Gjør samme feil om og om igjen.

[AnonymBruker]

Jeg er mektig frustrert. Jeg ser ut til å gjøre de samme feilene om og om og OM igjen her i livet og det ser ikke ut til at jeg klarer å rette de opp. Jeg begynner å tvile på om jeg noen gang vil lære, eller om jeg i det hele tatt har evnene til det.

En av mine problemer er at jeg stadig vekk involverer meg med feil personer, relasjonsmessigsett. Jeg vet dette på forhånd, men allikevel så gjør jeg det. I etterkant ender jeg opp med å bli såret og usikker, noe som er helt og holdent min egen feil. Jeg sårer disse andre personene også, mer enn kanskje tror. Det føles helt forferdelig! Og jeg er LEI!

Det er ikke meningen. Alt jeg ønsker er å ha vennskap og forhold basert på tillit og at de er genuine. Alt jeg kan gjøre nå er å vente til neste mulighet dukker opp og evt se om jeg da klarer å handle riktig. Men jeg vil ikke vente. Jeg vil ha det ugjort NÅ.

Det er en blå, blå dag.

Anonym poster: 790013103b4b330f25553d7abea5c48a

[AnonymBruker]

Forsto ikke helt, da men...

Blir de forelsket og vil noe mer- mens du ikke vil?

That's the name of the game da..... Av og til kan det gå andre veien, og da takler vi jo det også.

Men kjenner meg igjen. Gjør det fordi jeg jo egentlig vil ha en sånn type mann. Men vet egentlig fra første sekund at det ikkee er kjemi og at det er dødfødt....

Anonym poster: 8a4ae2279f0f44a3fe82275d9d141e57

[Steinar40]

Det er en del folk som tydeligvis ikke evner å lære av egne feil, ja.

De klassiske eksemplene er avhengigheter som røyk, alkohol og annet rusmisbruk etc.

Hva det kommer av at visse ikke klarer å avslutte en avhengighet er ganske interessant i seg selv egentlig.

Jeg tenker at det kommer av en kombinasjon av å være predisponert (genetisk/arvelig) for avhengighet, samt at man ikke har den helt store mentale motivasjonen. Mange syns sikkert at det er kjedelig å være fornuftig. Personlig syns jeg at det er kjedelig å være ufornuftig.

Uansett, den eneste som kan endre din innstilling og oppførsel er deg, TS.

[AnonymBruker]

Forsto ikke helt, da men...

Blir de forelsket og vil noe mer- mens du ikke vil?

Tja, forelskelse er vel litt å ta i. Jeg oppfører meg egentlig litt som en mann når det kommer til forhold og sex. Har sex før jeg vet om jeg virkelig liker dem. Ikke for sexens skyld, som kanskje mange menn, men fordi jeg savner nærhet og intimitet. Og når vi har hatt sex gir de uttrykk for at de vil ha mer kontakt og da vil ikke jeg dette fordi jeg er redd for at de ønsker kun kontakt pga sex, eller så føler jeg at jeg ikke vil ha mer sex før jeg kjenner dem. Men fordi vi allerede har hatt sex så føler mannen seg kanskje avvist når jeg da "trekker dette tilbake". Jeg tar meg ikke tid til å bli kjent med noen, og så ødelegger jeg det med ons. Jeg er egentlig en person som trenger å bli godt kjent med noen før jeg tar det neste skrittet. Jeg føler veldig mye skam og skyld i henhold til dette og det gjør at jeg ikke klarer å opprette langvarige gode forhold, både med venner og kjærester. Så hvorfor jeg ikke gjør det som egentlig føles riktig er veldig frustrerende.

Anonym poster: 8a4ae2279f0f44a3fe82275d9d141e57

Anonym poster: e5f46694a55ff557e70ed5c702ccbd39

[AnonymBruker]

Det er en del folk som tydeligvis ikke evner å lære av egne feil, ja.

Uansett, den eneste som kan endre din innstilling og oppførsel er deg, TS.

Ja det er det. Det eneste er at noen ganger så klarer man seg så fint i lang tid, og så "sprekker" man, og deretter så må selvtilliten bygges opp på nytt igjen. Og det kan i mine tilfeller ta veldig lang tid, og det ødelegger for god livskvalitet i hverdagen. Det kan hende jeg synes dette er veldig tungt akkurat nå fordi det har nettopp skjedd. Problemet er selvtilliten og ja: viljestyrken til å "gjøre det riktige" for min egen del. Jeg kan vel si at jeg har litt problemer med alkohol. Helt siden jeg startet å drikke har jeg alltid, når jeg har drukket, ikke klart å stoppe. Jeg drikker mer enn jeg burde og gjør ting jeg ellers ikke ville gjort. Jeg har alkoholisme på begge sider i familien så jeg burde passe litt på. For meg hadde det vært godt å kunne ha et normalt forhold til alkohol og til mennesker.

