Vinglende mann...

[Gjest Frustrert...]

Har truffet en fyr som jeg liker veldig godt. Vi har bare truffet hverandre tre ganger, men har hatt mye kontakt på sms, der vi har flørta masse. De gangene vi har truffet hverandre har det derimot ikke vært noe særlig flørting (jeg er for sjenert til å ta initiativ, og han har heller ikke tatt initiativ til det).

Men så, plutselig, er han blitt nærmest helt uinteressert. Jeg skulle være med ham (og mange av vennene hans) en kveld, og det virka som det var ett fett for ham om jeg var der eller ikke, og han prata nesten ikke med meg hele kvelden (prata mer med vennene sine). Kvelden endte med at jeg fikk en klem (han tok initiativet til det), men etterpå har jeg nesten ikke hørt noe mer fra ham. Har fått et par meldinger, men det er alt. Ikke mer flørtemeldinger eller noe sånn.

Har han bare mista interessen for meg, og tør ikke si det til meg? Eller er han usikker på meg? Må si jeg er både forvirret og frustrert!

Noen som har noen gode råd å komme med?

[Gjest baby-E]

Har han bare mista interessen for meg, og tør ikke si det til meg? Eller er han usikker på meg? Må si jeg er både forvirret og frustrert!

Noen som har noen gode råd å komme med?

si det...kan du ikke bare ta mot til deg å spørre han....så slipper du å gå rundt og lure...!?!

[Gjest salma]

Har du tenkt over at han kan gå og lure på det samme? Hvis du er like sjenert, tok like lite initiativ til å prate med ham den kvelden, og HAN tok initiativ til den ene klemmen, da har han gjort lite men likevel mer enn deg.

En idé å ta initiativ selv, kanskje?

[Gjest Øhhh]

Kan er ikke interessert i deg, sånn er det bare enkelte ganger.

Behald stoltheten din og gå videre:)

[Nabodama]

Kan hende du tok for lite initiativ, var for sjenert, og derfor virket kjedelig? Han fikk vel liksom ikke den spenningen en flørt gir, og syntes det døde ut?

Ikke så greit når han heller ikke flørter da. Var det kjemi mellom dere når dere møttes, eller var det mye taushet og lite å snakke om?

[Gjest Frustrert...]

De gangene vi har møttes alene, har vi prata masse hele tida, men bare om hverdagslige ting. Men vi har jo spøkt og ledd masse.

Det har vel mest vært han som har tatt initiativ til å sende meldinger til meg, men jeg har sendt til ham først flere ganger også. Men nå har han slutta å sende så ofte, og jeg vil ikke mase. Før hadde vi kontakt nesten hver dag (på sms).

Snakka med ham på msn, og da sa han at det var bare å komme på besøk. Jeg sa at jeg kom hvis jeg ble invitert. Men ble jeg det? NEI! :-(

Jeg tolker vel egentlig oppførselen hans som at han ikke er interessert, men det hadde vært så greit å vite det helt sikkert. Men jeg er ikke helt typen til å spørre rett ut.

Æsj, hvorfor skal menn være så vanskelige?!? :-?

[blåveis]

Snakka med ham på msn, og da sa han at det var bare å komme på besøk. Jeg sa at jeg kom hvis jeg ble invitert. Men ble jeg det? NEI! :-(

kanskje han oppfattet det at "det er bare å komme på besøk" som en invitasjon.. og når du svarte at du kom hvis du ble invitert, så tenkte han at du kom.. og så kom du ikke.. da kan det hende at han er litt nå.. ??

bare en tanke

[Gjest Frustrert...]

Blåveis: ang. det med besøk, så var det i går jeg snakka med ham, og han mente ikke at jeg skulle komme i går (han hadde planer). Han mente nok mer generelt, men jeg fikk følelsen av at han mente det på en vennskaplig måte.

Dessuten så bor han et stykke unna meg, så det må liksom avtales om jeg skal komme en tur. Da jeg sa at jeg måtte jo inviteres først, så jeg var sikker på at han var hjemme, sa han at jeg det var jo bare å si fra før jeg kom... Æsj! Er det så vanskelig å invitere meg da? Men han hadde vel gjort det hvis han hadde hatt lyst? Så jeg tolker det som at det er det samme for ham om jeg kommer eller ikke.

[Ronja]

Jeg tolker det som om han har invitert deg jeg... Han har jo sagt fra at det er bare å gi beskjed så er du velkommen!

