Røking av hasj når man har barn

[AnonymBruker]

Hei! Jeg er veldig frustert for tiden. Jeg og samboeren min røykte en del hasj før. da jeg ble gravid sluttet jeg med en gang. Han sa han skulle slutte før barnet ble født og det gjorde han. Etter noen måneder tok jeg han i å røyke og det hadde han gjort 1-2 måneder bak min rykk, noe jeg tok veldig tungt. Han sa han skulle slutte og har sakt det mange ganger uten å gjort det. Nå er gutten vårs 8 måneder. Dette er en livstil jeg ikke vil leve i lenger men jeg vil heller ikke gå fra samboeren min. Det ingenting jeg vil mer enn at barnet mitt skal vokse opp med begge foreldrene og jeg klarer ikke tanken på at jeg kansje ikke får ferie en jul med han. Men nå begynnerj eg å tvile på hva som egentligt er det beste. Jeg ser at han blir påvirket av det med hukommelse og han viker veldig fraværende til tider. Jeg snakker til han å han får ikke med seg noen ting. Når han ikke har det er han sur og stresser hele dagen med å få tak i. Jeg føler meg en del alene med barnet. Samboeren min sitter oppe på pc og spiller til langt på nettene og røyker hver dag. Jeg forstår det på noen måter. Jeg vet han sliter en del psykiisk pga ting fra barndommen men alikevell syns jeg ikke der er en grunn til å røyke. Jeg har selv slitt mye før men ting har blirr så mye bedre etter jeg fikk barn og sluttet med rus og nå vil jeg bare ut av dette mijøet. Jeg sa til han for noen uker siden at jeg vet 100 prosent sikker at jeg ikke kommer til å røyke igjen om jeg ikke har de i nærheten men når det er så nærme som nå så vet jeg ikke og for noen dager siden røykte jeg.. og da gadde jeg holdt meg i 1.6 år. Angrer som bare det og vil ikke det skal skje igjen. Men jeg føler han tenker ja nå er jeg vertfall ikke alene om det for han tilbyr meg hver dag etter det og jeg må si jeg sliter litt med å si nei men jeg velger såklart barnet mitt fremfor det. Jeg har bedt han mange ganger om å slutte men det skjer ikke. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre er så redd for jeg bare kommer til å sitter her å vnte på forandring uten at noe skjer så går jeg etter flerne år, da vil jeg heller gå nå mens mini er liten. Men jeg vil jo heller ikke gå pga av dette. Samtidig er jeg veldig i tvil. Før ville jeg ikke leve et A4 i det hele tatt men np lengter jeg som aldri før til å få en skikkelig rutine men dette er ikke lett med en samboeren som lever sitt eget liv. Jeg er våken med gutten vårs en hel arbeidsdag mens han sover og det er mye husarbeid vi har 4 katter, å minien kver sitt. Jeg har ikke kunnet sove et par timer ekstra en morning siden gutter vårs ble født og samboeren min har vært hjemme hver dag. Jeg legger han også hver kveld og står egentligt for det meste. Jeg føler kansje dette hadde forandre seg litt om han hadde sluttet å røyke og spille da jeg vet hvordan det er å være inne det selv. Hva er deres holdting til hasj når man har barn? Hva ville dere gjort?

Anonym poster: 6b5b9864c8e1a8402aa0f15bdfc32602

Anonym poster: 6b5b9864c8e1a8402aa0f15bdfc32602

[kisskissbangbang]

Big,fat nono. Jeg hadde tatt med meg barnet mitt og kommet neg derfra,og gått hardt inn for null samvær alene med far før han var rusfri og og kunne vise til hyppige, reine urinprøver.

Hardt mot hardt.

Endret 23. august 2012 av kisskissbangbang

[Smørblomst82]

Helt enig med kisskissbangbang! Nå har jeg aldri vært i et slikt miljø, men man må sette barnet sitt forran alt annet. Han virker ikke som en gutt du bør omgås nå og han er jo alt annet enn støttende.

Pakk tingene dine og start på nytt!

[Gjest Magdalene]

Narkotika og barn hører absolutt ikke sammen, så jeg hadde kjørt hardt mot hardt.