Anonym poster: e5f46694a55ff557e70ed5c702ccbd39

[Steinar40]

Ja det er det. Det eneste er at noen ganger så klarer man seg så fint i lang tid, og så "sprekker" man, og deretter så må selvtilliten bygges opp på nytt igjen. Og det kan i mine tilfeller ta veldig lang tid, og det ødelegger for god livskvalitet i hverdagen. Det kan hende jeg synes dette er veldig tungt akkurat nå fordi det har nettopp skjedd. Problemet er selvtilliten og ja: viljestyrken til å "gjøre det riktige" for min egen del. Jeg kan vel si at jeg har litt problemer med alkohol. Helt siden jeg startet å drikke har jeg alltid, når jeg har drukket, ikke klart å stoppe. Jeg drikker mer enn jeg burde og gjør ting jeg ellers ikke ville gjort. Jeg har alkoholisme på begge sider i familien så jeg burde passe litt på. For meg hadde det vært godt å kunne ha et normalt forhold til alkohol og til mennesker.

Anonym poster: e5f46694a55ff557e70ed5c702ccbd39

Ifølge det jeg har hørt så har man 75% sjanse for å bli alkoholiker hvis begge foreldrene er alkoholikere. Så dette er veldig dårlige odds. Og bare av den grunn bør du holde deg unna alkohol.

Når du i tillegg mister kontrollen under påvirkning, så bør du virkelig holde deg unna all alkohol.

Du er helt klart i faresonen.

[AnonymBruker]

Ifølge det jeg har hørt så har man 75% sjanse for å bli alkoholiker hvis begge foreldrene er alkoholikere. Så dette er veldig dårlige odds. Og bare av den grunn bør du holde deg unna alkohol.

Når du i tillegg mister kontrollen under påvirkning, så bør du virkelig holde deg unna all alkohol.

Du er helt klart i faresonen.

Min onkel er alkoholiker (eller periodedrikker), og morfar var det. Jeg mister ikke kontrollen lenger. Jeg mistet kontrollen flere ganger da jeg var yngre.

Jeg har tenkt på at denne tendensen har vært noe med alder og selvtillit å gjøre. Altså at jeg drikker meg til mot og at jeg har vært ung og at det da er vanligere å gå ut å feste. Innimellom så dukker denne tendensen til å "drikke seg til mot" tilbake. Dette skjer i settinger jeg føler meg usikker.

Anonym poster: e5f46694a55ff557e70ed5c702ccbd39

[Steinar40]

Min onkel er alkoholiker (eller periodedrikker), og morfar var det. Jeg mister ikke kontrollen lenger. Jeg mistet kontrollen flere ganger da jeg var yngre.

Jeg har tenkt på at denne tendensen har vært noe med alder og selvtillit å gjøre. Altså at jeg drikker meg til mot og at jeg har vært ung og at det da er vanligere å gå ut å feste. Innimellom så dukker denne tendensen til å "drikke seg til mot" tilbake. Dette skjer i settinger jeg føler meg usikker.

Anonym poster: e5f46694a55ff557e70ed5c702ccbd39

Jeg antar at alkoholikere drikker av en eller annen grunn som f.eks å "drikke seg til mot".

Men det løser jo ingenting.

Det eneste som skjer er at man da må drikke hver gang man føler seg usikker. Og da blir det jo fort en avhengighet.

Dessuten skjønner jeg ikke hvorfor du blir noe mindre usikker av å ha ONS istedet for å bli bedre kjente på andre områder først?

[AnonymBruker]

Når jeg leser igjennom dette på nytt så høres det mye verre ut enn det det egentlig er. Jeg har ikke drukket og mistet kontrollen på mange år. Jeg går heller ikke ut å tar med meg hvem som helst hjem hver helg som følge av litt for mye alkohol. Jeg har heller ikke hatt sex på mange år da jeg har vært singel. Jeg tror det er ganske vanlig i 20 åra å utforske og prøve ut forskjellige ting for å finne seg selv. Jeg tror jeg egentlig er ganske "normal", men som jeg har skjønt med årene så må jeg være forsiktig med alkohol og ta forhåndsregler. Jeg merker at jo eldre jeg blir og jo mer selvtillit jeg får så klarer jeg å ta mer riktige valg for meg selv. Heldigvis. Men jeg er gjennomsnittlig mer sårbar enn de fleste på mange områder. Jeg trodde jeg trengte å lufte ut, men skjønte egentlig at jeg freaket ut Takk for svar begge to

