt, så det har jeg tilgode å oppleve.

Jeg har god kontakt med andre som er flinke med hunder, og blir faktisk regnet som flink selv blandt andre her.

Bruker positive metoder på hundene mine, bare så det er sagt.

Jeg er sterkt knyttet til begge hundene mine. Hund A har jeg hatt siden hun var valp, hund B kom til oss senere. Jeg vil helst beholde begge, men ser at de kunne hatt det bedre om jeg hadde bare en. Særlig hund A, som har behov for mer enn turer i skogen og lett lydighetstrening innimellom hjemme.

Begge hundene er skikkelige kosehunder mot alle de kjenner. Begge har fullstendig tillit til oss, og godtar også ting de synes er ubehagelig uten protester.

Nå har dere litt mer av hele bildet her. Men en får jo ikke formidlet alt uansett. Hund B er ikke en trussel mot noen med alle de forholdsregler jeg har, men han begrenser meg og mitt liv. Det vet jeg.

Anonym poster: fa948b48978a832eef2743b8a5a396c5

[AnonymBruker]

Adferdstrening på hund B, og avliving dersom det ikke fører fram. Jeg ville uansett hatt store problemer med å stole på den etter alle disse episodene, særlig i forhold til barn. Det kan ende med døden, så ærlig talt tror jeg aldri at jeg ville greid å ha den løs i nærheten av barn.<br /><br /> Anonym poster: c6b0ed24b073315b967544a4d09509fa

Denne hunden kommer selvsagt ikke til å være løs eller i nærheten av barn. Mvh eier

Anonym poster: fa948b48978a832eef2743b8a5a396c5

[Brunhilde]

Nå har jeg lest det lange innlegget til hundeeier, og min mening er fremdeles at hund B bør avlives.

[Gjest Violetta]

Nå har jeg lest det lange innlegget til hundeeier, og min mening er fremdeles at hund B bør avlives.

Jeg er enig.

[Malum]

Når jeg leser det du skriver, så stusser jeg endel på at du har to stk diger hund, av en krevende rase, hvorav den ene må betegnes som beyond krevende - uten at du egentlig har kapasitet/tid til å gi dem det de trenger av trening og mosjon i det daglige. Du innrømmer at de hemmer deg i livet ditt, men slik jeg forstår deg er det hund B som hemmer deg mest, pga alle forholdsregler du må ta med den. Likevel vurderer du å omplassere hund A (jeg skjønner forsåvidt tanken, siden den kan plasseres hos hvem som helst), og sitte igjen med hund B, og fortsatt være i den situasjonen at livet ditt blir begrenset pga hund, selv om du vet at du vil få enda mindre tid til hund framover pga barnepass?

Jeg forstår heller ikke at du tør å ha dem løse på tur, selv om du hevder at du har oversikt og raskt kan fange dem inn og sette bånd på dem. Du har aldri noen garanti for at det ikke befinner seg mennesker eller dyr i nærheten og får de ferten av noe før du rekker å reagere, så er dere ille ute.

Etter å ha lest dette tenker jeg at du bør enten avlive hund B, eller aller helst finne en ny eier som du er trygg på kan håndtere den. Jeg ville beholdt hund A.

Endret 26. august 2012 av Bodillen

[minienthe]

hund B har bitt ikke bare en gang men flere og du har den i tillegg LØS ?? du kan påstå at du har oversikt over denne åsen så mye du vil men det kan du aldri være 100 % sikker på.

jeg er også nysgjerrig på hvordan du skal hindre denne hunden som bor i ditt hjem å ikke treffe barnet ? når barnet vokser til (forutsetter at dette er en baby) så vil lukkede dører være uimotståelige, skal hunden din leve bak låste dører eller i hundegård hver gang ? dette kan fort føre til frustrasjon/sjalusi fra hunden sin side og utløse aggressivitet.

adferdstrening er fint det men i dette tilfellet så virker det som man i utgangspunktet sitter med en hund som har utviklet ustabilitet og aggressive tendenser over lang tid. hunden er i tillegg av en tyngre type som du selv innrømmer at du har problemer med å kontrollere i samvær med andre.

jeg er ikke for avlivning som første utvei men dette høres ærlig talt ut som en hund som hadde hatt bedre av å få slippe.

[AnonymBruker]

Jeg er ikke hundeeier, men ts. Ser at flere reagerer på at eieren har hundene løs på åsen. Kan forsikre om at det faktisk er trygt. Vi kjører ca 10-15 min unna sentrum til et øde strøk hvor omtrent ingen bor for å gå tur på denne åsen. For å komme til neste befolkede område må man kjøre nye 10-15 minutter med bil. For å komme til åsen må man kjøre inn en egen avkjøring, og denne avkjøringen har vi oversikt til hele tiden mens vi går tur. Sånn sett ser vi hele tiden om vi er alene der eller om det er flere. Det er nesten ingen dyr der heller, kun noen rein, men det er i hovedsak på vårparten.

Anonym poster: 6d6ae37536288d956bf491f0f1aacb0b

[Gjest Violetta]

Hva om noen parkerer en annen plass for så å gå til denne åsen? Ting skjer. Jeg hadde aldri tatt sjansen.

[Gjest Lille-pus]

Jeg vil anmode TS og hundeeier om å diskutere denne saken privat, samt involvere vetrinær og adferdsspesialist.med tanke på barnet som nevnes i TS' startinnlegg.

[Sugerøret]

Hva med munnkurv på hunden når den ferdes ute.Samt å kontakte folk som har peiling på hund?