Endret 23. august 2012 av Magdalene

[AnonymBruker]

Det er det som er farlig, når man ikke vil gå i fra partneren sin som har slike problemer. Stikk av med beskjed om at han ikke får være en del av dere to før han har kuttet ut tullet sitt. Pc-spill og hasjrøyking er så LAVMÅL, da spesielt når man er voksen og har fått barn. Ta tak, dette går virkelig IKKE! For et dårlig forbilde, jeg blir helt sjokkert. Man bør ikke få barn med slike mennesker. Har han jobb? Han bør oppsøke hjelp, hvis han har psykiske problemer.

Anonym poster: de928564eba4e0179b8a79d2dd47cbf7

[Gjest Bud]

Å røyke hasj når man har barn gjør man ikke.

Å røyke hasj generelt gjør man heller ikke.

[Malum]

Han greier nok ikke helt å se sine egne problemer. Endelig godt at du gjør det. Bare det at han tilbyr deg nå, når du har snudd ryggen til det, dere har et barn, osv...det sier så mye om ham og hvor han befinner seg.

Hvis han sliter psykisk er hasj det siste han trenger. Har du foreslått for ham at han søker hjelp, f.eks hos dps? Hvis han ikke ser problemet, og heller ikke er villig til å ta tak i sin egen situasjon, så synes jeg absolutt du bør gå, for barnets skyld, og ikke minst for din egen.

[Gjest Gjest]

Nå har jeg alltid ment det er bedre å røyke hasj enn å drikke alkohol.

Men

Hasjrøyking hver dag, er uansett uakseptabelt. Dette viser at man ikke har et rolig og avslappet forhold til rusmiddler. Har han psykiske problemer, så vil alle rusmiddler forværre tilstanden.

Spilling i seg selv, har også ødelagt en del forhold. Så på en måter så er det dobbelt opp for deg. Jeg selv har alltid hvært en spillehore. Hore i den forstand at jeg nærmest hadde solgt livet mitt til det. Nå i dag så spiller jeg som oftest en uke i strekk, og da har jeg ca 3 uker der jeg gjør allt anet. Denne uken har blitt min måte å lade opp på. Jeg tror alle trenger litt tid til seg selv og det gjør du også.

Jeg har absolutt ingen tro på at du kan si til din kjæreste, at han får bare pent nødt til gjøre som du sier. Jeg har derrimot en sterk tro på det å inngå komromisser. Han trenger kanskje ikke å kutte ut hasjen helt, men modrere seg kraftig. Hvis han skal fortsette spillingen, så skal du ha minst like mye tid for deg selv, slik at dere kan bytte på ansvaret. Jeg kommer bare med et eksempel, men du kan prøve ut dine egene vinklinger. Hvis ikke dette fungerer, så kan du i det minste trøste deg med at du har prøvd alt

[Miss hønemor]

Hei. Synes ikke dette høres ok ut i det hele tatt. Hadde ikke orket. Dere skal jo være sammen om å ha barn. Du er joikke akkurat hushjelp og nanny? Du får gi ett ultimatum deg og ungen eller røykingen. En ting er det jo å røyke en gang i blant kontra dette her. Nei du får ta til fornuft og stille ultimatum , velger han seg selv og røyking sier det jo alt egentlig:( om han er villig til noen form for terapi kan det jo stilles annerledes.håper det ordner seg. Er IKKE for noen form for stoff.. Lykke til..

[mlilja]

Enig med de fleste her. Det er ikke greit!

[Vendelins]

Vanskelig situasjon du er i der. Det er ikke lett å skulle gå fra kjæresten sin, ei heller sette hardt mot hardt.

Var jeg deg, så ville jeg kanskje vurdert å flytte for meg selv. Si til kjæresten at dere fremdeles kan være sammen, men at dere må bo hver for dere, da du ikke lengre ønsker å ha barnet oppi hasj`en.

Om du trenger flere begrunnelser, så begrunn med at du er redd for at barnevernet skal komme inn i bildet. Det kan i alle tilfelle bli en realitet også, all den tid han røyker så mye som du sier.

Lykke lykke til med valget.

[kisskissbangbang]

Og når det jo er sånn at du også har røkt den siste tiden, og faktisk også blir presset av ham til å røyke mer, da må du altså virkelig komme deg bort. La barnet ditt på sjansen til å ha én fungerende, rusfri forelder!

