Barna gråter og jeg tror dem ikke har det godt

[Auroressa]

Jeg flyttet hjem til min mor i fjor sommer og vi bor i en firemannsbolig, hun er selveier i en leilighet i første etasje ( hvorfor detaljen om selveier spør du? Ja det skal jeg komme til ). Over oss bor det et voksent par med to barn, alder er jeg usikker på men begge kan gå, vil vel tippe et sted mellom 2-4 år.

Fra dem kommer hjem med barna så er det gråt , skriking, og hyling, fra foreldrene og barna, om nettene hører både min mor og jeg barnegråt , hun har ene ungen over sitt rom og jeg en unge over mitt. Jeg kan ligge i timer og høre på barnegråt som utvikler seg til hysteriske skrik .

En gang var det så ekstremt ille at min mor tok og slo langkosten opp i taket for at dem skulle respondere på barnegråten som min mor følte var "kritisk".

Både jeg og min mor har den oppfatningen om at når et barn gråter så skal man løfte det opp, andre mener man skal la det gråte ut, men det finnes grenser.

Dem er aldri ute ( som vi ser ) - jeg er hjemme nesten daglig - med barna sine. Når de først typ kanskje en gang i måneden beveger seg opp i lekeplassen som er utenfor her så er det snakk om mindre enn 30 minutter før dem tusler inn igjen.

Tar jeg ikke feil er begge foreldrene hjemmeværende, men ungene går i barnehage.

Jeg vet ikke hva som er normalt og ikke normalt, men det gjør veldig vondt for meg og høre de hjerteskjærende skrikene til ungene.

Som nevnt er min mor selveier i denne leiligheten, men det er en firemannsbolig og vi bor et sted hvor det er et "sameie", og dette paret som bor over oss liker ikke min mor eller meg, av ulike årsaker , så min mor tør ikke konfrontere dem med denne saken, rettelse hun skrev et lite notat dagen etter "bankingen i taket" og beklaget for det, men skrev og at hun var bekymret for barna. Men jeg mener at det skader ikke og sende inn en bekymringsmelding, min mor er redd for at dette vil slå tilbake på henne med tanke på at paret over oss er gode venner med "sjefen i sameiet", og hun skal bo her i lang tid og vil ikke tråkke noen på tærne.

Jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre eller ikke gjøre. Men nå er jeg så lut lei holdningen til dette paret over, og har mine personlige issues med dem , og forleden så sa jeg selv hva jeg mente angående hvordan dem tydeligvis behandler barna sine, og jeg sa klart ifra at vist det ikke blir bedre så ville -jeg- ringe inn til barnevernet.

Igjen nå så skrek ungen over meg av sin fulle hals, hysterisk, og jeg stod med hodet ut vinduet ( vinduet dems er over vinduet mitt ) i over 10 minutter før det ble stille.

Hva ville du gjort i min situasjon?

Kanskje dem har kolikk? Jeg vet ikke, men jeg føler på meg at noe skurrer.

Ble lengre enn jeg hadde planlagt, men håper noen orker og lese å komme med noen innspill.

Endret 25. august 2012 av Auroressa

[VanDeKamp]

Dersom jeg hadde mistenkt at nabobarna ikke hadde det bra, og at foreldrene til barna ikke tok seg godt nok av dem, så ville jeg sendt en bekymringsmelding og muligens ringt Barnevernet eller Politiet.

Bedre å ringe en gang for mye enn en gang for lite.

[Auroressa]

Ja enig med deg, men tror ikke akkurat dem mishandler barna sine heller, og jeg vet hva en unødvendig bekymringsmelding kan føre til, så vil ikke skape problemer vist ting er som det skal være. Kanskje jeg legger for mye i det?

[~white lady~]

Vel, kolikk er det bare babyer som har.

Så mye skriking er uansett ikke normalt når de er blitt så store, jeg ville også blitt bekymra over så vedvarende skriking.

Mulig foreldrene sliter med depresjon siden de ikke jobber og sjelden er ute, og derfor for øyeblikket ikke helt egner seg som omsorgspersoner, det vil uansett barnevernet avgjøre.

Følg magefølelsen din, både du og moren din ( og sikker også andre naboer) reagerer jo på dette.

[Teriyaki]

Dette høres ikke normalt ut. Hvis de ikke skjerper seg etter advarslen din (noe de sannsynligvis ikke gjør), så kan nok en bekymringsmelding til barnevernet være lurt.