Kan vel hende at han venter på at du skal si: Passer det at jeg kommer på fredag da?

..og så sitter du og venter på at han skal si det samme.

Ikke lett å være to sjenerte som liker hverandre! Ta sjansen så får du i hvert fall vite!

[blåveis]

er enig med Ronja..

dersom jeg hadde sagt at "det er bare å komme på besøk", så hadde jeg følt at du var invitert.. og ventet på at du skulle si når du ville komme..

[Gjest Frustrert...]

Tusen takk for svar!

Jeg vet jo egentlig hva jeg bør gjøre: ta mot til meg og spørre. Men så er det dette med stoltheten da. Hvis han ikke liker meg. Jeg er rett og slett litt for pysete, er så redd for å få et nei. Og så tenker jeg at siden han ikke tar initiativ til noe lenger, så er det et hint om at han ikke er interessert. Og da føler jeg meg så dum hvis det faktisk er et hint og jeg ikke tar det! Og så er jeg redd for å være masete.

Men igjen: tusen takk for oppmuntringene! Må vel bare bygge opp motet mitt...

[Gjest Lizbet ii]

Jeg droppet en fyr før vi rakk i det hele tatt å få igang noe nettopp fordi han var så utrolig sjenert. Jeg taklet det rett og slett ikke. Og jeg har virkelig ikke problemer med å prate med mennesker!

Så hvordan dere har det kan jeg bare forestille meg. Har stort sett hevdet at vil du ha noe så går du for det. Du har ikke noe å tape!!Du kan tross alt ikke miste noe du ikke har!

Ta et initiativ og ikke gi deg så lett! Sambo ble min kjærste på fire uker på den måten....

[Laina]

Jeg droppet en fyr før vi rakk i det hele tatt å få igang noe nettopp fordi han var så utrolig sjenert. Jeg taklet det rett og slett ikke. Og jeg har virkelig ikke problemer med å prate med mennesker!

Så hvordan dere har det kan jeg bare forestille meg. Har stort sett hevdet at vil du ha noe så går du for det. Du har ikke noe å tape!!Du kan tross alt ikke miste noe du ikke har!

Ta et initiativ og ikke gi deg så lett! Sambo ble min kjærste på fire uker på den måten....

Joda, jeg er stort sett enig med deg. MEN stoltheten kan være hard å svelge... Og det er en del følelser man kan "miste" om det ikke går slik man ønsker. Selvfølelsen f.eks. Sjenerthet er noe som må jobbes med, for å klare å overvinne den. Og jeg tror det kan ha en sammenheng med ens egen selvsikkerhet. Har man ikke troen på seg selv, vil et avslag være ganske hardt å takle...

[Gjest Frustrert...]

Det er bare det at jeg tror ikke han er så sjenert. Kanskje litt usikker på meg, men ikke så sjenert at det ville hindra ham fra å ta noe initiativ. Så jeg må nok bare innse at han ikke er interessert og at det ikke blir noe...

[Saga]

Nei, det må du ikke. Det der var en dum unnskyldning. Du må spørre ham. Det verste som kan skje er at han sier at han ikke er interessert, og du dør ikke og det er ikke verdens ende

Livet består av motgang og oppgang, men også hva du får det til å bli.

[Gjest Frustrert...]

Takker igjen for alle svar!

Får vel prøve å finne ut av hva han vil. Men hvordan skal jeg spørre om det? Jeg er ikke typen til å bare spørre rett ut liksom? Noen tips om hvordan jeg kan gjøre det?

Og en annen ting jeg har litt problemer med å tolke/forstå: forrige fredag fikk jeg melding der han spurte om jeg hadde planer for helga. Jeg svarte at det hadde jeg ikke, og forventa jo da at han skulle spørre om jeg ville finne på noe med ham. Men neida, jeg hørte ikke noe mer fra ham (bortsett fra ei vitsemelding dagen etterpå). Hva i all verden skulle det bety??? :-?

[Saga]

Nå skriver du en melding til ham (iom at det er lettere enn ansikt til ansikt og da er det ikke noe å gjøre med det etterpå og ingenting å grue seg til) og spør om han har planer den her uka, for du kunne tenke deg å gå på kino en kveld eller noe og du får ingen med deg og du vil jo se den filmen.. Finn en film som vises mer enn èn gang. Om han ikke har tid noen av dagene så har du iallfall svaret ditt, men jeg tviler på at han sier nei. 8)