Så ja, det er vanskelig å gå fra kjæresten sin. Men du har et barn du skal ta vare på, det barnet må bli satt høyere enn din eventuelle kjærlighetssorg.

Endret 23. august 2012 av kisskissbangbang

[Gjest Filleproletiet]

Personlig er jeg for legalisering av hasj, og mener ikke det er spesielt farlig. Det er først og fremst typen din som har et jævla stort holdningsproblem.

Men når det er sagt. Hasj er desverre ulovlig, og når man har barn så får man holde seg for god til å holde på med ting som er ulovlige. I min verden er det helt uaktuelt å røyke hasj når man har fått barn. Ikke hasjen i seg selv jeg mener er så farlig å gjøre en gang i blandt hvis man har barn, men det faktum at et er ulovlig. Skulle noe skje og du har røyket hasj, eller du blir tatt med hasj e.l så ender du ikke bare opp med å kanskje bli fratatt ungen, du ender nok opp med å aldri kunne tilgi deg selv.

Dessuten..hvem røyker vel hasj rundt en nyfødt baby? Akuratt DET mener jeg er totalt uansvarlig. Jeg vet selv hvor mye jeg pleide å surre da jeg var høy. Glemte det meste, tiden gikk fra meg, osv. En unge krever oppmerksomhet og årvåkenhet 24/7.

Jeg mener typen din har sviktet deg grovt. Dere hadde avtalt at det var over og ut med hasjen da dere fikk unge. Han løy for deg og gjorde det i skjul, og nå gidder han ikke ta noe ansvar for ungen? Hadde følt meg sviktet til de grader. Synes du det hadde vært noe særlig dersom typen din satt og pimpa whiskey til han ble drita hver eneste kveld? Synes egentlig ikke rus og små barn hører sammen i det hele tatt. Greit nok, man skal ikke bli hysterisk, og et glass vin til maten går vel fint, men man SKULLE tro at man fikk ANDRE prioriteringer enn rus når man fikk et barn, eller hva?

[AnonymBruker]

Jeg røyker hasj hver dag av medisinske grunner. Jeg har slitt med vinterdepresjoner og ADD hele mitt voksne liv og dette er det mest effektive middelet jeg har funnet mot de tildels svært alvorlige depresjonene jeg opplever hver vinter. Alternativet ville vært antideprissiva og evt ritalin, begge har flere og alvorligere bivirkninger enn cannabis.

Det jeg har observert i mine over 20 år med hasjrøyking er at det er de som prøver å døyve vonde følelser, traumer osv, som får problemer ift rusbruk. Det er en veldig tynn linje mellom medisinsk bruk, kosebruk og misbruk. Det som ringer alarmklokker hos meg er det at det ikke ser ut til å bedre hans situasjon, sannsynligvis røyker han også mer enn han burde. Definisjonen på rusmisbruk er nettop at rusbruken kommer i veien for ting du ellers ville prioritert. At han deltar mindre og bruker mye av tiden på spilling og stressing etter hasj viser jo at dette er et problem. Du må få han til å se at dette går ut over andre ting han burde prioritere, blandt annet barnet. Han kan ikke gjemme seg bak en "diagnose" når "medisinen" ikke gjør han bedre.

Det er fullt mulig å bruke hasj på en ansvarlig måte, men her bruker han det til å rømme fra problemer. Jeg var en "1 joint i året" type i mange år etter at jeg ble sammen med dama, rett og slett fordi hun krevde det, og slike offer gjør man for den man er glad i hvis det er veldig viktig for dem. Nå er barna voksne og jeg kan desverre ikke ofre livskvaliteten min for henne lengre, jeg er en mye bedre person medisinert enn umedisinert.

Nå har jeg mitt femte år uten vinterdepresjon, tankekjør, selvmordstanker og sosialangst

Utfordre han på om dette gjør han til et bedre menneske eller ikke. Det er det spørsmålet han må besvare ovenfor seg selv og deg. En fyr som ikke tar ansvar kan du bare hive på dør. Da er det bedre å være alene.

Anonym poster: d09b1a423126d27a80d0c4af9554ec09

[AnonymBruker]

Hvis han lover gull og grønne skoger, så krever du naturligvis månedlige urintester av han et år. Du kan velge selv om du vil gjennomføre alle, men trusselen bør hvertfall være der. Om han klarer å holde seg i skinnet såpass så burde du kunne unna han en joint i ny og ne senere.

