Til deg som brøyt ut av forholdet

[Gjest I tvil]

Når vet man at tiden er inne for å bryte ut av et forhold?

Det ene øyeblikket kjens det som det eneste rette å gjøre, det neste river tvilen meg nesten over ende...

Tenk om man angrer!! Hva om man kunne gjort for å redde forholdet, eller det kanskje ikke var så ille likevel?!

Dette er skikkelig rævva!!

[feikroze]

Når du ikke er lykkelig og heller ikke kan se for deg at du vil bli lykkelig i det forholdet i framtiden er det etter min mening på tide å gi seg.

Håper det ordner seg til det beste for deg!

[@lfa]

Er man i tvil, prøver man til det ikke finnes mer tvil igjen. Min erfaring som jeg aldri har angret på.

I mitt tilfelle endte det altså med brudd.

Lykke til!

[Gjest Moonshadow]

Er man i tvil, prøver man til det ikke finnes mer tvil igjen. Min erfaring som jeg aldri har angret på.

I mitt tilfelle endte det altså med brudd.

Lykke til!

Er det ikke sånn at når tvilen først tar over så ender det ofte med brudd? Mange prøver vel i det lengste og ofte for lenge, for å være helt sikker så de ikke angrer. Det er i alle fall mine erfaringer.

[@lfa]

Tvil kan kanskje dukke opp en eller annen gang i hvilket som helst forhold?

I hvor stor grad og om den vedvarer, er vel det utslagsgivende.

Man bør i alle fall ikke fortsette et forhold hvor man ødelegger seg selv ved å bli. :-?

Men når har jo ikke "I tvil" sagt noe om hvorfor hun/han i det ene øyeblikket vil avslutte forholdet og i det andre øyeblikket tviler. Heller ikke hvor lenge denne tvilen har vært til stede.

Har du luftet denne tvilen med partner, eller er det noe du går rundt og tenker på alene?

[Nabodama]

Når en først har begynt å tvile er det lett at dette biter seg fast.

En går hele tiden med litt tvil inni seg, og blir mer oppmerksom på det som ikke fungerer i forholdet. Det kan være småtteri som ikke betydde noe før, eller det kan være større ting som ble oversett tidligere.

Du kan prøve å bli litt mer objektiv ved å tenke deg hva du ville ha rådet en venninne i samme situasjon til å gjøre.

Hos meg endte det med brudd. Det tok et år fra den første tvilen kom til bruddet var et faktum. Jeg kan ikke si at jeg var særlig objektiv selv, og kunne godt ha gjort mer for å få forholdet på rett kjøl igjen. Men jeg var på en måte ferdig med ham, og drømmen om et annet og nytt liv bet seg fast.

I dag har jeg det veldig godt, med en ny mann, men jeg vet også at jeg har gitt avkall på mye som var viktig for meg.

Dessuten har bruddet gitt meg mange tunge stunder.

[Ronja]

JA det er helt ræva...

Jeg lurer også på hvorfor du tviler. Hva er galt?

Den største grunnen til at det var så vanskelig for min del, var mest at jeg tenkte mye på familien, på alle rundt og på hvor vondt jeg ville gjøre ham. Og at jeg ville være så sikker som mulig på at jeg gjorde det rette.

Vi prøvde vel i et halvt år eller så, jeg føler nå at den avgjørelsen jeg har tatt er helt riktig for meg.

Tenk på deg selv. Og husk at du vil møte noen andre! Dersom du føler at forholdet er verdt å satse på, så gjør det. Men du må ikke utslette deg selv ved å bli i et forhold som du føler ikke gir deg det du ønsker.

til deg, jeg vet du har det vanskelig!

[Lille Løve]

Det er jeg som er "I tvil" - bokstavlig talt. Nå heter jeg Lille Løve.

Jeg har vært i tvil et halvt års tid - helt siden jeg ble forferdelig betatt av en nær venn. Forholdet var ikke helt på høyden, ellers hadde jeg ikke falt sånn som jeg gjorde. Men den forelskelsen måtte ta slutt, og sambo vet om hele affæren. Men nå klarer jeg ikke å la vær å tenke på det livet jeg kunne hatt uten sambo. Vi deler ingen interesser, det har han ikke tid til.

Han jobber veldig, veldig mye og det "går utover" meg som sitter alene med ansvaret for tre små barn.

Jeg har spurt meg selv hva han tilfører forholdet og det er penger og irritasjon, pluss at ungene elsker han.

Det som holder meg igjen er ungene og det faktum at jeg er livredd for å angre. Dette vil jo forandre alle mine fremtidige planer.

Hvem skal jeg bli gammel med nå da??

[Arkana]

Jeg brøt når jeg allerede etter noen måneder irriterte meg grenseløst over hvor forskjellige vi var, og det var ingen søt ting hvor vi "oppfyller hverandre", men istedet et stort problem. Og når jeg en dag tenkte at "denne mannen vil jeg ikke våkne opp ved siden av om 10 år" så var saken veldig grei. Det er forskjell på litt tvil, som hvem som helst sikkert kan få nå og da, og følelsen av å være i totalt feil forhold og ulykkelig. Jeg tror de fleste vet med seg selv når det er på tide og bryte ut.

[Gjest Anonymous]

Det er helt sikkert sant det, at man innerst inne vet når det er på tide å bryte ut av et forhold....men hva om man har blitt tråkket sånn ned at man ikke stoler helt på seg selv? At man har fått innprentet at man ikke klarer seg uten den andre parten og at man ikke vet sitt eget beste?

Hva om man ikke tør å bryte ut av et forhold fordi man er redd for hva som venter...redd for å bli alene og enda mer ensom?

[Arkana]

Det er helt sikkert sant det, at man innerst inne vet når det er på tide å bryte ut av et forhold....men hva om man har blitt tråkket sånn ned at man ikke stoler helt på seg selv? At man har fått innprentet at man ikke klarer seg uten den andre parten og at man ikke vet sitt eget beste?

Hva om man ikke tør å bryte ut av et forhold fordi man er redd for hva som venter...redd for å bli alene og enda mer ensom?

Det sies at menneskets største frykt er forandring. Å være i et forhold er "trygt", og det føles ofte tungt å tenke på at livet skal snu opp ned og man må klare seg selv. Men tenk deg nøye om, er du lykkelig nå? Og svaret er sikkert "nei". Og spør deg selv, vil du bli lykkelig om du bryter ut? Og da er svaret sikkert "kanskje". Hvis du blir i forholdet er det garantert at du ikke blir lykkelig, men hvis du bryter ut er muligheten der, og det er en sjanse verdt å ta. Ikke la din lykke baseres på en annens liv (din kjæreste/mann), ta kontroll over lykken din og gjør det du trenger for å få et godt liv!

[Livets datter]

Linken til dagboken min ligger under her...

Du er velkommen til å lese, da jeg har skrevet noe om dette på første side.

[Gjest Anonymous]

Først: man angrer sjeldent på ting man har gjort og mer på de tingene man ikke har gjort.

Du spør "hvem skal jeg bli gammel med". Et annet spørsmål er "vil du bli gammel med ham?".

Valg og tvil dreier seg om å veie positiv og negativ. Har du flere dårlige dager enn bra dager?