[Margit25]

Ring med en gang! Ikke la det bli verre

[Gjest Spørsmålstegn]

Fra dem kommer hjem med barna så er det gråt , skriking, og hyling, fra foreldrene og barna, om nettene hører både min mor og jeg barnegråt , hun har ene ungen over sitt rom og jeg en unge over mitt. Jeg kan ligge i timer og høre på barnegråt som utvikler seg til hysteriske skrik .

En gang var det så ekstremt ille at min mor tok og slo langkosten opp i taket for at dem skulle respondere på barnegråten som min mor følte var "kritisk".

Hvis hun følte det var så kritisk, hvorfor gikk hun ikke opp?

Jeg så du skrev at de ikke likte din mor og at hun derfor ikke ville konfrontere dem, men slikt setter man vanligvis til side dersom man er opriktig bekymret for barns liv og helse.

Da hadde hun også lettere kunne vurdert en evt bekymringsmelding til barnevernet.

[Gjest Spørsmålstegn]

Hvis hun følte det var så kritisk, hvorfor gikk hun ikke opp?

Jeg så du skrev at de ikke likte din mor og at hun derfor ikke ville konfrontere dem, men slikt setter man vanligvis til side dersom man er opriktig bekymret for barns liv og helse.

Da hadde hun også lettere kunne vurdert en evt bekymringsmelding til barnevernet.

Og det samme gjelder visst deg også!

Igjen nå så skrek ungen over meg av sin fulle hals, hysterisk, og jeg stod med hodet ut vinduet ( vinduet dems er over vinduet mitt ) i over 10 minutter før det ble stille.

Hvorfor i alle herrens dager står du med hodet ut vinduet i stedet for å gå opp og sjekke om alt er i orden?

Da kan du ikke være mye bekymret for barna!

[Redbull]

Altså, det KAN være de tar opp barna selv om de gråter. Og barna kan være slitne etter lang dag i bhg.

Men det høres ikke bra ut nei... Hadde sendt en bekymringsmelding!

[Pinkee]

Hensynet til barna bør gå forran at moren din skal bo der lenge. En selveier kan faktisk selges hvis det blir for ille. Men, unger MÅ leve med de foreldrene som har født dem, enten foreldrene er skikket eller ikke.

Så vær så snill, for to små barns skyld, ring barnevernet, eller send inn en bekymringsmelding. Etter hva jeg vet, kan man gjøre slikt anonymt. At foreldrene kanskje mistenker noen spesifikk er noe helt annet.

[Papirfly]

Fra dem kommer hjem med barna så er det gråt, skriking, og hyling, fra foreldrene og barna, om nettene hører både min mor og jeg barnegråt, hun har ene ungen over sitt rom og jeg en unge over mitt. Jeg kan ligge i timer og høre på barnegråt som utvikler seg til hysteriske skrik .

Både foreldrene og barna skriker og hyler fra de kommer hjem fra barnehagen? Det er ikke normalt at familier lever sånn. Barn i den alderen skriker litt når de ikke får viljen sin eller er lei seg, men ikke i timevis utover natten. Foreldre som skriker til barna sine hver eneste dag er heller ikke normalt.

Du MÅ kontakte Barnevernet med dette. Denne familien trenger hjelp!

[Thalassos]

Tenk på Christoffer-saken. Tenk hvor mange rundt som angret på at de aldri gjorde noe. Det er bedre å være litt for hysterisk, enn altfor rolig og tenke at det ikke er noe!

[Sulosi]

Jeg hadde sendt bekymringsmelding. Hvorfor barna gråter så mye vet jeg ikke men det er ikke normalt. Kanskje det skyldes en sykdom som gjør at de har mye vondt, kanskje de blir misshandlet eller kanskje foreldrene ikke evner å roe dem ned når situasjoner oppstår. Uansett høres det ut til at de trenger hjelp.

[AnonymBruker]

Neste gang barna gråter, ring på døra og si:

"Jeg hører barna gråter så voldsomt, jeg bekymrer meg litt, er det noe jeg kan bidra med?

Kanskje vil ungene være med meg ut på lekeplassen ei stund i ettermiddag?"

(men jeg kan love deg at da vi hadde to i trassalderen, så var jeg seriøst bekymret for at noen skulle melde oss til barnevernet, det var et spetakkel uten like nesten daglig i flere måneder......ikke for at vi var slemme med dem, men fordi to VELDIG STAE unger tøyde grenser noe så utolig og skrek for å gjøre oss voksne sinna og sliten, slik at de til slutt kunne få viljen sin....)