At det er ulovlig er et stort problem, for han må handle av "kjenninger av politiet" og kan lett avsløres ved tilfeldighet, og da kan man få problemer ift barnevernet. De fleste voksne løser dette gjennom private, sikre kontakter. Om han handler i et miljø der alle kjenner alle, rammes han lett av den mest alvorlige bivirkning ved hasjbruk, nemlig kriminaliseringen. SMS er fortsatt det de fleste blir avslørt på.

Jeg mener selvfølgelig at cannabis burde være lovlig siden det er mye mindre farlig enn alkohol, men når man velger å bryte en lov man synes er feil så må man også kunne møte konsekvensene med hevet hode. I dette galskapens land kan man faktisk bli stemplet som en dårlig forelder kun pga hasj.

Anonym poster: d09b1a423126d27a80d0c4af9554ec09

[hei1999]

Jeg røyker hasj hver dag av medisinske grunner. Jeg har slitt med vinterdepresjoner og ADD hele mitt voksne liv og dette er det mest effektive middelet jeg har funnet mot de tildels svært alvorlige depresjonene jeg opplever hver vinter. Alternativet ville vært antideprissiva og evt ritalin, begge har flere og alvorligere bivirkninger enn cannabis.

Det jeg har observert i mine over 20 år med hasjrøyking er at det er de som prøver å døyve vonde følelser, traumer osv, som får problemer ift rusbruk. Det er en veldig tynn linje mellom medisinsk bruk, kosebruk og misbruk. Det som ringer alarmklokker hos meg er det at det ikke ser ut til å bedre hans situasjon, sannsynligvis røyker han også mer enn han burde. Definisjonen på rusmisbruk er nettop at rusbruken kommer i veien for ting du ellers ville prioritert. At han deltar mindre og bruker mye av tiden på spilling og stressing etter hasj viser jo at dette er et problem. Du må få han til å se at dette går ut over andre ting han burde prioritere, blandt annet barnet. Han kan ikke gjemme seg bak en "diagnose" når "medisinen" ikke gjør han bedre.

Det er fullt mulig å bruke hasj på en ansvarlig måte, men her bruker han det til å rømme fra problemer. Jeg var en "1 joint i året" type i mange år etter at jeg ble sammen med dama, rett og slett fordi hun krevde det, og slike offer gjør man for den man er glad i hvis det er veldig viktig for dem. Nå er barna voksne og jeg kan desverre ikke ofre livskvaliteten min for henne lengre, jeg er en mye bedre person medisinert enn umedisinert.

Nå har jeg mitt femte år uten vinterdepresjon, tankekjør, selvmordstanker og sosialangst

Utfordre han på om dette gjør han til et bedre menneske eller ikke. Det er det spørsmålet han må besvare ovenfor seg selv og deg. En fyr som ikke tar ansvar kan du bare hive på dør. Da er det bedre å være alene.

Anonym poster: d09b1a423126d27a80d0c4af9554ec09

Hvis han lover gull og grønne skoger, så krever du naturligvis månedlige urintester av han et år. Du kan velge selv om du vil gjennomføre alle, men trusselen bør hvertfall være der. Om han klarer å holde seg i skinnet såpass så burde du kunne unna han en joint i ny og ne senere.

At det er ulovlig er et stort problem, for han må handle av "kjenninger av politiet" og kan lett avsløres ved tilfeldighet, og da kan man få problemer ift barnevernet. De fleste voksne løser dette gjennom private, sikre kontakter. Om han handler i et miljø der alle kjenner alle, rammes han lett av den mest alvorlige bivirkning ved hasjbruk, nemlig kriminaliseringen. SMS er fortsatt det de fleste blir avslørt på.

Jeg mener selvfølgelig at cannabis burde være lovlig siden det er mye mindre farlig enn alkohol, men når man velger å bryte en lov man synes er feil så må man også kunne møte konsekvensene med hevet hode. I dette galskapens land kan man faktisk bli stemplet som en dårlig forelder kun pga hasj.

