Gå til innhold

Anbefalte innlegg

Gjest Den onde
Skrevet

Jeg føler med alle som har kjærlighetssorg.

Alle vet at det går over og alle vet at det er fryktelig vondt mens det står på.

Det hjelper å snakke, snakke hull i hodet på gode venner og familie. Det hjelper med et trøstens ord når de på jobb forstår hva som har hendt. Det hjelper med klapp på skulderen og varme ord fra omgivelsene.

Den illegitime kjærlighetssorgen burde ikke være der. Det er ingen som vet om den. Du har ikke kunne fortelle noen om den du elsker, for han er jo ikke fri. Du skal møte ham med hevet hode, for ingen rundt dere må se at du sørger.

Aldri mer skal jeg rote meg bort i en mann som er bundet. Aldri mer skal jeg tro på fagre løfter om at han skal gå fordi det er meg han vil ha.

Akkurat nå skal jeg aldri mer elske, men det går over, det vet jeg jo.

Nå skal jeg sørge litt i skjul, så skal jeg heve hodet i morgen når jeg treffer ham og si - bak sminken som skjuler alt - jotakk, det går strålende, og hva med deg? Så skal jeg komme meg gjennom enda en dag og vite at når bare mange dager nok har passert vil det slute å gjøre vondt.

:(

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Huff- *trøste masse*

Kjærlighetssorg er vondt uansett. :(

Skrevet

Man velger ikke hvem man skal forelske seg i, og at kjærlighetssorgen er like stor uansett er det vel ikke noen tvil om. Du tenker fornuftige tanker, og vet akkurat det som jeg kan si til deg; det går over! :trøste:

Gjest Embla s
Skrevet

Sier som Ragnhild; du velger ikke hvem du forelsker deg i/hvem du blir glad i, og kjærlighetssorg er like vondt uansett om det er over en fri mann eller over en som er opptatt.. :-( . *trøste*

Gjest jøssesja
Skrevet

Jeg er så enig så enig, er i samme båt selv, det gjør vondt!!!!!

Men, det går nok over, håper jeg, snart!

KLEM :trøste:

Skrevet

Jeg vet.... Og sorgen er så langsom :cry:

Føler med deg :trøste:

Skrevet

:blomst: Kjærlighetssorg er vondt! Man skal ikke kimse av denne sorgen. Forskere har nemlig målt reaksjonene i kroppen til en som sørget etter et dødsfall av en partner og en som sørget etter et samlivsbrudd- de fant ut at begge hadde de samme reaksjonene. Derfor er det ikke rart at noen blir ordentlig syk av kjærlighetssorg.

Ekstra ille må det være for deg som ikke "kan" vise sorgen din for omverdenen. Du tenker kloke tanker og virker veldig sterk. Lykke til!!!

Gjest Den onde
Skrevet

Ja, så sitter jeg her på jobb og kjemper med tårene. Takk for all trøst, det hjelper faktisk veldig.

Det vanskelige er jo at vi jobber sammen, og at jeg er så glad i ham, til tross for at han har oppført seg som en drittsekk... Jeg er ikke kommet til det stadiet hvor jeg ser at han er en drittsekk enda, men jeg vet jo at det også kommer.

I dag skal jeg ha besøk av en venninne. Jeg har lært at det siste som hjelper er å isolere seg!

Gud som jeg ønsker at jeg ikke hadde sluttet å røyke! På den annen side er han da ikke verd å begynne igjen for! Så! Hodet opp og ryggen rak, jenta mi! Dette greier du!

Gjest Den onde
Skrevet

Siste lille situasjonsrapport fra meg.

Nå er det endelig. Vi har levert tilbake lånte ting, og jeg har fått tilbake nøkkelen til leiligheten min. Han er blitt enig om at vi skal være venner, jeg er blitt enig om at jeg ikke orker det.

Jeg har mest lyst til å legge meg ned, men inni meg er det (takk gud for det) en fighter som sier at jeg ikke skal gi opp.

Akkurat nå har jeg det bare så uendelig vondt.

Skrevet

Ville bare gi deg en :trøste: og si at jeg ABSOLUTT føler med deg!!! Har du lest innlegget mitt så ser du at jeg også har kjærlighetssorg.......... bare det at jeg ikke er blitt dumpa...... men satt på vent...... og nesten lovet gull og grønne skoger...! Er ikke så mye bedre å bli "satt på vent" og ennå ha håp...... kommer seg ikke videre da hvertfall.....:(

Skal ha deg i tankene, og håper det går bra med deg!!!!

Stor klem!

Gjest Den onde
Skrevet

Takk for alle trøsteklemmer!

Jenta27: Å bli satt på vent er tøft og en sorg i seg selv - jeg vet det, for jeg ventet i 4 år...!

Jeg fikk også tilbud om en pause, men jeg valgte brudd - orker ikke å trekke sorgen enda lenger.

Håper det går bra med deg og at ting går som du ønsker! Jeg trodde også at jeg hadde funnet mannen i mitt liv (tror det enda), men det var bare ikke oss det skulle være akkurat nå...

Stor klem til deg også!

Skrevet

:sjenert: jeg vet det ikke hjelper mot smerten men :klem:

Dessuten er han en :sinnatagg: du skjønner sikkert...

Jeg undres på hva som får noen til å leve med bedrag, tomme løfter og et delt hjerte jeg? Jeg mener - dersom man har det dårlig nok til å gå ut og finne en annen har man det vel dårlig nok til å satse for fullt på det nye ogs gjøre set på en ren og hederlig måte også..

:forvirra:

Eller??

Nei finn styrken i deg selv til å holde masken du - din sorg og dine tårer, din smerte er ikke han fortjent å ha....

:trøste:

Kane

Gjest Den onde
Skrevet

Nei finn styrken i deg selv til å holde masken du - din sorg og dine tårer, din smerte er ikke han fortjent å ha....

Kane

Jo, klemmer hjelper - selv når de kommer fra fremmede...

Du har helt rett, han fortjener ikke å se sorgen min, men det er ikke like lett å holde masken når han går forbi pulten min og stryker meg over kinnet. Jeg er glad ingen ser meg der jeg sitter da, ja! Tenk hvis jeg hadde hatt en arbeidsplass med mennesker rundt meg hele tiden-nå kan jeg ihvertfall styre LITT selv...selv om kollegene mine mener det er en standhaftig øyebetennelse jeg har fått :cry: .

Skal legge meg og prøve å sove nå - god natt alle, og takk for trøst!

Skrevet

Kjærlighetssorg er en smerte så stor og så brutal at det er uvirkelig å tenke på at man skal kunne overleve den, og uten den man er glad i. Det er vanvittig vondt å miste noen.

:(

*trøste*

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...