Anonym poster: e5f46694a55ff557e70ed5c702ccbd39

[Steinar40]

Når jeg leser igjennom dette på nytt så høres det mye verre ut enn det det egentlig er. Jeg har ikke drukket og mistet kontrollen på mange år. Jeg går heller ikke ut å tar med meg hvem som helst hjem hver helg som følge av litt for mye alkohol. Jeg har heller ikke hatt sex på mange år da jeg har vært singel. Jeg tror det er ganske vanlig i 20 åra å utforske og prøve ut forskjellige ting for å finne seg selv. Jeg tror jeg egentlig er ganske "normal", men som jeg har skjønt med årene så må jeg være forsiktig med alkohol og ta forhåndsregler. Jeg merker at jo eldre jeg blir og jo mer selvtillit jeg får så klarer jeg å ta mer riktige valg for meg selv. Heldigvis. Men jeg er gjennomsnittlig mer sårbar enn de fleste på mange områder. Jeg trodde jeg trengte å lufte ut, men skjønte egentlig at jeg freaket ut Takk for svar begge to

Anonym poster: e5f46694a55ff557e70ed5c702ccbd39

Normal er du sikkert

Men det er slitsomt å være følsom. Tror det ligger en artikkel her på KG om akkurat det.

[AnonymBruker]

Dessuten skjønner jeg ikke hvorfor du blir noe mindre usikker av å ha ONS istedet for å bli bedre kjente på andre områder først?

Nei, det gjør jeg ikke. Jeg blir mer usikker. Det var egentlig dette jeg prøvde å formidle, mulig ikke godt nok:). Jeg vet ikke hvorfor jeg gjør det når jeg vet at det blir verre av dette. Men det skjer jo som oftest i fylla og da tror jeg at jeg takler mer enn jeg gjør og jeg tenker ikke på følgene. Men dette er vel ganske vanlig at alle kan gjøre i fylla fra tid til annen. Jeg aner ikke hvorfor jeg ikke har tatt meg tid til å bli bedre kjent. Jeg savner nærhet, men for å få det så må jeg tørre å være nær selv. Gi den nærheten jeg selv trenger. Det kommer ikke rekende på en fjøl. Det kan gjøre det som ved ons. Men det blir jo ikke den ekte nærheten som man har med en man er glad i. Og det er jo denne nærheten jeg savner. Nei, det å skulle være nær noen uten å kjenne dem er ikke noe for meg har jeg så smertelig erfart. Men jeg har problemer med nærhet generelt. Jeg fryser til hvis noen tar på meg. (dette ble vridd om på et litt annet tema, men ting henger vel som regel sammen )

Anonym poster: e5f46694a55ff557e70ed5c702ccbd39

[AnonymBruker]

Normal er du sikkert

Anonym poster: e5f46694a55ff557e70ed5c702ccbd39

[Steinar40]

Nei, det gjør jeg ikke. Jeg blir mer usikker. Det var egentlig dette jeg prøvde å formidle, mulig ikke godt nok:). Jeg vet ikke hvorfor jeg gjør det når jeg vet at det blir verre av dette. Men det skjer jo som oftest i fylla og da tror jeg at jeg takler mer enn jeg gjør og jeg tenker ikke på følgene. Men dette er vel ganske vanlig at alle kan gjøre i fylla fra tid til annen. Jeg aner ikke hvorfor jeg ikke har tatt meg tid til å bli bedre kjent. Jeg savner nærhet, men for å få det så må jeg tørre å være nær selv. Gi den nærheten jeg selv trenger. Det kommer ikke rekende på en fjøl. Det kan gjøre det som ved ons. Men det blir jo ikke den ekte nærheten som man har med en man er glad i. Og det er jo denne nærheten jeg savner. Nei, det å skulle være nær noen uten å kjenne dem er ikke noe for meg har jeg så smertelig erfart. Men jeg har problemer med nærhet generelt. Jeg fryser til hvis noen tar på meg. (dette ble vridd om på et litt annet tema, men ting henger vel som regel sammen )

Anonym poster: e5f46694a55ff557e70ed5c702ccbd39

Ja, det er viktig å kjenne den det gjelder først. Og at man føler at man kan stole på vedkommende.

Alkohol har bare den effekten at dette ikke føles like viktig akkurat så lenge man er i den rusen. Og når rusen gir seg så blir det hele bare merkelig.