Anonym poster: d09b1a423126d27a80d0c4af9554ec09

Takk for svar! Tror det er litt det som holder meg tilbake at jeg ikke selv har helt nulltolleranse for hasj, men jeg synes det blir helt feil å bruke det hver dag og ivertfall når man har fått et barn og vil ikke at sønnen min skal vokse opp med dette. Jeg tror og vet nesten at han kommer til å bli påvirket av det på en måte uansett. Som med at du blir trøtt og morgenfjern, dårlighukommelse osv. Jeg har sakt til han at det gjør meg ikke så mye om han gjør det en sjelden gang så lenge det ikke går utover de valige hverdagslivet men jeg tror vi har et veldig forskjelligt syn på hva som er en sjelden gang og jeg føler det går utover det valige livet. Han påstår og sier han ikke røyker mye men det er jo hver dag og han har alltid liggende. Jeg vil si det er ca 300-500kr i uka som går til dette og da er det litt. Vi har egentligt snakket om dette mange ganger og jeg har sakt hva jeg mener og tenker rundt det. Det som skremmer mg er at vi er jo faktisk inni barneværnet men han sier at de ikke kan kvere urinprøve de alene, men uansett om dette hadde vært lovligt eller ikke tror jeg ikke jeg hadde aksepert en bruk i så stror grad som det er nå uansett. Syns bare det er så vanskeligt for han er egentligt en veldig grei og bra person. Han må bare komme seg ut av dette..

[Gjest HunterLady]

Jeg hadde pakket sakene mine og dradd. Dere kan risikere å miste barnet dersom dere holder på slik, og da får du ikke feire en eneste jul med han! Unnskyld meg, men dette er bare så uakseptabelt at jeg finner ikke ord. Jeg håper virkelig at du aldri lar han være alene med barnet når han er høy. Og når du allerede er alene med barnet, så kan du like greit være alene. Skjønner?

Jeg tror jeg har sagt noe lignende før, men noe av det farligste med hasj er ikke bare hasjen i seg selv, men miljøet man er i når man regelmessig bruker dette stoffet. Regner med at dere kjenner til flere stoffmisbrukere og andre brukere som ikke bare røyker hasj. Dette miljøet er ikke noe et barn skal måtte være utsatt for.

[AnonymBruker]

Oj, oj. Dere er allerede inne i barnevernets system, og han er likevel såpass likegyldig?? han har helt tydelig ikke plass for/er moden nok til et barn i livet sitt. Han greier på inegn måte å gjøre de rette prioriteringene, det vet nok du også innerst inne. Dette kan gå sterkt ut over deg, ved at du selv glir inn i miljøet/hyppig bruk igjen, dere mister barnet, osv. Ikke la dette skje.

Det valget du må ta nå er antagelig det viktigste valget du skal gjøre i livet ditt, og du tar det ikke bare for deg selv, men også for barnet. Velg samboeren din bort. Han drar deg bare med ned, og dit vil du ikke.

Anonym poster: 358aaf8e5294b7ef87a22fed47eb8d30

[hei1999]

Jeg hadde pakket sakene mine og dradd. Dere kan risikere å miste barnet dersom dere holder på slik, og da får du ikke feire en eneste jul med han! Unnskyld meg, men dette er bare så uakseptabelt at jeg finner ikke ord. Jeg håper virkelig at du aldri lar han være alene med barnet når han er høy. Og når du allerede er alene med barnet, så kan du like greit være alene. Skjønner?

Jeg tror jeg har sagt noe lignende før, men noe av det farligste med hasj er ikke bare hasjen i seg selv, men miljøet man er i når man regelmessig bruker dette stoffet. Regner med at dere kjenner til flere stoffmisbrukere og andre brukere som ikke bare røyker hasj. Dette miljøet er ikke noe et barn skal måtte være utsatt for.