Anonym poster: 3e20d88a313bd1b527350bf210e5c762

[ViljaH]

Hvis dere bor i et sameie i en firemannsbolig, så har dete da nok kontakt med dem til at dere kan prate med dem. Si at dere synes barna skriker mye og er bekymret for dem. Er det noe spesielt som foregår? Da spør dere nok til at naboene bør gi et passe svar uten at dere avkrever dem alle detaljer. Da bør de si om det er noe vanskelig sinne, kolikk, oppdragelsesmetode eller hva som er opphav til gråtingen. Det er bedre enn å dunke med kosteskaft, anonym bekymringsmelding osv. Hvis dere får et dårlig eller foruroligende svar, så vurder da neste skritt. Ikke bare overse det, det kan være barn i nød som trenger naboers intervensjon.

Det er ingen som er sjef i slike sameier, alle er likestilte eiere. Din mor behøver ikke gå på tå for noen. Hun må følge egen samvittighet.

Endret 25. august 2012 av ViljaH

[AnonymBruker]

Et vennepar av oss har barn med atopisk eksem. Den minste sov ikke en hel natt før hun var fem, og det ble jo ikke bedre av at hun generelt var en svært urolig unge, som reagerte med sinne og hysteri når det klødde eller gjorde vondt så hun ikke fikk sove.

I nabolaget har vi en liten gutt med ADHD. Han får raserianfall av og til på kvelden når han ikke er medisinert, og han kan skrike og hyle i et par timer om gangen. Foreldrene kan ikke annet enn å la han være i fred til han bestemmer seg for å bli ferdig, ellers gjør de bare vondt verre.

Det kan altså ligge annet enn omsorgssvikt bak, bare sånn at du er klar over det. Forsøk å observere litt mer. Kanskje prøve å bli litt kjent med dem? Etter hvert vil de kanskje fortelle om hvordan det står til selv?

Hvis du ikke blir klokere av det, eller du ikke kommer videre, ville jeg bare tatt en telefon til bv. Heller en gang for mye enn en gang for lite, som andre også sier. Flott at du bryr deg! <br /><br /> Anonym poster: 6f4eb07ad42e69cfb1bcbf639a255475

[nickless]

Ring b v , fortell om din bekymring , de vil vurdere situasjonen. Barn kan ikke hjelpe seg selv , og alt for ofte hører vi historiene i ettertid , der ingen gjorde noe !

[super-s]

Ring politiet/barnevernsvakta med en gang! Det der er ikke bra! Ikke tenk på deres eget rykte, tenk på de stakkars barna!

[Gjest RompeRusk]

Et vennepar av oss har barn med atopisk eksem. Den minste sov ikke en hel natt før hun var fem, og det ble jo ikke bedre av at hun generelt var en svært urolig unge, som reagerte med sinne og hysteri når det klødde eller gjorde vondt så hun ikke fikk sove.

I nabolaget har vi en liten gutt med ADHD. Han får raserianfall av og til på kvelden når han ikke er medisinert, og han kan skrike og hyle i et par timer om gangen. Foreldrene kan ikke annet enn å la han være i fred til han bestemmer seg for å bli ferdig, ellers gjør de bare vondt verre.

Det kan altså ligge annet enn omsorgssvikt bak, bare sånn at du er klar over det. Forsøk å observere litt mer. Kanskje prøve å bli litt kjent med dem? Etter hvert vil de kanskje fortelle om hvordan det står til selv?

Hvis du ikke blir klokere av det, eller du ikke kommer videre, ville jeg bare tatt en telefon til bv. Heller en gang for mye enn en gang for lite, som andre også sier. Flott at du bryr deg! <br /><br /> Anonym poster: 6f4eb07ad42e69cfb1bcbf639a255475

Men hvis dette er tilfelle, burde det heller ikke være noe problem for BV å stikke innom? Hvis det har "gode grunner" til at barna konstakt hyler og gråter, mener jeg?

Nei, ring heller BV en gang for mye enn for lite.

[AnonymBruker]

Men hvis dette er tilfelle, burde det heller ikke være noe problem for BV å stikke innom? Hvis det har "gode grunner" til at barna konstakt hyler og gråter, mener jeg?

Nei, ring heller BV en gang for mye enn for lite.

Jeg mener bare at folk av og til legger for mye i det de observerer, uten å tenke på at det kan la seg forklare av andre ting enn omsorgssvikt. For meg ville det vært naturlig å sjekke litt nærmere før jeg gikk til bv. Når det er sagt:hadde disse foreldrene vært litt oppegående, og det f.eks lå ting som eksem, adferdsproblemer e.l bak dette, så burde de tatt en prat med naboene og forklart bagrunnen for at det er mye barneskrik hjemme hos dem.<br /><br /> Anonym poster: 6f4eb07ad42e69cfb1bcbf639a255475