Du som alle andre trenger å bli kjent uten alkohol med i bildet.

Jeg vet hvordan det føles å ikke stole på den andre. Ingen god følelse.

Det virker som at mange i dag tror at det er helt greit å begynne med ONS i fylla ute på byen, men egentlig er det helt feil.

[AnonymBruker]

Jeg antar at alkoholikere drikker av en eller annen grunn som f.eks å "drikke seg til mot".

Men det løser jo ingenting.

Det eneste som skjer er at man da må drikke hver gang man føler seg usikker. Og da blir det jo fort en avhengighet.

Ja, det har jeg ofte lurt på. Hvorfor blir alkoholikere må drikke. De føler seg bedre når de drikker og orker ikke å takle hverdagen uten? Det går an å sette seg inn i, men vanskelig å forstå. Det må jo være mye bedre å takle ting med ekte rå følelser. Det jeg har erfart er at jeg blir sterkere av det og jeg får bedre selvtillit. Men... jeg møtte meg selv nettopp i døra, da jeg nå forstod at jeg i en periode har vært sammen med venner som jeg har følt at jeg må drikke for å være sammen med. Jeg klarte ikke å reise til dem (på fest) uten å ha med meg noe å drikke. Da jeg en dag ikke skulle drikke noe så følte jeg at de syntes dette var kjedelig. Og da jeg ikke var så snakkesalig som jeg var med alkohol så ble jeg litt utenfor. Dette er jo absolutt ikke bra! Det må jo ikke være slik. Jeg må jo ha troen på at jeg kan være morsom og interessant uten alkohol. Og hvis noen ikke synes dette så er jo egentlig ikke dette mitt problem. Men jeg må bli flinkere til å tørre å si hva jeg mener og være mer utadvendt i forsamlinger. Men det er her den lave selvtilliten kommer inn. Redsel for å ikke bli likt. Jepp: "drikke seg til mot".

Anonym poster: e5f46694a55ff557e70ed5c702ccbd39

[Steinar40]

Ja, det har jeg ofte lurt på. Hvorfor blir alkoholikere må drikke. De føler seg bedre når de drikker og orker ikke å takle hverdagen uten? Det går an å sette seg inn i, men vanskelig å forstå. Det må jo være mye bedre å takle ting med ekte rå følelser. Det jeg har erfart er at jeg blir sterkere av det og jeg får bedre selvtillit. Men... jeg møtte meg selv nettopp i døra, da jeg nå forstod at jeg i en periode har vært sammen med venner som jeg har følt at jeg må drikke for å være sammen med. Jeg klarte ikke å reise til dem (på fest) uten å ha med meg noe å drikke. Da jeg en dag ikke skulle drikke noe så følte jeg at de syntes dette var kjedelig. Og da jeg ikke var så snakkesalig som jeg var med alkohol så ble jeg litt utenfor. Dette er jo absolutt ikke bra! Det må jo ikke være slik. Jeg må jo ha troen på at jeg kan være morsom og interessant uten alkohol. Og hvis noen ikke synes dette så er jo egentlig ikke dette mitt problem. Men jeg må bli flinkere til å tørre å si hva jeg mener og være mer utadvendt i forsamlinger. Men det er her den lave selvtilliten kommer inn. Redsel for å ikke bli likt. Jepp: "drikke seg til mot".

Anonym poster: e5f46694a55ff557e70ed5c702ccbd39

Ja, denne feste-kulturen vi har her i landet er ihvertfall ikke sunn. Sikkert mange som har slike feste-venner eller venninner. Ikke mye å samle på spør du meg.

Kan man ikke gjøre noe annet enn å feste i sammen så kan det være det samme for meg.

En annen sak er at det ikke er noe unormalt å ikke være utadvendt. Alle er ikke det. Og det er normalt.

Og hvorfor trenger man egentlig å være festens midtpunkt?

Men jeg må vel bare innrømme at jeg ikke gidder å gå på fest der alle drikker hvis jeg ikke skal drikke. Fordi jeg syns det blir forferdelig kjedelig.

Så det blir ikke mye festing lenger, men så er jeg jo gammel blitt også da hehe

[Steinar40]

Ja, det har jeg ofte lurt på. Hvorfor blir alkoholikere må drikke. De føler seg bedre når de drikker og orker ikke å takle hverdagen uten?

Anonym poster: e5f46694a55ff557e70ed5c702ccbd39

Ja, det må nok være noe sånt, tenker jeg. Problemer som må fortrenges.