Ja det er litt sånn jeg har tenkt. Jeg vet jo egentligt hva jeg må gjøre og har vist det en stund. Er bare veldig vanskeligt og ta det stege. Vil ikke såre han, men han burde jo forstå hvorfor jeg gjør det isåfall. Vi har snakket om det mange ganger før men jeg har ikke vært så veldig bestemt og komt med ulimatum ennå så kansje det er det jeg må gjøre for at han skal forstå det. Så får han bare velge hva som er viktigt for ham. Av og til så kommer jeg inn på tanken om det bare er jeg som krever for mye. Selv om jeg egentligt ikke synes jeg gjør det. Å forvente at han slutter syns jeg at jeg burde få låv til å forvente når vi har barn å situasjonen er som den er og jeg også har blitt påvirket av det igjen etter 1.6 år. Det vet jeg at jeg aldri hadde gjort hadde det ikke vært så nærme. Jeg savner det ikke. Ivertfall ikke den livstilen og tilværelsen man blir men av og til tenker jeg jo på det og da når jeg blir tilbydt å det er så næme så klarer jeg ikke alltid å motså. Han sier av og til til meg at jeg skal få låv å røyke av og til. Da blir jeg så irritert fordi jeg vil ikke røyke noe i det hele tatt. Han prøver nok å være snill, ikke vet jeg men det er vanskeligt. Er veldig glad i han og vil han bare det beste. Det har bare skjedd den gangen men bare det er for mye og viser at det ikke kan forsette. Det er ikke slik jeg vil fremtiden vårs skal vær. Jeg var ganske lik han før og ville ikke slutte å røyke og ville ikke taimot behandling men da jeg ble gravid forandret jeg det og sluttet og jeg har det MYE bedre nå. Syns han burde stå litt mer til ansvar han er trosalt en voksen mann som har blitt far. Vi har 16års aldersforskjell mellom oss. Jeg er 21 og han 37. Så jeg syns han burde komme seg ut av den unkarstilværelsen snart. Jeg skal snakke med han når han våker å håper vi blir enige om hva som er det rette..

[Gjest HunterLady]

Ja det er litt sånn jeg har tenkt. Jeg vet jo egentligt hva jeg må gjøre og har vist det en stund. Er bare veldig vanskeligt og ta det stege. Vil ikke såre han, men han burde jo forstå hvorfor jeg gjør det isåfall. Vi har snakket om det mange ganger før men jeg har ikke vært så veldig bestemt og komt med ulimatum ennå så kansje det er det jeg må gjøre for at han skal forstå det. Så får han bare velge hva som er viktigt for ham. Av og til så kommer jeg inn på tanken om det bare er jeg som krever for mye. Selv om jeg egentligt ikke synes jeg gjør det. Å forvente at han slutter syns jeg at jeg burde få låv til å forvente når vi har barn å situasjonen er som den er og jeg også har blitt påvirket av det igjen etter 1.6 år. Det vet jeg at jeg aldri hadde gjort hadde det ikke vært så nærme. Jeg savner det ikke. Ivertfall ikke den livstilen og tilværelsen man blir men av og til tenker jeg jo på det og da når jeg blir tilbydt å det er så næme så klarer jeg ikke alltid å motså. Han sier av og til til meg at jeg skal få låv å røyke av og til. Da blir jeg så irritert fordi jeg vil ikke røyke noe i det hele tatt. Han prøver nok å være snill, ikke vet jeg men det er vanskeligt. Er veldig glad i han og vil han bare det beste. Det har bare skjedd den gangen men bare det er for mye og viser at det ikke kan forsette. Det er ikke slik jeg vil fremtiden vårs skal vær. Jeg var ganske lik han før og ville ikke slutte å røyke og ville ikke taimot behandling men da jeg ble gravid forandret jeg det og sluttet og jeg har det MYE bedre nå. Syns han burde stå litt mer til ansvar han er trosalt en voksen mann som har blitt far. Vi har 16års aldersforskjell mellom oss. Jeg er 21 og han 37. Så jeg syns han burde komme seg ut av den unkarstilværelsen snart. Jeg skal snakke med han når han våker å håper vi blir enige om hva som er det rette..

Jeg tror kanskje også at grunnen til at du ikke har stilt dette ultimatumet ennå er fordi du kanskje er redd for at han faktisk skal velge hasjen framfor deg og barnet?

Jeg håper at han tar til fornuft, men magefølelsen forteller meg at det ikke virker slik. Jeg håper for din del at du er sterk nok til tenke fornuftig, og ikke følelsesmessig her. Jeg håper også at du har et annet nettverk (familie og gode venner) som du kan støtte deg til. Det er ikke lett å ha barn, i sær ikke hvis man blir alene om det, og da er det veldig greit å ha et sunt nettverk rundt seg som kan avlaste, støtte og veilede deg.

Lykke til med snakken. La han forstå alvoret!

Klem til deg.